Author Archives: Lovise Søyland

Ta med oppdagergleden inn i undervisningen – fra FuN-konferansen med Jo Røislien

Røislien 1

Under årets FuN-konferanse holdt Jo Røislien et innlegg om å ta med oppdagergleden inn i undervisningen. Konferansen arrangeres av Fleksibel utdanning Norge (FuN) som er en medlemsorganisasjon for institusjoner som tilbyr fleksibel utdanning i form av nettstudier, nettstudier kombinert med samlinger og andre fleksible tilpasninger.

Jeg var tilstede på konferansen og lot meg spesielt inspirere av Jo Røisliens originale måte å formidle kunnskap på. I dette innlegget vil jeg si noe om hans formidlingsgrep og avslutningsvis vil jeg sette denne kunnskapen i en undervisnings- og e-læringskontekst.

Hvem er Røislien – og hva sier han om oppdagerglede i undervisning?

For meg er Jo Røislien mannen som viser at matematikk kan være et superspennende fag. At det gjennom enkle formidlingsgrep er mulig å gi alle tallglede og stimulere til utforsking og undring, og at statistikk kanskje kan være kult? Det er i alle fall slik Røislien beskriver statistikk selv. For de fleste er han kjent som formidleren i NRK-programmet «Siffer» som var en stor TV-suksess noen år tilbake.

Røislien er utdannet sivilingeniør og har en doktorgrad i geostatistikk ved Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk ved NTNU. Han har undervisningserfaring fra videregående og høyere utdanning og er en av Norges mest profilerte forsknings- og vitenskapsformidlere.

Formidlingen i TV-serien «Siffer»

Da Røislien ble kontaktet angående nrk-serien «Siffer» stilte han seg spørsmålet: Hvordan selge noe som ingen vil ha? Om norsk kultur sier han at det er så allment akseptert å ikke være god i matematikk, at vi stolt kan si at vi aggressivt hater det. Produsentene bak «Siffer» ønsket å lage et program som omhandlet matematikkangst. Røislien ville utvikle et program som handlet om å få folk til å bry seg om matematikk. Han ville formidle matematikkglede til det norske folk.

I serien skulle en ikke forholde seg til tavleundervisning og store tjukke bøker. Det ble også enighet om å ikke gjøre noe av de vanlige strategiene som å høre på eksperter, oppsøke universiteter osv. Røislien ville bygge opp en ny måte å lære bort faget sitt.  Han fant ut at han måtte kikke ut i den virkelige verden, der er den objektive kunnskapen. Om læring sier han at det er lett å glemme hvordan det er og ikke kunne det en kan. Skal en lære bort må en åpne opp og invitere inn.

Nettverksmatematikk – visualisering

I en av «Siffer»-episodene stiller han spørsmålet: Er det virkelig slik at man kjenner alle i verden ved hjelp av seks slektsledd? Han avslører blant annet hvor avansert matematikken som ligger bak fem vanlige lørdagsærender er. Han henter også inn ettertraktet informasjon om sykdomsspredning pga skoleelevers kyssing. Han utfører et smitte-eksperiment ved Ski videregående og tegner opp et skole-kyssekart.

Hvem har kyssa med hvem? Ytterst i kartet er de som ikke har kyssa med noen. Eksperimentet er et eksempel på hvordan menneskelig kontaktnettverk ser ut. Ut fra kartet kan en lese at selv om en har kyssa med kun en person kan det være kort vei inn til smittekilden.

Røislien 2I kartet visualiseres at om en person blir smitta med herpes står nesten alle i faresonen for å bli det. Gjennom eksperimentet vekkes oppmerksomheten. Alle blir nysgjerrige på hvordan det går.

Fra «Siffer» til Discovery Channel

Etter suksessen med «Siffer» tok Discovery Channel kontakt med Røislien og han ble tidenes første norske programleder for denne kanalen. Vitenskapsserien som han ble programleder for hadde lave seertall. I serien var det mye teknisk informasjon med en forklarende stemme over.

Røislien revitaliserte konseptet ved å sette den tekniske informasjonen i en kulturell kontekst. Han tok biter fra vitenskapen og knyttet den til noe som angikk den enkeltes liv. På denne måte ble den tekniske informasjonen viktig og relevant for folk. I vitenskapsserien ble også vignetten endret, den ble gjort emosjonell og også denne henvendte seg direkte til folks liv.

Røislien har veiledet i mange ulike forskningsprosjekter. Han sier at selv voksne oppegående mennesker har problem med å tilegne seg kunnskap om den ikke er knyttet til deres prosjekt og liv.

Hva kan vi lære av Røisliens originale måte å formidle kunnskap på?

Først og fremst sier Røislien noe om viktigheten av variasjon. Han kommuniserer direkte til den enkelte og stiller spørsmål som: Hva betyr dette for deg? Han åpner opp og inviterer inn og gjør kunnskapen relevant for den som skal lære. Han vekker nysgjerrighet ved å knytte kunnskapen til den enkeltes liv og skaper på den måten indre motivasjon.

Røislien tar opp problemstillinger med bakgrunn i teori som er virkelighetsnær og han stiller de gode spørsmålene. Utforskertrangen ligger latent hos alle og skal en lære må en teste lover og regler. Det beste er om en kan være med å eksperimentere selv. Han peker i retning av erfaring og handlingsbasert kunnskap. Designe eksperiment kan en også gjøre gjennom e-læring.

Røislien løfter også fram betydningen av å visualisere problemstillinger både for den som formidler og for den som skal lære. Her kan tegning være et viktig redskap. Han sier også noe om viktigheten av den visuelle formidlingen. Hvordan en ved å bruke visuelle virkemidler i videoproduksjon kan skape stoppeffekt og berøre den enkelte.

Forelesningsformen kan skape distanse, mens faglige samtaler mellom mennesker kan skape nærhet. Et viktig formidlingsgrep er å gå ut og fange situasjoner gjennom for eksempel video, ta med situasjonen inn i læringsrommet og arbeide variert og metodisk med bakgrunn i teori.

Røislien 3

Tekst og foto ved Lovise Søyland (alle bilder tatt under Røisliens innlegg).
Lovise Søyland arbeider ved Høgskolen i Telemark som høgskolelektor og faglig koordinator ved fakultet for Estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL) og Institutt for forming og formgivingsfag. Søyland har flere års erfaring fra undervisning innenfor kunst og håndverksfaget knyttet til grunnskolelærerutdanning og barnehagelærerutdanning ved HiT og driver også med ulike forskning- og utviklingsprosjekter. Søyland er nå i tillegg knyttet til e@HiT.
Lovise Søyland

Lovise Søyland

Blogger:

Pedagogisk bruk av blogg i undervisning

bloggombloggHar du et ønske om å ta i bruk blogg i undervisning? Da skal du vite at alle kan blogge! Bloggen er lett tilgjengelig, har lav brukerterskel og kan raskt og enkelt oppdateres.  Den kan være offentlig eller lukket for en gruppe og du bestemmer selv, hvem og hvor mange som skal eie den.

Det er motiverende og engasjerende å bruke blogg i undervisning, både som en fargerik formidlingsarena og aktiviserende læringssituasjon. Vi har blogget faglig de siste årene knyttet til undervisning ved Institutt for forming og formgivingsfag, HiT.  

Vi opplever at det er viktig å møte studentene der de er. Her ser vi at vi kan bidra til at studenter oppøver digital fagkompetanse. Gjennom å blogge må studenten ikke bare være digital konsument, men selv innta en aktiv rolle gjennom å produsere og utvikle kompetanse og erfaring innenfor eget fagområde. Som forvaltere innenfor ulike fagområder har vi både et ansvar for å ta nettet i bruk og å våge å være synlig på nett! Blogg er en av de mest sentrale publiseringskanalene i samfunnet, og som verktøy innehar bloggen en autentisk læringsarena. Blogg egner seg godt til å produsere sammensatte tekster med lenker, bilder og videoer. Teknologien gjør det mulig å gi tilbakemeldinger, produsere tekster i felleskap og bygge sosiale nettverk.

Blogg er en publiseringsplattform på nett innenfor sjangeren sosiale medier. Britt Iren Hetland er en aktiv blogger innenfor videregående opplæring. Hennes elever er også aktive bloggere og slik perforeres klasserommet. Hetland bruker begrepet prosumenter. Begrepet er en sammenstilling av «produsent» og «konsument» og viser til en aktiv rolle der vi selv er med å skape, utvikle og ikke bare forbruke. (Bedre skole 2012/1)

Det er mange utfordringer som dukker opp i arbeid med blogg, og de tekniske utfordringene er kanskje de minste. Det er nyttig å drøfte de pedagogiske utfordringene og mulighetene ved å ta i bruk blogg i undervisning. Gjennom bloggkursene ønsker vi å dele erfaringer med andre som bruker blogg som pedagogisk verktøy.

Bloggverktøyene Blogger og WordPress er de mest brukte. På kurset i mars for HiT-ansatte vil det først og fremst bli gitt en innføring i Blogger. Du vil raskt finne fram til de viktigste funksjonene for å komme i gang med blogging.

Følg oss på bloggen: http://bloggenomblogging.blogspot.no og ta gjerne en titt på fagbloggen vår: http://kunstoghandverksfag.blogspot.no.

Vi sees på kurs! 

Med beste hilsen Ingrid H. Høibo og Lovise Søyland

Ingrid H. Høibo og Lovise Søyland er høgskolelektorer ved Institutt for forming og formgivingsfag, HiT