Author Archives: Bjarne Nærum

About Bjarne Nærum

Rådgiver e-læring ved USN eDU (enhet for Digitalisering og Utdanningskvalitet, tidligere TLC)

Vellykka overgang til Canvas

Kristian Joakim Ludvigsen, som er prosjektleder for implementeringen av Canvas ved Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN).

Kristian Joakim Ludvigsen er prosjektleder for innføringen av Canvas ved HSN.

HSN og UiB er blant de første av mer enn 20 universiteter og høgskoler som nå innfører Canvas som ny digital læringsplattform (eller Learning Management System, LMS).

Norgesuniversitetet har i to artikler sett nærmere på hvordan Høgskolen i Sørøst-Norge og Universitetet i Bergen har jobbet med å innføre Canvas, og våre erfaringer sålangt med den nye læringsplattformen.

I den første av de to artiklene under møter vi Kristian Joakim Ludvigsen, som er prosjektleder for implementeringen av Canvas ved Høgskolen i Sørøst-Norge:

Se også:

Video på SIM-senteret

Gjestebloggere: Inger Åse Reierson og Anne Hvidsten ved sykepleierutdanningen i HSN, Porsgrunn

Gjestebloggere: Inger Åse Reierson og Anne Hvidsten ved sykepleierutdanningen i Porsgrunn (HSN)

Simuleringssenteret i Porsgrunn, eller SIM-senteret (SIM), er en viktig arena for innlæring av praktiske ferdigheter i sykepleie. Dette er en populær arena og studentene er positivt innstilt til denne læringen. Positivt innstilte studenter gir oss som er lærere der gode muligheter til å prøve ut ulike læringsmetoder og verktøy for å se hva som gir best læringsutbytte.

De siste årene har vi benyttet video i kombinasjon med demonstrasjon for å se hvilken effekt det har på læring. Og etter som studentkullene eskalerer har vi forsøkt å fjerne oss noe fra demonstrasjonen og la videoene ta mer over. I dette blogginnlegget vil vi starte en refleksjon over denne prosessen, som har vært interessant, litt stressende, lærerik og ikke minst –  artig!

Det ble gitt prosjektmidler via e@HiT (nå TLC)  for å lage filmer – instruksjonsvideoer i forbindelse med læring av praktiske ferdigheter i sykepleie. Denne undervisningen foregår på SIM. Ett av kravene i tildelingen av midlene var erfaringsdeling i ettertid, bl.a. gjennom bidrag til denne bloggen om erfaringer med produksjon og bruk av disse instruksjonsvideoene. Derfor sitter vi nå og skriver og synes det er kjempeartig. Vi leser Audun Farbrot (Forskningskommunikasjon, 2013) som er vår inspirator, og ifølge ham skal vi skrive som vi snakker og det er det vi er i gang med nå.

Hvem er vi? Vi er Inger Åse Reierson og Anne Hvidsten, to medlemmer av to store emnegrupper. Begge med fokus på læring av praktiske ferdigheter i sykepleie. Midlene ble tildelt disse emnegruppene. I SIM har vi alltid demonstrert før igangsetting av ferdigheter. Men tilbakemeldinger fra studenter forteller at detaljer fra en demonstrasjon kan være vanskelig både å se og å huske. Vi må få sagt at vi bruker et kunnskapsbasert prosedyreverktøy – VAR Healthcare. Det vil si at studentene har prosedyrene digitalt tilgjengelig i tillegg til demonstrasjonen.

I SIM bruker vi «Modell for praktisk ferdighetsutøvelse» (last ned pdf) som et læringsverktøy for innlæring av praktiske ferdigheter i sykepleie. Her vektlegger en substans, sekvens, flyt, nøyaktighet, integrasjon og omsorgsfull væremåte. Da blir prosedyren mer enn kun selve håndgrepene. Vi kan si det slik at ferdighetene inngår i en hel og kompleks situasjon. Men det essensielle er å få en kvalitetssikring på substans, sekvens og nøyaktighet, for situasjonen vil jo begrenses i og med at den er simulert. Det til tross ser vi dette som en forberedelse til «det virkelige liv» i praksisfeltet.

Filmene har vi laget i samsvar med VAR, og studentene har mulighet til å hente fram disse. Det betyr at studentenes læring blir kvalitetssikret ved muligheten for å kjøre filmen parallelt med mengdetrening. Under ser vi et eksempel på en slik video:

Evalueringene er generelt positive, og studentene vil ha mer video! En kan tenke at det å se en film kan bli en kopiering av handling, men erfaringer viser at det hjelper studentene til å bli reflekterte og å se nyanser gjennom filmen. Vi tror at dette kan bidra til et skjerpet blikk også i «det virkelige liv». Det som videre er nyttig med film er at den kan stoppes underveis, spoles tilbake og gjentas, noe som den fysiske engangsdemonstrasjonen jo ikke tillater.

Til slutt vi vi nevne at våre to emnegrupper i begynnelsen valgte å produsere stumfilm med eventuelt litt forklarende tekst. Men studentenes tilbakemelding var at de også ønsket å ha med tale – for å forklare gangen i prosedyren og henlede oppmerksomheten mot ulike kjerneområder. Det ble derfor lagt tale (voiceover) på filmene, noe som ble godt mottatt.

Vi har lagt oss på en brukervennlig tilnærming, eller lavterskel måte å produsere film på. Vi tar med Ipaden og setter i gang. Den som har hovedansvar for aktuell ferdighetsundervisning har også hovedoppgave for regissering. Vi har brukt Windows Movie Maker som enkelt redigeringsverktøy og lagt filmene ut til studentene i Fronter via Radix (erstattes nå av Canvas og Mediasite ved HSN). Vi har nå egenproduserte filmer om nesten alle de praktiske ferdighetene.

Det var dette vi hadde i denne omgang.

Anne Hvidsten og Inger Åse Reierson er henholdsvis lektor og førstelektor ved Institutt for sykepleie- og helsevitenskap, HSN

Blogg-besøk: Nytt fra Norgesuniversitetet

nuv_logo_bokmal_pngVisste du at bloggen vår også viser siste nytt fra andre aktuelle blogger i Norge? Nedover på høyre side finner du flere slike, med oppdaterte nyheter og andre saker.

En av de mest aktive bloggene er den som drives av Norgesuniversitetet, eller bare NUV. Fordi vi tror at innholdet på bloggen kan være nyttig for mange, vil vi her trekke den fram og gi en liten oversikt over noen av de siste sakene derfra.

Men først kort om NUV: Gjennom å finansiere utviklingsprosjekter ved universiteter og høgskoler, fremmer Norgesuniversitetet utvikling og bruk av teknologi for læring og fleksibel utdanning. HSN er over mange år tildelt slike midler til en hel rekke prosjekter, noe som har bidratt til vår høgskoles framgang innen e-læring og nettbaserte studier. (Les mer om NUV her)

Noen av de siste sakene på Norgesuniversitetets blogg (se hele bloggen her):

Norgesuniversitetet lyser ut 89,6 mill. til digitalisering av grunnskolelærerutdanning
NUV lyser ut midler til store prosjekt hvor hele grunnskolelærerutdanninger får muligheten til å bygge digital kompetanse i alle ledd.

Digitalisering for utdanningskvalitet – status i norsk høyere utdanning
I en ny rapport oppsummerer Norgesuniversitetets ekspertgruppe for digitalisering, kvalitet og aktiv læring innspillene sentrale utdanningsinstitusjoner har gitt til stortingsmeldingen «Kultur for kvalitet i høyere utdanning».

Ressursbank for korte undervisningsvideoer
Videoforelesning.no er en videobasert ressursbank for planlegging, produksjon og bruk av korte undervisningsvideoer. Tjenesten er utviklet ved Universitetet i Agder.

MOOC i høyere utdanning – historier om pedagogisk utviklingsarbeid
Siden 2013 har NUV gitt støtte til utvikling av elleve norske MOOC-er.
Sju av disse har delt sine erfaringer i en ny artikkelsamling.

Gullgraving i Norgesuniversitetets prosjekter
NUV-støttede prosjekter prøver ut digitale verktøy i undervisningen for å utvikle nye fleksible studietilbud, og for å gi mer aktiv og tilpasset læring. Nå har NUV samlet erfaringene fra tidligere prosjekter i en egen rapport.

Spill-lignende belønning gir økt motivasjon
Et adaptivt læringsverktøy med spill-lignende belønning øker studentenes motivasjon, er erfaringen fra et av NTNU-prosjektene som NUV har vært med på å finansiere.

Søk prosjektmidler for 2018
Norgesuniversitetet lyser ut midler til prosjekter med oppstart i 2018. Midlene går til prosjekter som utvikler aktiv læring, digitale læringsformer for arbeidslivet eller digital vurdering.

MOOC ga bedre utbytte av praksisstudier
Sykepleiestudenter ved Universitetet i Stavanger har testet ut digitale verktøy i praksistudier. Ferdighetsfilmer gjorde studentene tryggere i møte med pasienter.

Lurer du på noe om opphavsrett i undervisning?
Nettstedet delrett.no er lansert i ny drakt og med nye veiledninger. Der får du svar på en rekke spørsmål om bruk og deling av digitale læringsressurser.

Se mer:

Farvel Fronter: Canvas nytt LMS for UH i Norge

HSN og ca. 20 andre universiteter og høgskoler har vært med i UNINETT’s felles anskaffelsesprosess for ny digital læringsplattform – eller Learning Management System, LMS. Kontrakter er nå tildelt tre leverandører, med Canvas som den primært foretrukkede.canvas_logo

Leverandørene som er tildelt kontrakt:

Det er i dag store endringer i LMS-markedet. De tunge aktørene mister markedsandeler til nye leverandører. Ikke minst til Canvas, som har gått fra 13 til 33 prosent av markedet i løpet av det siste året, ifølge Norgesuniversitetet. I Norge har UNINETT stått i spissen for en anbudsrunde for LMS der de fleste UH-institusjonene i Norge har deltatt.

Alle som er med på anbudet velger ikke nødvendigvis Canvas. Det er også de to alternativene (over), og man kan velge andre enn disse igjen om det er klare behov som ikke tilfredsstilles av anbudsrundens vinnere. Men høyst sannsynlig vil mange institusjoner ta i bruk Canvas framover. Dette er et godt valg, og det kan også gi synergier og gjøre det enklere å tilby felles ressurser, opplæringskurs, lage tilpasset programvare, med mer.

Ved HSN har Fronter vært brukt som LMS i over 15 år, men fra høsten 2017 er denne epoken antakelig over. Det blir nå igangsatt et omfattende prosjekt, ledet fra e@USN (TLC fra 1.1.2017), for bytte av LMS. Trolig blir Canvas valgt som nytt LMS, men formell beslutning om dette vil tas innen kort tid.

Vi vil komme med flere innlegg om dette prosjektet og LMS her på bloggen framover.

Les mer:

Årets nettlærer 2016 – fra HSN i år igjen

Petter Kongsgården er kåret til Årets nettlærer 2016. Han underviser i pedagogikk på den nettbaserte lærerutdanningen (GLU 5-10) ved HSN. Det er bransjeorganisasjonen Fleksibel utdanning Norge (FuN) som deler ut den årlige prisen. (Les om fjorårets prisvinner Peer Andersen, også HSN).

Fra juryens begrunnelse:

Petter Kongsgården er Årets nettlærer 2016, her med to representanter fra juryen.

Petter Kongsgården er Årets nettlærer 2016, her med to begeistrede representanter fra juryen.

I begrunnelsen for prisen legges det vekt på Petter Kongsgårdens innovative bruk av teknologi som stimulerer til dybdelæring. Han har en systematisk oppfølging av studentene med hjelp av digitale verktøy. Dette bidrar til god interaksjon studenter imellom, og mellom student og lærer. Han følger det gode pedagogiske prinsippet om å variere. Han utfordrer seg selv som underviser, og han utfordrer og overrasker studentene på stadig nye måter. Dette gir gode resultater. Dessuten, og det er viktig i en tid med store utfordringer i digitalisering av norsk høyere utdanning, Petter deler sine erfaringer med andre, gjennom foredrag og publikasjoner.

Valget falt på nettopp Petter Kongsgården fordi han prøver ut digitale verktøy, vinner erfaringer, går videre og formidler sine erfaringer. Miljøet ved HSN, og i særdeleshet miljøet ved tidligere Høgskolen i Telemark, viser seg å være et sted hvor utprøving og bruk av digitale verktøy stimuleres og støttes sterkt av ledelse og kollegaer.

Teknologi i undervisning, læring og vurdering for læring

petter-k_hsn_web-jpg-3column_page

Petter har småbruk i Tessungdalen (med fibernett)

Petter Kongsgården er ansatt på Notodden som høgskolelektor ved Institutt for pedagogikk, Fakultet for estetikk, folkekultur og lærerutdanning. Her har han lenge vært en av våre ildsjeler for e-læring og nettundervisning. Petter har hovedfag i pedagogikk og er nå i gang med sin doktorgrad. Tidligere var han lærer i ungdomsskolen og i videregående, rektor ved en ungdomsskole, og han har også vært forsker og direktør ved Telemarksforsking Notodden.

Petters forskningsprosjekter knyttet til doktorgraden har dreid seg om bruk av teknologi i undervisning, læring og vurdering for læring, både i grunnskole og videregående opplæring. Hans tema er: «Hvordan vurdering for læring i teknologirike læringsmiljøer kan bidra til endring av vurderingspraksiser og øke elevers medvirkning i egen læringsprosess

Samspill, transparente læringsprosesser og digital didaktikk

På spørsmål om hva som er nettlærerens viktigste oppgaver eller roller, har Petter klare svar:

– Jeg tenker da på følgende to oppgaver: Å legge til rette for et godt samspill mellom studentene og mellom studentene og meg, og å bidra til at studentenes læringsprosesser er transparente. Det vil si at de er synlige, og hvor jeg legger opp til «vurdering for læring» med feedback både som «medstudent-vurdering» og lærervurdering.

- Hva anser du som den største gevinsten med å bruke digitale verktøy i undervisningen?

– Det er muligheten til samspill, samarbeid og deling, uavhengig av tid og sted, at man kan jobbe både synkront og asynkront, og at studentene på den måten blir gode «læringsressurser» for hverandre.

– Jeg kan veilede studentene når de er midt oppe i læringsprosessen, for eksempel jobber når de jobber med en oppgave eller problemstilling, uavhengig av tid og sted. Teknologien skaper disse mulighetene, uavhengig av om det er nettstudenter eller campusstudenter. Det gjør læringsprosessene fleksible. Dette kunne jeg ikke gjort uten bruk av teknologi.

- Hva tror du om utviklingen av nettbaserte utdanningstilbud i framtida?

– Uavhengig av teknologi, fordi den endrer og utvikler seg raskere enn vi liker å tenke på, så er utfordringen for oss som jobber med utdanning å skape en didaktikk som integrerer teknologi og didaktikk – en digital didaktikk. Teknologi bidrar ikke til læring i seg selv. Det er bare verktøy.

– Skal vi som jobber med utdanning «overleve» som utdannere, må vi skape troverdighet for at våre institusjoner er viktige institusjoner for læring. Da tenker jeg at vi må skape en digital didaktikk som bl.a. tar opp i seg det jeg snakker om på de to foregående spørsmålene.

Takketale på årskonferansen

Takketale

Prisen for Årets nettlærer ble delt ut i Oslo tirsdag kveld, på FuN’s årlige konferanse (se FuNKon16 i samarbeid med BI2020). Tema for årets konferanse var INNOVASJON OG KVALITET – HVA VIRKER?

Petter takket for prisen med å holde en noe innovativ takketale av høy kvalitet. En faglig engasjert tale som nærmest ble et siste foredrag på konferansen. Rett etter Marc Prensky, berømt for begrepet digital natives (vs immigrants, ja hva er DU?).

Noen sitater fra Petters takketale:
Det å ha fokus på «devicer» og «duppeditter» og alt det fancy man kan gjøre og lage med teknologien, er etter mitt syn feil fokus. Som faglærer i pedagogikk, er jeg mer opptatt av synet på læring, måten barn, unge, elever og studenter lærer på, danner kunnskaper og utvikler kompetanse. Det er, slik jeg ser det, en større kritisk suksess-faktor enn hvilken teknologi vi skal bruke, om vi skal klare å skape en utdanning for morgendagens skole.

Det er individet som lærer, men gruppen kan være en sterk ressurs for danning av mening og derved for individets læring. Det å skape interaksjoner og det å bruke gruppen som viktig læringsressurs, ja, det kan gjøres uavhengig av teknologi. Men det å gjøre disse læringsprosessene transparente, slik at jeg som fagperson kan være den støttespilleren som Bruner peker på, ja, det er nærmest umulig uten anvendelse av teknologi. Derfor er teknologi viktig – bruk av teknologi som bidrar til deling, transparens og meningsdanning innen grupper, på tvers av grupper og uavhengig av tid og sted.

Tusen takk til FuN for prisen – og inspirasjon til å jobbe videre med å forbedre meg som nettlærer.

Se også:

Innlegget over bygger på denne nyheten på HSN’s nettsider.

Fra digitale ildsjeler til institusjonens ansvar

2016-11-04_1218Ildsjelenes tid er ikke forbi. Men nå tar HSN som institusjon, gjennom det nye målområdet «HSN Digital», et større og tydeligere ansvar for hvordan det skal arbeides videre med blant annet e-læring og pedagogisk bruk av IKT.

En av konklusjonene etter Norgesuniversitetets nasjonale undersøkelse Digital tilstand 2014, er at mange institusjoner fortsatt legger mye av ansvaret for hvordan det jobbes med digitalisering i utdanning på ildsjeler og engasjerte medarbeidere.

Undersøkelsen viser at digitaliseringens potensial for å fremme læring og kvalitet i utdanningene, styrkes ved at innsats og aktiviteter knyttet til digitalisering systematiseres mer enn til nå.

En konklusjon er at det er behov for tydeligere og mer helhetlig fokus på utdanningsledelse på alle nivåer. Når det gjelder erfaringene til lokale ildsjeler bør disse utvikles og deles slik at lærestedet blir en lærende organisasjon (litt om slike her).

Norgesuniversitetet har hentet inspirasjon fra flere av utdanningsinstitusjonene som jobber systematisk med digitalisering, og har nå laget en sjekkliste til refleksjon og diskusjon.

Last ned sjekklisten her (PDF)

HSN Digital: Nytt målområde med ambisjoner

Ledelsen ved HSN viser stor vilje til å ta tak i utfordringene nevnt over, og jobber nå ambisiøst for økt systematisk innsats innen digitalisering. Styret har pekt ut tre målområder som HSN ønsker inn i den flerårige utviklingsavtalen med departementet. Ett av disse målområdene er «HSN Digital».

HSN Digital skal bidra til et strategisk fokus og helhetlig perspektiv på digitaliseringen. Målområdet er delt inn i 10 underliggende områder hvor det er presisert mål og tiltak:

  • Teknologistøttet læring som bidrar til at HSN imøtekommer samfunnets kompetansebehov.
  • Pedagogisk bruk av IKT og utforskning av bruk av digitale verktøy i undervisning, læring og vurdering for å utvikle nye, relevante og innovative undervisningsformer.
  • Nettbasert etter- og videreutdanning.
  • Digitalisert kommunikasjon og samhandling innenfor den distribuerte organisasjons- og ledelsesmodellen.
  • Digitaliserte administrative arbeidsprosesser innenfor distribuerte administrative tjenester.
  • Digitalisert lederinformasjon, virksomhetsstyring og kvalitetssikring.
  • Digitale møteplasser for å bygge HSN-kulturen.
  • Nyskapende digitale ressurser og redskaper som styrker profesjons- og arbeidslivsorientering.
  • Bruk av digitale kommunikasjonsverktøy for å styrke samarbeidet med nasjonale og internasjonale UH-institusjoner.
  • Digitale verktøy som styrker kommunikasjon og samarbeid med arbeidslivet.

Ildsjelenes tid er ikke forbi, håper vi. Men nå tar institusjonen et større, tydeligere og mer koordinert ansvar for hvordan det skal jobbes videre med blant annet digitalisering i utdanning – her ved HSN.

Se også:

Til inspirasjon? En bukett av pågående prosjekter

Det pågår mange spennende prosjekter knyttet til e-læring og pedagogisk IKT-bruk ved HSN (se flere innlegg om prosjekter her på bloggen).

Blant annet er HSN over mange år tildelt prosjektmidler fra Norgesuniversitetet til en rekke ulike prosjekter, noe som har bidratt til høgskolens framgang innen e-læring og nettbaserte studier. Her finner du oversikt over slike prosjekter:

prosjekter_norgesuniversitetet_2016-600pxNytt hefte om pågående prosjekter

I et nytt hefte fra Norgesuniversitetet (se bilde til høyre, klikk for pdf) presenteres pågående prosjekter i perioden 2014-2016. Håpet er at presentasjonene kan inspirere andre til nyskapende arbeid innen digitale læringsformer, og stimulere til pedagogisk nytenking som understøtter læring og utdanningskvalitet.

Presentasjonene er sammendrag skrevet av prosjektdeltakerne, og redigert av Norgesuniversitetet. 5 av de 5o prosjektene i heftet er HSN-prosjekter:

  • Multimodal læringsressurs i Kunst og håndverk: Fagdidaktikk for aktiv læring
  • Gangen i en barnevernssak – en digital dynamisk læringssti
  • En reise gjennom kroppen – forstå god helse
  • Optiker – første kontakt for bedre syn. Fleksibel etterutdanning for optikere
  • Utdanning for radiografer i tolkning og beskrivelse av røntgenbilder

Prosjekter med interne stimuleringsmidler

De siste årene er også en rekke andre prosjekter tildelt interne prosjektmidler fra e@HiT (nå e@USN). Oversikt over disse tildelingene kan du finne på tidligere nettsider (for e@HiT, på www.hit.no).

Noen av disse prosjektene pågår fortsatt. Det er foreløpig ikke avklart om det igjen vil bli utlyst slike stimuleringsmidler.

Har du f.eks. ideer om et nytt prosjekt, og ønsker råd og tips? Ta gjerne kontakt med oss i e@USN!
Send en e-post til e@usn.no

Digital kompetanseheving: Ledelsen må gå foran

Hanne Schou Røising, leder av PULS, Program for utdanning, læring og studiekvalitet ved Høgskolen i Østfold.

Hanne Schou Røising, leder av PULS, Program for utdanning, læring og studiekvalitet ved HiØ.

Fagansatte i universitets- og høgskolesektoren etterlyser flere strukturerte opplæringstiltak, viser undersøkelsen Digital tilstand 2014. Til tross for at halvparten av de fagansatte ønsker seg obligatoriske kurs, er det frivillige kurs som dominerer i dag.

– Disse har en tendens til å få lav prioritet, sier Hanne Schou Røising i et intervju publisert på Norgesuniversitetets nettsider. Røising er leder for PULS, Program for utdanning, læring og studiekvalitet ved Høgskolen i Østfold (HiØ).

Først når ledelsen kommer på banen får tiltakene knyttet til kompetanseheving i bruk av digitale verktøy ønsket effekt, er erfaringen fra HiØ. Vi i e@HiT har gjort tilsvarende erfaringer ved Høgskolen i Telemark.

Frikjøp av tid til kursing gir resultater

Røising forteller at de blant annet på bakgrunn av de to forrige utgavene av Digital tilstand, utarbeidet et studium i digitale verktøy og medier i fleksibel og nettbasert utdanning ved HiØ. Studiet består av tre emner på til sammen 15 studiepoeng (se studieplan).

– Vi strevde med å få søkere til de to første rundene. Av 450 ansatte hadde vi bare mellom seks og ti kursdeltakere.

Parallelt har ledelsen ved HiØ utarbeidet en ny strategisk plan, hvor fleksibel utdanning utgjør et viktig satsingsområde. For å lykkes med satsingen må kompetanseheving av de ansatte prioriteres.

– Ledelsen er klar på at det skal settes av tid til opplæring. Hver ansatt får avsatt 50 timer per emne til frikjøp, sier Røising.

Hun forteller at de nå ser en økning i antall søkere. Ved tredje gjennomføring høsten 2015, var det ca. 20 deltakere. Til nå har ca. 50 ansatte tatt hele eller deler av studiet.

– Når ledelsen engasjerer seg, gir det resultater. Dette gjelder ikke bare på toppnivå, også dekaner og studieledere bør oppfordre fagansatte til å ta studiet, forklarer Røising, som håper på enda flere deltakere neste gang.

15 studiepoeng er mye tid for en del fagansatte. Derfor jobber PULS ved HiØ også med å tilby andre kompetansehevingstiltak, for eksempel faste verksteder hvor folk kan komme for å få opplæring.

– I tillegg tilbyr vi workshops på avdelingene. Hvis fem stykker melder interesse, kommer vi til avdelingen og kjører intern workshop, forteller Hanne Schou Røising.

Ildsjelene og de andre – frivillig eller obligatorisk opplæring?

Ifølge Digital tilstand har lederne en klar oppfatning av at det er de fagansatte, i praksis ildsjelene, som driver fram teknologibruken. Her er ikke de fagansatte helt enig.

– Ildsjelene har en viktig rolle når det kommer til digitalisering i høyere utdanning. Likevel er altså vår erfaring at ledelsen må på banen for at teknologibruken skal bre om seg. De fagansatte har stor frihet til å utforme jobben sin som de vil. Hvis du kombinerer det med fraværende ledelse kommer vi ingen vei. Dette er en stor utfordring for hele UH-sektoren, mener Røising.

Likevel er hun usikker på om obligatorisk opplæring er løsningen, siden spennet mellom de fagansattes digitale kompetanse er stort.

– Hvordan lager man et obligatorisk tilbud når utgangspunktet er så ulikt? Kanskje må man gjennomføre en kartlegging i forkant, og tilpasse opplæringstilbudet basert på kompetansenivå?

I forbindelse med høgskolens satsing på fleksibel utdanning, har ledelsen også utlyst interne midler til prosjekter knyttet til undervisningsopptak. Til sammen er 11 prosjekter innvilget for studieåret 2015-2016. (Se tilsvarende tildelinger av interne prosjektmidler ved HiT  fra 2012-2015.)

– Når den type stimuleringsmidler utlyses, ser vi at det er stor vilje og interesse hos ansatte for å være med på å videreutvikle bruk av digitale verktøy i undervisning, forteller Røising.

Prosjektene er organisert som et nettverk der erfaringsdeling skal være sentralt. Det vil også arrangeres en fagdag til våren der prosjekterfaringene deles med alle ansatte ved HiØ (ved HiT deles også slike erfaringer bl.a. på denne bloggen). Forhåpentligvis kan det bidra til at enda flere blir interessert. (Mer om de interne prosjektmidlene ved HiØ her.)

Avslutningsvis forteller Hanne Schou Røising at de ved HiØ har tatt tak i flere av anbefalingene fra tidligere utgaver av Digital tilstand i sitt arbeid.

– Forrige utgave var tydelig på at ledelsen må kjenne sin besøkelsestid og få digitalisering inn i strategiplanene. Dette har vært viktige anbefalinger for vår satsing.

Funn fra Digital tilstand:dt_omslagpdf137x210

  • 70 % av de fagansatte mener institusjonen bør ha et systematisk opplegg for å utvikle fagansattes kompetanse i å bruke digitale verktøy, mens 52 % mener fagansatte må få obligatorisk opplæring i å bruke digitale verktøy i fag.
  • 71 % av lederne oppgir at instituttet tilrettelegger for frivillige kurs, mens 38 % av de fagansatte sier de har benyttet seg av slike kurs.
  • 64 % av de fagansatte mener de har mest behov for opplæring tilknyttet pedagogiske muligheter og bruk av digitale verktøy i faglige sammenhenger, og vel halvparten har behov for mer opplæring i teknisk bruk av digitale verktøy og redigering av bilder, lyd eller film.
  • Mens 71 % av lederne mener de fagansatte driver fram teknologibruken, er bare 47 % av de fagansatte enig i dette. Videre mener 61 % av lederne at de fagansatte involveres i behovskartleggingen, mens kun 21 % av de fagansatte er enig i dette.
  • Bruken av digitale læringsformer varierer sterkt mellom norske universiteter og høgskoler. Campusbaserte undervisningsopplegg med høy bruk av plenumsforelesninger og tradisjonelle eksamensformer dominerer fortsatt.
  • Et økende antall utdanningsinstitusjoner har satt pedagogisk bruk av teknologi på agendaen i strategier og handlingsplaner, men aktiviteten er fortsatt i praksis styrt av enkeltpersoner og ildsjeler. Teknologibruken er i liten grad forankret i fagplaner, emnebeskrivelser og arbeidskrav, og fremstår derfor som tilfeldig.

Les mer:

Vellykka lynkursdag for ansatte ved HiT og HBV

Torsdag 5.11 arrangerte e@HiT for tredje gang Lynkursdagen for ansatte, med en rekke korte nettkurs, eller webinarer, om e-læring og pedagogisk bruk av IKT.

Denne gang ble også ansatte ved HBV (Høgskolen i Buskerud og Vestfold) invitert til å delta. Vi blir jo alle medarbeidere i nye HSN (Høgskolen i Sørøst-Norge) fra 1.1.2016.

e@HiT, her ved Rita Li, arrangerte Lynkursdagen for tredje gang.

Lynkursdagen ble arrangert for tredje gang i regi av e@HiT – her ved Rita Li under webinaret «Hvordan lærer vi i 2020?» Rita og 20 andre følger Susanne Koch fra Norgesuniversitetet via Skype for Business.

Det var ca. 55 kursdeltakere på Lynkursdagen, noen flere enn forrige gang, våren 2015. Denne gang var det ca. 30 ansatte fra HiT og 25 fra HBV som deltok. De fleste deltok på 3 kurs hver, totalt altså mellom 100 og 150 kursopplevelser.

En times nettkurs via Skype for Business

Forrige lynkursdag foregikk via begge de to webkonferansesystemene OmniJoin og Lync – som nå heter Skype for Business. (Se fyldig omtale av vårens lynkursdag i tidligere blogginnlegg).

Denne gang ønsket vi primært å benytte Skype for Business, kun ett av kursene ble holdt via OmniJoin. Både ved HiT og HBV er Skype fB innført som basis programvare for alle ansatte.

Erfaringene viser at det fortsatt er noen tekniske (og selvsagt også pedagogiske) utfordringer med Skype fB i kurs- og undervisningssammenheng, vi opplevde noen tekniske problemer underveis. (Kontakt gjerne e@HiT, eller skriv kommentar nedenfor, ved spørsmål eller flere erfaringer.)

Evalueringen etter Lynkursdagen viser uansett at mange fikk godt utbytte av kursene og at det alt i alt ble en vellykka kursdag, også denne gang. Vi ønsker derfor å fortsette med denne kursformen, men forbedre den hver gang.

Noen klipp fra evalueringen:

Fortsett med gode og nyttige kurs. Kanskje følge opp med egne «prøvinger». Også skreddersydde kurs for emner og utdanninger. Involvere ledere i større grad?
Likte den litt uformelle formen på webinar. Veldig nyttig å høre erfaringene kursholderne hadde med nettbasert undervisning.
For HBV-ansatte tror jeg vi bare trenger noen flere dagers varsel. Jeg vil i alle fall fremsnakke konseptet. Supert opplegg og fantastisk måte å gjøre hverandre bedre på!
Meget bra presentasjon, gjennomarbeidet og lett å forstå. Jeg prøvde å lage en interaktiv video etter å ha tatt kurset, og det gikk bra.
Digitale verktøy (videofeedback, blogg, wiki, digitale fortellinger) ble presentert tett knyttet opp mot oppbyggingen av studiet, undervisning og tilbakemeldingspraksis. Dette gjør at det oppleves overførbart til andre studier og fikk meg til å reflektere over hvordan jeg kan bruke lignende verktøy. Kurset var inspirerende.

Temaene for Lynkursdagen 5. november 2015:

Smart læring – digital studieteknikk (Kursbeskrivelse)
Fronter – bruk av prøveverktøyet (Kursbeskrivelse)
Hvordan lærer vi i 2020? (Kursbeskrivelse)
Bruk av interaktive videoer (Kursbeskrivelse)
E-læring i utdanningen – systematisk implementering av digitale verktøy (Kursbeskrivelse)
Digital eksamen (Kursbeskrivelse)
Når undervisning flyttes fra campus til nett – avgjørende kvalitetskriterier (Kursbeskrivelse)

Se også:

Peer Andersen ved HiT er Årets nettlærer 2015

Førstelektor Peer Andersen ved Høgskolen i Telemark har vunnet prisen som Årets nettlærer 2015. Mandag mottok han prisen på årskonferansen for fleksibel utdanning i Norge (FuN).

Peer Andersen mottar prisen som Årets nettlærer 2015 fra juryleder Ingeborg Bø.

Peer Andersen mottar prisen som Årets nettlærer 2015 fra juryleder Ingeborg Bø.

Peer Andersen underviser i matematikk for grunnskolelærerutdanningen og på høgskolens nettbaserte lærerutdanning. Peer brenner for e-læring, og noen kjenner ham blant annet fra flere tidligere innlegg på bloggen vår.

Et hovedtema på FuN-konferansen var hva det er som gjør utdanning brukervennlig, og med særlig vekt på innovasjon og utvikling av pedagogisk bruk av teknologi.

Juryen sier i sin begrunnelse at Peer Andersen ikke nøyer seg med å følge oppgåtte stier i undervisningen. Han tenker nytt, bruker teknologien, prøver ut ulike verktøy og bidrar til å skape et digitalt læringsmiljø.

Studentene får spennende videoforelesninger, interaktive videoer og veiledning på nett.

- Ingen teknofreak

Mange ville forevige dette øyeblikket. Vi gratulerer!

Mange ville forevige dette øyeblikket. Vi gratulerer!

– Jeg liker å jobbe på nett, er ingen teknofrik, men synes det er spennende å utvikle metodikken og didaktikken. Her er mye upløyd mark, og det er moro å få det til, gjerne med nyttige verktøy som for eksempel Screencast-O-Matic og GeoGebra, sier Peer.

Han er også en nettlærer som liker å dele kunnskapen sin med kolleger.  På Høgskolen i Telemark holder han kurs og er også populær konferanseinnleder om pedagogisk anvendelse av digitale verktøy.

I pedagogikken legger Peer vekt på studentenes behov og å være fleksibel og tilgjengelig for studentene. Står de fast, benytter han gjerne skjermopptak for å hjelpe dem videre.

Ved Høgskolen i Telemark har Peer nå vært i sju år. Han er fra Bergen, men har også 15 år bak seg ved Høgskolen i Finnmark.

To nasjonale priser til topplærere ved HiT

På under ei uke har to lærere ved Høgskolen i Telemark fått nasjonale hederspriser.

I tillegg til Peer Andersens pris mandag, fikk Runar Gundersen ved studiet i innovasjon og entreprenørskap sist onsdag prisen som Årets entreprenørskapslærer.

Se også:

Peer er også god på å bake kake, her fra kakekontoret ved HiT.

Peer er også en lystløper og god på å bake kake, her fra kakekontoret ved HiT.

Innlegget over bygger på denne nyheten på www.hit.no