Digitale verktøy åpner handlingsrommet for undervisning, læring og samarbeid, også internasjonalt. Hvilke utfordringer og hvilke muligheter har vi ? Hvordan finner vi digitale verktøy som er i tråd med GDPR, opphavsrettigheter, lisenser o.l.?
Anledningen var Panorama-seminaret i regi av HK-Dir, og dette var bestillingen for parallellsesjonen jeg ble bedt om å bidra til.
Panorama er for øvrig Norges strategi for kunnskapssamarbeid med land utenfor Europa, grovt regnet BRICS-landene pluss Nord-Amerika.
Ja, hvilke muligheter har vi, og hvilke utfordringer?
Hvorfor er dette så vanskelig? Og viktig?
For å begynne med den viktigste og kanskje største utfordringen: Personvern.
Når vi skal velge et digitalt samarbeidsverktøy, kan det være fristende å gå for noe vi kjenner godt allerede, og som er tilgjengelig og gratis. Som Facebook, Messenger o.l.
Men er det egentlig gratis?
There’s no such thing as a free software.
I dette innlegget skriver jeg mer detaljert om hvorfor vi må tenke nøye på hvilke verktøy vi bruker, og hvilken betydning dette har for alle, oss selv inkludert.
Stikkord er blant annet GDPR og Schrems 2 – vil du ha en rask innføring i disse begrepene, les innlegget!
Faktisk ser bildet litt lysere ut nå enn for tre år siden – vi har nå har lov til å bruke amerikanske verktøy uten at det automatisk bryter med GDPR.
Konklusjonen i innlegget bør uansett alle få med seg: Sikker lagring og databehandleravtale må alltid være på plass!
Tilbake til samarbeidsverktøy: Hva trenger vi?
Ved en tidligere og lignende anledning (Eurasia-prosjektet til daværende DIKU) kom vi fram til at et samarbeidsverktøy minimum må kunne
- samle alle deltakere ett sted
- åpne for å dele læringsressurser
- åpne for å levere/vurdere innleveringer
- åpne for kommunisere med hverandre.
Fra salen kom også viktige ønsker om blant annet brukervennlighet og mulighet for video-møter.
Kort oppsummert er det behov for et LMS, et Learning Management System, en læringsplattform. Og siden det er nærliggende å tro at kravene til informasjonssikkerhet er strengest i EU mtp. GDPR, bør den norske institusjonens system velges.
Hvilke muligheter har vi da?
Nesten hele sektoren kjenner Canvas.
Men, når det ikke er snakk om deltakelse i studiepoenggivende emner, er det en utfordring å få internasjonale deltakere inn i institusjonens Canvas.
På USN skal for eksempel alle deltakere legges til via SIS/FS, og der kreves pålogging med nasjonal ID (fødselsnummer/D-nummer). Dette har også å gjøre med personvern, at vi skal vite hvem som får tilgang til systemene.
Det er mulig å skaffe D-nummer, men det er ikke en rett-frem operasjon for ethvert samarbeid. Dermed blir institusjonenes egne LMS vanskelig å bruke i alle internasjonale prosjekter.
Gratis Canvas?
Canvas tilbyr en åpen, «gratis» løsning på canvas.net. Der kan alle opprette egne brukerkontoer og invitere deltakere, som kun trenger å registrere seg med e-postadresse for å få tilgang.
Utfordringen her er utvekslingen av persondata som kreves, og behandlingen av denne. Vi har ikke kontroll, dermed kan vi som norsk institusjon ikke bruke denne løsningen. Det vil bryte med GDPR, fordi vi som institusjon ikke har kontroll over personopplysningene vi igjen ber våre studenter og deltakere om å oppgi.
Sikt-Canvas
Det finnes likevel en Canvas-løsning:
Sikt har p.t. en Canvas-installasjon som de kjører på norske servere med kontroll over persondataene. Denne kan norske institusjoner kjøpe kurs til, som da vil fungere på samme måte som Canvas’ gratisversjon: En lærer oppretter profil og et emne, og kan invitere inn deltakere via e-post. Prisen er ca. 25.000 for ett kurs i ett år.
En liten hake: Nettsiden med registrering til emnet, som sendes til deltakere på e-post, foreligger kun på norsk. Det krever dermed potensielt litt hjelp til hvor internasjonale deltakere skal trykke, ev. be dem bruke automatisk oversettelse i nettleseren. Løsningen har også en litt uviss fremtid, uten at det nå er tatt noen beslutning om å stenge den ned.
Fordelen blir da å bruke en løsning veldig mange i UH-Norge har erfaring med. Ulempen blir at det koster.
Sikt tilbyr for øvrig en tilsvarende løsning for plattformen Open edX. Denne kjenner ikke jeg til, men den er muligens et alternativ for dem blant oss som ikke er kjent med Canvas (NTNU, jeg ser på dere!).
Et annet alternativ: Teams
Teams er også godt kjent på de aller fleste norske institusjoner.
I tillegg til funksjonene til en læringsplattform (veldig mange skoler bruker Teams til dette), får man på kjøpet video-kommunikasjon. De aller fleste institusjoner har allerede avtaler for lisens og databehandling på plass med Teams. Og eksterne deltakere kan inviteres inn i Team basert på deres e-postadresse.
Det siste er imidlertid blitt strengere: Det er fortsatt mulig å invitere eksterne brukere til et Team opprettet fra USN, men de eksterne må identifisere seg med en Authentificator-app i tillegg. Dette er ikke veldig vanskelig, men det krever at alle eksterne har en telefon der de laster ned og bruker Authentificator-appen. Og kanskje også litt support? Altså ikke full score på ‘brukervennlighet’, potensielt.
Er du interessert i detaljene rundt invitasjon av eksterne deltakere i Teams?
Les dette innlegget!
Innstillingene for sikkerhet kan variere – hør med ansvarlige på din institusjon.
Konklusjon?
Det finnes muligheter, også i en verden av strenge personvernregler.
Mulighetene kommer med noen utfordringer, men utfordringene bør være håndterlige.
Min anbefaling til slutt blir at
- dersom prosjektet har penger, kjøp et kurs på Sikt-Canvas.
- Har du ikke penger, bruk Teams!
(Forskning: Et annet og vanskeligere spørsmål)
Hittil har personvernutfordringene handlet om personopplysninger som navn og e-postadresse. Hvis du er interessert i sikker utveksling av (potensielt sensitiv) forskningsdata over landegrenser, og kanskje ut av EU/EØS, så er det er helt annet bord. Som nok er enda smalere.
Snakk med forskningsavdelingen på din institusjon!
Gode tanker, og anbefalinger:)