Author Archives: Rita Li

Learning without borders: Digitalisering i internasjonale samarbeidsprosjekter

hands-600497_960_720Da vikarierende kunnskapsminister Henrik Asheim åpnet nasjonal konferanse for digitalisering i høyere utdanning i Bergen sa han: Digitalisering har allerede skapt store endringer i alle deler av samfunnet, ikke minst i utdanningen. Nå står vi på terskelen til et nytt sprang, for digitaliseringen er i ferd med å få enda større betydning i vår sektor og endringstakten er nå enda raskere. Dette er helt i tråd med Stortingsmelding 16, Kultur for kvalitet i høyere utdanning (2017), der digitalisering blir sett som særlig betydningsfullt for utvikling av kvalitet: «Den [digitaliseringen] skaper nye forutsetninger og muligheter i undervisning og læring, i fagenes innhold og organisering, og i former for kommunikasjon og organisering» (s.12).

Nytteverdien av digitalisering i internasjonale prosjekter?

Paradigmeskiftet i utdanning og fremveksten av digitale verktøy endrer det pedagogiske landskapet ikke bare nasjonalt, men også internasjonalt. HSN deltar i mange internasjonale samarbeidsprosjekter med forskjellige partneruniversitet. Internasjonalisering er høyt på agendaen for HSN-ledelsen, og er sammen med digitalisering et av det viktigste satsingsområdene. Internasjonale samarbeidsprosjekter gir nye og bærekraftige læringsmuligheter, kunnskap, forskning og mobilitet både for studenter og fagansatte.

19510669_10155286676940295_3260799201321855830_nDet er flere grunner til at nytteverdien av digitalisering i internasjonale prosjekter er stor. For det første utvider det handlingsrommet og fleksibiliteten for undervisning og læring. Men det gir også faglærere og studenter innovativ og kostnadseffektiv kommunikasjon og samarbeid på tvers av institusjoner ved bruk av konferanseverktøy, digitale læringsplattformer, samskrivingsverktøy etc. Kunnskapsdeling- og utvikling med andre utenfor vår egen institusjon har heller aldri vært mer oppnåelig enn vi for tiden opplever i dagens digitale verden. I tillegg blir rekkevidden av vår faglige aktivitet og våre personlige læringsnettverk langt større ved bruk av digitale verktøy. Som en følge av dette ser vi at flere søknader til internasjonaler prosjekter fra HSN (f. eks til SIU, Norad m.fl) inneholder elementer av digitalisering.

3 internasjonale samarbeidsprosjekter

Digitalisering i internasjonale samarbeidsprosjekter gir en del teknologiske og pedagogiske implikasjoner. Ved TLC tilbyr vi veiledning til disse prosjektene. Som deltaker i 3 pågående internasjonale prosjekter som har med digitalisering, har jeg fått unik erfaring. Jeg har blant annet deltatt på samarbeidsmøter, holdt work-shop i Kirgisistan om pedagogisk bruk av videoer og Canvas (digital læringsplattform) sammen med kollega Daria og utarbeidet «Best Pratice Guidelines» sammen med kollegaer på e-læringssenteret på UVG (Universidad Del Valle de Guatemala) ved besøk i Guatemala. Under ser dere en presentasjon av disse prosjektene og mål for digitalisering:

HSN/Georgia/Kirgisistan
Bilde 24.06.2017, 21.08.36Sustainable Tourism. Rural Entrepreneurship and Heritage study program.

Dette er et 4-årig prosjekt med 7 partneruniversitet i Georgia, Kirgisistan og Norge.

Prosjektet er finansiert av Eurasia-programmet
Prosjektleder: Anne Gry Sturød

Se for øvrig film fra Sommerskole i Kirgisistan 2017

 

 

WASO
 Water and Society (WASO)– Institutional Capacity-Building in Water Management and Climate Change Adaptation.

Dette er et 5-årig prosjekt med 11 partner universitet fra Uganda, Kenya, Ethiopia, South Sudan, Sri Lanka, Bangladesh, Cambodia og Norway.

Prosjektet er finansiert av NORHED.
Prosjektkoordinator HSN: Tone Jøran Oredalen

UVG (Guatemala)-HSN
 Institutional Academic and Educationally development building in the field of Sustainable Tourism and Ecology in Norway and Guatemala.

Dette er et 5-årig prosjekt med et partneruniversitet i Guatemala.

Prosjektet er finansiert av NORPART.
Prosjektkoordinator Norge: Ingeborg Nordbø

I tabellen nedenfor har jeg systematisert ønsket resultat og aktiviteter på e-læring slik de står beskrevet i de 3 prosjektene:

Som vi ser har prosjektene flere sammenlignbare aktiviteter og ønsket resultat for e-læring. Grunnet disse fellestrekkene har prosjektene blitt pilotprosjekter for HSN Digital.
Curriculum development and e-learning team
HSN Digital skal bidra til strategisk fokus og helhetlig perspektiv på digitaliseringen. TLC er en viktig seksjon for å operasjonalisere og realisere en del av disse målene. Arbeidsgruppen består av prosjektkoordinatorene for de tre prosjektene,  direktør for HSN digital John Viflot og undertegnede. Gruppen skal arbeide sammen for å lage, i størst mulig grad, felles undervisningsopplegg /-metodikk og guidelines i internasjonale prosjekter gjennom bruk av e-læring og Canvas. Tanken er at standardiseringen som utarbeides kan overføres til andre internasjonale prosjekter, og dermed bidra til kvalitetssikring og nødvendig teknologisk og pedagogisk kompetanse som er nødvendig for å lykkes med internasjonal e-læring.

Veien videre

Vi ser at utfordringer knyttet til undervisningsplanlegging og gjennomføring kan være; kultur, læringsmodulsystem (LMS), institusjonell støtte, språk og budsjett. Disse faktorene varierer utfra hvilken kontekst de opptrer i. Både rammer og deltakerforutsetninger er svært ulike hos de forskjellige partner-universitetene og vil kunne påvirke suksessen med e-læring.

Men jeg tror at nytteverdien av e-læring i prosjektene og arbeidsgruppens mandat er særlig aktuelle fordi paradigmeskiftet som skjer i utdanning, sammen med de tydelig forventninger i St.melding16 etter hvert vil legge føringer for oppdragsgivere (SIU/ UD/ Norad/ EU kommisjonen/ NMR osv). Jeg håper og tror at oppdragsgiverne vil åpne opp for utlysning av midler der e-læring har hovedfokus og kravet om fysisk mobilitet senkes, og der Norgesuniversitetet i større grad åpner opp for internasjonalt samarbeid innen «rene» e-læringsprosjekter.

Kilder:

E-læring i Afrika

Vi trenger ikke e-læring, Afrika trenger e-læring! utbrøt plutselig Dr. Rose Chalo Nabirye fra Uganda.

Uttalelsen kom under en 3 dagers workshop i Dar Es Salaam, Tanzania der Kirsti Skovdahl fra HSN Campus Drammen, Karol Svanøe fra Campus Vestfold, Anette Staaland og undertegnede fra Campus Porsgrunn deltok med kollegaer fra Muhimbili University i Tanzania, Makerere University i Uganda (ansett som et av de beste universitet i Afrika) og University of Malawi. Foranledningen var at vi tidligere i år fikk prosjektetableringsstøtte fra SIU (Senter for internasjonalisering av Utdanning) til å skrive en NORPART-søknad (Norsk partnerskapsprogram for globalt akademisk samarbeid). NORPART er et program som tidligere i år lyste ut 90 millioner til 5-årige prosjekter der målet er å styrke kvaliteten i høyere utdanning i Norge og utvalgte utviklingsland gjennom utdanningssamarbeid og gjensidig studentmobilitet.

workshop

Så jeg befinner meg altså på et konferansehotell i Dar Es Salaam da Dr.Rose sin uttalelse rykker meg utav tankene på mitt kommende fremlegg om muligheter og barrierer for e-læring i vår kommende søknad. Etter halvannet år som prosjektdeltaker i e@USN kan jeg litt om e-læring og hvordan pedagogisk anvendelse av digitale verktøy kan føre til økt læring hos studenter i høyere utdanning. Det er på bakgrunn av denne kompetansen at jeg er i Tanzania. Min første reise i den «globale digitale tjeneste». Før jeg dro visste jeg lite om den digitale tilstanden for høyere utdanning i Afrika. Dermed brukte jeg timevis på å få en oversikt som skulle vise seg å være vanskelig om ikke umulig. Vi snakker tross alt om et kontinent bestående av 54 stater med enorme variasjoner innen styresett, kultur, økonomi, helse, utdanning, infrastruktur etc etc. Heldigvis finnes det ulike nettsteder som University World News og ikke minst eLearning Africa som gir deg perspektiver på IKT, utdanning og utvikling i Afrika. Og hva jeg liker aller best, deres årlige rapporter om Afrikas digitale tilstand.

Dr.Rose mente altså at Afrika TRENGER e-læring. Og det kan vi finne støtte for i eLearning Africa 2015 rapporten. Her er et lite utdrag av hva redaktøren skriver innledningsvis:

kartEducation is the key to Africa’s future and, if it is to do what is expected of it, technology has to be at the heart of it….
More attention also needs to be given to the forgotten child of African education – the higher education sector…
It is time to put eLearning at the forefront of the radical change Africa needs.

Headlights fra rapporten viser til de fantastiske muligheter som e-læring kan gi i et kontinent som lider under «hjerneflukt», enorm fattigdom og der kun få % av befolkning har tilgang eller mulighet til å ta høyere utdanning. Men like sentralt i rapporten er de store utfordringer og barrierer som utdanningsinstitusjonene står ovenfor for å kunne ta i bruk e-læring.

Utfordringer ved e-læring
Så hva er de største utfordringer man kan støte på ved anvendelse av e-læring i vårt NORPART- prosjekt sammen med Uganda, Tanzania og Malawi?

  1. Internettilgang – ifølge International Telecommunication Union er det kun 16% av befolkningen i Afrikanske land sør for Sahara som har daglig nettilgang, og kun 7% har tilgang til dette i sine private hjem.
  2. Foreløpig er det mange universiteter sør for Sahara som henger etter i infrastrukturen av IKT. Nettilgangen er vanligvis begrenset, og når man har tilgang kan hastigheten være så lav at det blir vanskelig å se videoer online.
  3. Ofte er det mangel på datautstyr og programvare, energiforsyning er upålitelig, informasjonen er dårlig sikret, og teknisk brukerstøtte er ofte fraværende.

Lav netthastighet og utfordringer det kan medføre fikk jeg selv erfare da jeg var i Tanzania. Under mitt opphold skulle jeg gjennomføre et e-læringskurs i dykking der mye av undervisningsmaterialet var videoer. Grunnet lav netthastighet fikk jeg bare tidvis åpnet og sett disse. Heldigvis var det transcript på dem slik at jeg kunne tilegne meg læringsstoffet uten å ha fått sett videoen. Om læringsutbyttet mitt dermed ble begrenset vet jeg ikke. Det viktigste var at jeg besto kurset og kunne ta mitt dykkersertifikat 1 uke senere.

Dette er en liten men interessante erfaring, som jeg dessverre ikke tror er unik og som kan sette begrensninger for det potensiale e-læring med asynkrone online-videoer kan ha i afrikanske land. Flere hevder f.eks at MOOC`s har et enormt potensiale i Afrika fordi det kan øke tilgangen til høyere utdanning til en redusert kostnad. Mange universiteter i Afrika som det åpne universitet i Nigeria, Tanzania, Zambia og Zimbabwe praktiserer en eller annen form for online distance learning, men bare noen veldig få tilbyr rene MOOC`er. Mye av årsakene til dette er utfordringer som mangel på IKT- infrastruktur, nettilgang etc som beskrevet ovenfor (http://www.universityworldnews.com/article.php?story=20160630195218201).

Fordeler med e-læring
En fordel er altså at det kan gi gratis og/eller redusert skolepenger og dermed økt tilgang til høyere utdanning slik som MOOC`er kan tilby. Antall studenter i høyere utdanning i Tanzania er 8,2%, Uganda 5% og Malawi 2% (2012). Andre kjente fordeler er økt tilgang til utdanningsmateriell av høy kvalitet. Det gir læringsmuligheter gjennom simulering, multi-media presentasjoner sammen med verktøy gir mulighet for kommunikasjon og samarbeid på tvers av land og institusjoner. Og fleksibilitet som gjør at man kan kombinere utdanning med arbeid. Dette er særlig aktuelt i en afrikansk kontekst.

På tross av alle disse fordelene, er det altså en pedagogisk utfordring å finne løsninger som gjør e-læring praktisk mulig grunnet utfordringer med f.eks nettilgang og IKT-utstyr. E-læring trenger ikke å være synkron med live forelesninger eller samme tidsinteraksjon mellom studenter og fagpersonell. Asynkron e-læring kan være like effektivt, eller fungere enda bedre enn de mer teknologisk krevende synkrone undervisningsmetodene. Og der man velger å bruke video som læringsmateriell bør disse ha et transcript.

Mobiltelefon
En annen og svært interessant teknisk løsning kan være anvendelse av mobiltelefoner. I Afrika ser man nå en «mobiltelefonbooming». Så mye som en billion mobilforbindelser, og over 155 millioner smarttelefon forsendelser i 2015 gjør Afrika til det nest største markedet for salg av mobiltelefoner etter Kina. Dette skaper mange og nye muligheter for undervisningsmetoder, læringsaktiviteter og kunnskapsdeling som bør utnyttes.

NORPART-family
noen-av-deltakerne-pa-workshopen
Det finnes altså klare fordeler og mulige løsninger for anvendelse av e-læring i vårt samarbeidsprosjekt. Veien og tiden vil vise om vi får innvilget vår søknad slik at vi kan starte utdanningssamarbeid og studentmobilitet i vår nye «NORPART-family» som mine afrikanske kollegaer så herlig utrykker det.

Internasjonale samarbeidsprosjekter som vår NORPART-søknad er viktig fordi det gir en betydelig synergieffekt for utvikling av studieprogram når man deler kunnskap. Å arbeide sammen i internasjonale prosjekter fremmer også toleranse mellom mennesker fra ulike kulturer med forskjellige verdisett. Videre gir det nye og bærekraftige læringsmuligheter både for studenter og fagansatte. Anvendelse av kvalitetssikrings-system og struktur for utarbeidelse av kurs og studieprogram, gjør det mulig å bygge opp felles studietilbud med flere universitet i samarbeid som likeverdige partnere.

 

 

 

 

Ny Lynkursdag om e-læring og IKT

  • Har du behov for å øke din kompetanse i pedagogisk bruk av digitale verktøy?
  • Trenger du inspirasjon og konkrete eksempler til å komme i gang?
  • Da er Lynkursdagen noe for deg!

HSN skal være en fremtidsrettet høgskole hvor e-læring er en naturlig og sentral del av virksomheten. I dag bidrar teknologi til å endre premissene for hvordan studenter lærer og hvor de lærer. I tillegg gjør digitale verktøy det mulig å undervise, veilede, vurdere og drive utdanning på nye måter. Nye digitale verktøy endrer altså det pedagogiske landskapet i høyere utdanning.

e@HiT tilbyr kurs i pedagogisk anvendelse av digitale verktøy fordi vi vet at det ikke er teknologien i seg selv, men den pedagogiske tilnærmingen som har størst betydning for studentenes læring.

Den 3. mai gjentas Lynkursdagen for 4. gang. Som sist er dette et tilbud for alle ansatte ved HSN.

Dette er en dag fylt av kurs der alle ansatte får inspirasjon og påfyll i temaer som bør engasjere de fleste som jobber i høyere utdanning. Alle kursene berører på ulike måter bruk av digitale verktøy i undervisning, forskning og administrasjon.

På lynkursdagen er det en rekke korte kurs via Skype for business eller OmniJoin (webinarer). Det betyr at du kan sitte på eget kontor og delta på ett eller flere kurs som du har valgt å melde deg på.

Klikk på bildet for å se video der noen av kursholderne snakker om Lynkursdagen
Klikk på bildet for å se video der noen av kursholderne snakker om Lynkursdagen

Sharing is Caring – vi deler kunnskap om e-læring

Skjermbilde 2015-11-30 10.45.23

Peer (i kursrom, Oslo) og Hjørdis (på Notodden) demonstrerer sanntids undervisning og muntlig eksamen via OmniJoin.

Overskriften henspiller på at kunnskapsdeling er en rik kilde til læring og til å bygge opp læringsnettverk også utenfor egen institusjon. FuN (Fleksibel utdanning Norge) er en nasjonal medlemsorganisasjon for institusjoner som tilbyr fleksibel utdanning i form av nettstudier, nettstudier kombinert med samlinger og andre fleksible tilpasninger. Etter henvendelse fra FuN holdt nylig årets nettlærer Peer Andersen, sammen med Hjørdis Hjukse (prosjektleder for e@HiT) og Rita Li (prosjektmedarbeider i e@HiT), kurs for FuN-medlemmer. Hensikten var å dele kunnskap og erfaringer som HiT har innen nettbasert undervisning, og hvordan vi arbeider med video basert på skjermopptak med Screencast-O-Matic (SOM). Kurset ble tilbudt som en julegave til medlemmene og ble fulltegnet i løpet av få timer.

Selve kurset ble holdt i lokalene til NKS i Oslo sentrum. Peer og Rita var fysisk tilstede i Oslo, mens Hjørdis deltok via OmniJoin fra Notodden.

bilde 1Kurset hadde form som blended learning med videoer som deltakerne hadde fått tilsendt på forhånd, webinar, forelesning og praktisk arbeid. Hjørdis startet kurset med et overordnet teoretisk perspektiv på nettundervisning som en undervisningsform. Denne økten ble holdt som webinar i OmniJoin. Deretter overtok Peer og delte av sine erfaringer med nettundervisning innenfor sitt fag matematikk. Han ga flere praktiske eksempler, blant annet med en tenkt forelesningssituasjonen og muntlig eksamen på nett. (I dette blogginnlegget kan du lese mere om Peers personlige erfaringer med gjennomføring av god nettundervisning.)

Etter lunsj ga vi et teoretisk perspektiv på anvendelse av video i undervisning. Deretter fikk deltakerne selv prøve å lage video i SOM. Peer har forøvrig laget en svært informativ innføringsguide for skjermopptak i SOM. Hermed er denne delt med deg også – bruk den gjerne!

2015-11-30 13.57.18

Peer hjelper kursdeltakere med videoredigering i SOM.

Hva er god kvalitet for e-læring i høyere utdanning?

The universal right to education for all.

Nylig utgav International Council for Open and Distance Learning (ICDE ) en rapport om kvalitetsmodeller i nettbasert og åpen utdanning. ICED er en stor global medlemsorganisasjon for åpen, desentralisert, fleksibel og nettbasert utdanning, inkludert e-læring. Medlemmene kommer fra 60 ulike land og er representert ved institusjoner, utdanningsmyndigheter, kommersielle aktører og enkeltpersoner.

Rapporten gir et globalt overblikk og er en «must-read» for alle som er opptatt av kvalitet i utdanning. Den kommer blant annet med anbefalinger om hvordan man kan kvalitetssikre e-læring. Den viktigste av de 11 anbefalinger de kommer med er å skape en kultur for informasjons- og kunnskapsdeling innen utdanningssektoren i stedet for at alle utvikler sine egne løsninger. Dette forutsetter nasjonalt men også internasjonalt samarbeid. Andre anbefalinger de kommer med er blant annet:

  • Oppmuntre, tilrettelegge og støtte forskning og stipend innen kvalitet
  • Oppmuntre, tilrettelegge og støtte implementering av kvalitetssikring knyttet til nye former for undervisning
  • Støtte faglig utvikling, særlig gjennom dokumentasjon av beste praksis og utveksling av informasjon

Det antas at innen 2030 vil så mange som 414.2 millioner studenter bli registret i høyere utdanning. Svært mange av disse vil ta sin utdanning innen åpen og/eller fleksibel utdanning (som antas å bli mainstream). Betydningen av rapportens anbefalinger bør derfor ikke undervurderes.

Løp og les!   http://icde.typepad.com/quality_models/

Se for øvrig dette tidligere blogginnlegget om kvalitetsnormer for nettbasert utdanning.

 

 

Prezi, nettets tøffeste presentasjonsverktøy?

Eksempel på forside / oversiktskart i Prezi

Eksempel på forside / oversiktskart i Prezi

Det finnes mange presentasjonsverktøy. De fleste sverger til PowerPoint eller KeyNote. Prezi er et engasjerende og interaktivt presentasjonsverktøy som er et alternativ til disse. Se for deg et stort oversiktskart der du kan zoome inn og ut på de enkelte bildene. Du kan lage en «sti» der du bestemmer hvor tilskueren skal gå.

Det er mulig å importere tidligere PowerPoint-presentasjoner og annet arbeid inn i Prezi så du slipper å lage alt på nytt. Du kan dele presentasjonen med andre over internett. Det er også svært enkelt å laste opp bilder, video og lage hyperlinker i Prezi.

Hvordan komme i gang med Prezi på 1-2-3? Se disse tre instruksjonsvideoene laget av Lovise Søyland. Hun er høgskolelektor ved HiT og har flere års erfaring med blogg (se tidligere innlegg) og med Prezi i sin undervisning. I disse videoene tar hun deg skritt for skritt gjennom verktøyets funksjoner gjennom visuelle instruksjoner.

Jeg har filma! Bruk av video i sykepleierutdanningen

Jeg har blitt regissør av en undervisningsvideo! Selv om jeg elsker film har jeg vel aldri sett for meg at jeg en dag skulle sette navnet mitt på ”rulleteksten”. Men det å lage video er faktisk mye enklere enn hva jeg hadde trodd…

Hvorfor og hvordan man kan bruke video pedagogisk har Svend Andreas Horgen skrevet om på denne bloggen tidligere.

Inspirert av blogginnlegget hans vil jeg dele med dere hvordan jeg har brukt video til å forberede studenter til praksis i sykehuset. For det viser seg at en av sykepleier-studentenes store utfordringer er praksisstudier, der klinisk veiledning er noe de særlig bekymrer seg for.

Sykepleieutdanningen består av 50 prosent veiledet praksis i 6 ulike praksisperioder fra første til tredje (på deltid fjerde) studieår. Rammeplanen for sykepleierutdanningen pålegger praksisstedets sykepleiere å veilede studentene. Forskning viser at studentenes læringsprosesser påvirkes av relasjonen de opplever å ha til kontaktsykepleierne. De har stor betydning for studentenes læring, og studentene har ofte mange og store forventninger knyttet til dem.

På Sykehuset Telemark har to sykepleiere – Elisabeth Christensen og Hanne Bjerva (bildet over) – særskilt ansvar for praksisveiledning. Lang erfaring har gitt dem kunnskap om hvilke forventninger studenter og sykepleiere ofte har til hverandre. Denne kunnskapen ønsket jeg å formidle til studentene, og bruk av video gav meg denne muligheten fordi jeg kunne filme dem på sykehuset mens de snakket sammen om forventninger. Videoopptaket kan sees her.

Jeg brukte iPaden til å filme og ble overrasket over den gode bildekvaliteten. En av årsakene til at jeg brukte iPaden var at jeg etterpå kunne bruke det svært enkle og geniale programmet (appen) iMovie for videoredigering. Hele prosessen fra planlegging til ferdig filmprodukt tok ca 90 minutter. Videoen ble vist på slutten av en praksisforberedende dag der studentene blant annet hadde jobbet med avklaring av egne forventninger. De av studentene som ikke var tilstede den dagen kunne se den på Fronter der jeg hadde lastet den opp.

Selv om jeg ikke kommer til å innkassere en Oscar for videoen, har reaksjonene fra studentene vært overveiende positive. Den største fordelen ved bruk av video på denne måten er avklaring av forventninger. Avklaring kan føre til: forebygging av usikkerhet, frustrasjon, misforståelser, bidra til trygghet og dermed økt læringsutbytte. Studentene blir forberedt på hva som forventes av dem når de kommer ut i praksis og kommer derfor ”fortere i gang”. Jeg kommer garantert til å lage flere videoer da min erfaring er at dette er supplerende verktøy som støtter oppunder studentenes læring.

Innlegg ved Rita Li, høgskolelektor i bachelor for sykepleierutdanning ved HiT.

Jeg har flippa! Omvendt undervisning i sykepleien

Rita Li, høgskolelektor i bachelor for sykepleierutdanning ved HiT.

Rita Li, høgskolelektor i bachelor for sykepleierutdanning ved HiT.

Økt satsing på e-læring innenfor høyere utdanning gjenspeiles i HiT’s strategiske plan for 2010-2014, der høgskolen vil bli blant de beste innen bruk av IKT i undervisning og forskning. E-læring fremmer nye undervisningsmetoder forankret i fagdidaktikken.

Flipped Classroom, eller ”omvendt undervisning”, er en pedagogisk modell for læring som blant annet har tatt av i USA. Kort fortalt går det ut på at studentene går fra å være passive mottakere av kunnskapsstoff, til å bli aktive medlærere. Omvendt undervisning snur tradisjonell undervisning ved å gi studentene instruksjon og gjennomgang av fagstoff utenfor klasserommet (for eksempel ved at foreleseren publiserer sin forelesning i form av video). Tiden som før ble brukt til forelesning i klasserommet brukes nå til studentaktive læringsaktiviteter – som løsning av oppgaver, fremlegg, seminar, refleksjoner etc. Klasseromsaktivitetene ansees som ryggraden i omvendt undervisning.

Jeg har tidligere erfaring med å filme avanserte sykepleieferdigheter som legges ut til studentene. Jeg har sett at de bruker disse filmene flittig i forkant av og under ferdighetstrening i simuleringssenteret. Uten å ha tilstrekkelig vitenskapelige data, tror jeg dette har ført til at strykprosenten i praktisk test i disse ferdighetene som før var høy, nå er nærmest lik null. Disse erfaringene har gitt meg lyst til å utforske omvendt undervisning også i andre emner.

Så nå har jeg ”flippa” i to emner for bachelorstudenter på 2. året heltid i sykepleie. I praksis betyr dette at jeg gjorde et kort skjermopptak av en ppt. Opptaket ble laget med Camtasia Studio, (programvare for skjermopptak). Powerpointen hadde jeg tidligere brukt i en to timers forelesning. Nå ble denne strammet inn til 2 x 11 minutters video. Opptaket ble deretter lagt ut i Fronter til studentene. I god tid før vi skulle treffes la jeg ut en snarfilm (34 sek) tatt opp med IPhone der hensikten var å motivere studentene til å se gjennom skjermopptaket før de kom inn på Campus. Snarfilmen ble publisert på Fronter og på studentenes Facebook-side. Da jeg traff studentene i klasserommet forutsatte jeg at de hadde sett på skjermopptaket av Powerpointen, og vi brukte dermed tiden til å løse læringsoppgaver som jeg hadde utarbeidet. På slutten av timen tok vi en felles oppsummering i plenum. Neste gang jeg lager læringsaktiviteter skal jeg bruke Kahoot - som er et genialt lite, enkelt og gratis verktøy til å utarbeide en kunnskapsquiz. Jeg testet det i helgen og det var både morsomt og lærerikt.

Etter to omganger med omvendt undervisningen har jeg gjort meg noen erfaringer. Det er ressurskrevende å lage skjermopptak, men på den andre siden sparer man tid som før ble brukt til forberedelser av forelesningen. Skjermopptaket kan anvendes flere ganger og kan enkelt redigeres ved eventuelle endringer eller tilføyelser av fagstoff. En av de viktigste suksessfaktorene i produksjonen er tilgang på tilgjengelige programvareløsninger og ikke minst teknisk support. Her har vi en vei å gå. Tidligere stress (positivt?) i forkant av en forelesning for 100 studenter, ble nå snudd til en positiv forventning om meningsfulle og engasjerende læringsaktiviteter sammen med studentene.

Jeg erfarte dermed en endring av den tradisjonelle lærerrollen. Der jeg tidligere var en dosent av nytt kunnskapsstoff ble jeg nå en aktiv medveileder i studentens kunnskapstilegnelse. Jeg har erfart hvor viktig det er at studentene møter forberedt. I mitt tilfelle gjaldt det ca halve kullet, og det kan kanskje skyldes studentenes forventninger som passive mottakere av kunnskap når de er i klasserommet? De studentene som derimot møtte forberedt gav svært positive tilbakemeldinger og mente at denne formen for læringen økte deres sjanser til å nå læringsutbyttene i emnet.

Innlegg ved Rita Li, høgskolelektor i bachelor for sykepleierutdanning ved HiT.