Så, hva er universell utforming (UU)?
FNs konvensjon om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne har følgende definisjon av universell utforming:
«Utforming av produkter, omgivelser, program og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og en spesiell utforming.»
I § 17 i lov om likestilling og forbud mot diskriminering defineres universell utforming slik:
«Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, inkludert informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjoner kan benyttes av flest mulig, uavhengig av funksjonsnedsettelse.»
Loven vektlegger videre at: «Offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten har plikt til universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjoner (§ 17).»
(Kilde: Veileder i universell utforming, regjeringen.no)
I teksten over kan vi først legge merke til at dette handler om menneskerettigheter og lov om likestilling og forbud mot diskriminering er der dette er omtalt.
Før måtte vi tilpasse vår undervisning hvis vi fikk noen studenter eller kollegaer med spesielle tilretteleggingsbehov. Det nye er at vår undervisning og våre tjenester skal utformes slik at de oppfyller tilgjengelighetskrav uavhengig av om det er noen som ber om det eller flagger sine spesielle tilretteleggingsbehov. I en verden der mye av vår undervisning, kommunikasjon og tjenester skjer over nettet, gir det noen behov for tilrettelegging av de digitale løsningene og vårt møte med dem.
La oss bryte teksten fra FN ned litt. Det står at det skal tilrettelegges slik at brukerne opplever innhold “…uten behov for tilpasning og en spesiell utforming”. Eksempelvis må en bruker som er avhengig av å få lest opp tekst kunne bruke en tekstlesetjeneste og den tjenesten må kunne omgjøre tekst til en forståelig lydfil. Dette setter krav til hvordan teksten er oppbyd, hvordan teksten er formatert og at den er merket riktig slik at tekstleseren ikke får feil data og dermed produserer en ubrukelig lydfil. Det er altså ikke opp til brukeren å formatere en tekst slik at den kan nyttiggjøre seg av den. Teksten skal være ferdig formatert av utgiver. Og utgiver, det er oss alle som produserer læringsinnhold.
For riktig formatering av tekst, tar man utgangspunkt i WCAG-standarden, som dekker alt fra formateringen i seg selv – til dokumentinnstillinger – og til kontrast.
Så kan man tenke seg at dette blir da veldig mye arbeid å forholde seg til og mye å lære, men USN har kjøpt et program som skal hjelpe med å identifisere og vise hvordan man kan fikse tilgjengelighetsutfordringer på det som lastes opp og det som produseres i Canvas. For de aller fleste vil programmet gi noen få tips når man utformer dokumenter og presentasjoner som vil løfte tilgjengeligheten mye. Programmet heter Ally og blir en alliert i å hjelpe oss med å tilgjengeliggjøre innhold.
Så, hvilket innhold gjelder dette?
Vel, det gjelder alt innhold brukerne må forholde seg til i sitt studieløp. Det gjelder Word-dokumenter, Powerpoint-presentasjoner, PDF, Excel-filer,, digitale kompendier, tekst på Canvas-sider og andre nettsider – alt som er skriftlig. I tillegg må videoer og illustrasjoner ha tekst.
Nettsider og det meste av selve grunntjenestene vi bruker ved USN (Canvas, www.usn.no, min.usn.no osv.) vil håndteres av enhetene som har ansvar for disse verktøyene. Ditt ansvar blir det du selv produserer av innhold i tjenestene og det du laster opp i dem.
Teksting av videoer gjøres i Panopto når du laster opp videoen. Der vil det automatisk lages en tekst til videoen som du kan åpne, men her har ikke teknologien kommet langt nok ennå. Kvaliteten på teksten er dessverre ikke så god enda. Det handler om at norsk er et lite språk i verdenssammenheng og vi har vanvittig mange dialekter og uttrykk som skal tolkes fra lyd (din stemme) til tekst. Det går ikke så bra bestandig, og da spesielt hvis man snakker noe annet enn rent bokmål. Teksten må derfor ofte rettes en del. Det kan gjøres enkelt i Panopto, men krever litt innsats og tid.
Det jobbes aktivt med å få opp støtten til norsk og alle våre dialekter, så dette er noe som vil bedre seg. Et viktig poeng her er at evnen til å tekste skal ikke gå ut over produksjon av gode undervisningsvideoer. Kravene til teksting er ikke ment å føre til avpublisering av innhold eller redusert bruk av video.
Så, hvorfor er dette viktig?
Det er mange som har et reelt behov for tilrettelegging. Mange flere enn det man skulle tro. Vi kan ta et enkelt eksempel. Hvis du har en klasse på 30 studenter foran deg vil statistisk 4 av dem ha nedsatt hørsel og 22 av dem bruke briller eller linser. Det er ganske konkrete og vanlige nedsettelser. Men samtidig vil alle ha nytte av tydeligere tekst og tydeligere lyd i undervisningen. Alle vil kunne nyttiggjøre seg av en lydfil av pensumlitteraturen, eller tekst på en video hvor man ønsker å søke seg frem til når lærer sa hva (søkefunksjon i Panopto fungerer når tekst er slått på).
Altså: Nødvendig for noen – bra for alle. Vi kan enkelt tenke oss at når fagstoffet blir mer tilgjengelig har det potensial til å påvirke både gjennomstrømming og karaktersnitt i emnet positivt.
Så, får vi det til da?
Som nevnt over er det et lovkrav som er basert på grunnleggende menneskerettigheter, men vi ser også at det vil løfte tilgjengeligheten av vår undervisning og kan gi noen svært positive effekter, så vi bør absolutt aspirere til å gjøre dette så godt vi kan. Men hva er godt nok?
Hvis vi ser litt nøyere på teksten fra regjeringen ovenfor, så ser vi at det blir brukt formuleringen “… i så stor utstrekning som mulig”. I det ligger en innrømmelse om at dette er et område man i en del tilfeller ikke vil nå helt fram. Men man har plikt til å gjøre så godt man kan.
Fra myndighetenes side er det også formulert at det i noen tilfeller kan være en “uforholdsmessig byrde” å gjennomføre universell utforming. Det kan være på grunn av teknologiske begrensninger, eller at materialet som skal tilgjengeliggjøres er så stort, at det ikke vil la seg gjøre ressursmessig å tilgjengeliggjøre det innenfor rimelig tid, eller at mottakerne er en definert gruppe som ikke omfatter enkelte tilpasninger. Eksempel på en slik definert gruppe kan være et studium som har fysiske krav som gjør at eksempelvis synshemming ikke er et tema (f.eks. styrmann på fartøy), eller en studentgruppe på svært få studenter hvor man har veldig god oversikt og ressursbruken oppleves uforholdsmessig.
Hva som er “uforholdsmessig byrde” er ikke klart definert, men det er ikke noe man lett kan henvise til. Denne uforholdsmessigheten vil ofte bare være midlertidig, da man gjerne skal ha planlagt aktiviteter for å nå universell utforming på dette over tid eller når rammebetingelsene endrer seg (f.eks. teknologien).
Så, hvordan kommer jeg i gang?
Det vil bli publisert guider på hva du kan gjøre. USNs nettsider om universell utforming og ressurssidene om Ally er gode steder å begynne. Husk at i dette landskapet er det som oftest små grep som skal til – små vaner som må endres – og det gir stor effekt.