Gjesteblogger Evy Beate Tveter er høgskolelektor i norsk språk i Bø
Tirsdag ettermiddag klokka 16.15 på rom 5-220 i Bø. Tre studenter. En litt trøtt foreleser. Innføringsboka i lingvistikk. Ifølge timeplanen skal de være der helt til 19.00. «Jeg skal bare hente litt mer kaffe først», sier læreren. «Noen andre som skal ha?»
Rammene for innføringskurset i lingvistikk var som følger:
- Studentene MÅ ha kurset for å få godkjent sin bachelor i språkfag (dette gjør noe med motivasjonen)
- Studentene kommer fra ulike fag med mange ulike timeplaner, så for å unngå kræsj måtte kurset gå seint på ettermiddagen (det gjorde noe med oppmøteprosenten)
- Det er tre ulike forelesere som underviser en tredjedel hver
- Ettersom det er et innføringskurs, er det stort fokus på å lære fagbegreper som så skal brukes i konkrete analyseoppgaver. Litt puggete, altså
Da e@HiT lyste ut midler til prosjekter som ville fremme «økt bruk av digitale verktøy i undervisning, læring og vurdering», var terskelen lav for de tre foreleserne på lingvistikkurset. De ønska forandring.
Jeg (og fortellerstemmen her tilhører ikke overraskende en av de tre trøtte foreleserne i lingvistikk) skal ikke kjede dere med detaljinfo om videoproduksjon og gjennomføring av første del av prosjektet her. I stedet skal jeg hoppe rett til fase to, som vi hadde valgt å kalle:
«Fasen da alt skal prøves ut enten vi er klare eller ei».
Vi hadde laget videoer. Semesterplanen var klar med halvparten så mange undervisningsøkter på skolen enn tidligere. Nå skulle de se video og lese den ene uka og komme og gjøre oppgaver med oss den neste. Og vi hadde snakka om at det kom til å være kjempeviktig å lage gode oppgaver – at oppgavene var kanskje vel så viktige som videoene. Kanskje hadde vi hørt det på et kurs en gang…
Det gikk sånn passe. Studentene var naturlig nok fornøyd med å ha færre ettermiddagsøkter på skolen. Det var, sant å si, foreleserne også. Oppmøteprosenten var likevel uendra (for studentene var den altså fortsatt lav – for foreleserne holdt den seg på et akseptabelt nivå).
Når det gjaldt filmene, sa studentene at de var veldig fornøyde, noe som var litt rart ettersom oppgaveløsinga på skolen tyda på at mange ikke egentlig hadde sett dem. Spola gjennom kanskje, men ikke satt seg ned og lært innholdet slik planen var. Vi kunne kanskje informert bedre og/eller vært tydeligere på hva vi forventa før de kom til ei økt med oppgaveløsing? Vi kommer nok til å prøve det neste semester.
Flipping – omvendt undervisning eller baklengs salto?
På den annen side ble det trukket fram i sluttevalueringa av kurset at mange hadde hatt stor nytte av filmene da de skulle repetere før eksamen. Flippinga ble altså mer som en baklengssalto for noen av studentene. Oppgaveløsing på skolen først og så filmer som repetisjon etterpå. Det gjør kanskje ikke så mye?
Det beste var at vi fikk mye mer tid til å løse oppgaver i timene. Og når noen ikke hadde sett filmene på forhånd, kunne vi ta en felles diskusjon der andre studenter fikk fortelle og dermed repetere, mens andre da lærte det for første gang. Det gikk seg på en måte til, selv om det ikke gikk etter planen.
Når vi er på kurs om flippa undervisning, blir det fort fokus på det tekniske og hvordan man skal lage disse filmene, for det har vi aldri gjort før. Men jo, det har vi vel egentlig. Vi har ikke trykka på record, men vi har alle hatt forelesninger der vi anstrenger oss for å gjøre fagkunnskap tilgjengelig og forståelig i passe store doser. Filmer er et annet format + en record-knapp, men prinsippet om dosering av kunnskap er det samme.
Men å lage gode oppgaver som skal fylle tre undervisningstimer, det har jeg ikke gjort før. Og det er skikkelig vanskelig! Å samle trådene i et rom der ingen er på samme oppgave, og der spørsmåla spriker i alle retninger, er også utfordrende. I planlegginga hadde vi vært stressa på grunn av fase 1 («Fasen da den skumle teknikken skal læres, gjennomskues og erobres»), mens fase 2 skulle gjennomføres i det gamle, trygge klasserommet der vi regna med å ha full kontroll. Trodde vi.
Vi angrer ikke på at vi flippa forkurset i lingvistikk. Vi har et lite bibliotek av gode filmer som vi kan bruke framover, og vi har gjort oss noen verdifulle erfaringer. Ting gikk ikke som planlagt, men da får vi heller legge nye planer for neste semester. Det er i alle fall planen…
–
Evy Beate Tveter er høgskolelektor i norsk språk ved HiT, Fakultet for allmennfag. Hun har endel erfaring med nettundervisning, og bruker opp til flere tekniske greier i campus-undervisning også…
Interessant lesning, Evy! Og godt formulert. Eg er så vidt i gang med antydning til flipping, og sliter også med å lage gode aktiviserande læringsaktivitetar til studentane. Setter pris på alle former for erfaringsdeling, også frå lingvister:-)
Hei Eldrid. På vår wiki finner du forslag til gode læringsaktiviteter som man kan bruke på campussamling. Les, del, bruk og tilføy gjerne andre aktiviteter som kan fremme læring og aktivitet hos studentene:)
Takk for fin fortelling – med puls! 🙂
Hei! Jeg synes også det var interesseant å lese ditt innlegg, Evy. Spesielt fordi jeg selv har jobbet og brukt tid på å lage et undervisningsopplegg i sykepleievitenskap, med bruk av flipped classroom. Jeg leste det rett før jeg selv skulle ha min første undervisningsøkt med tre timers undervisning etter å ha lagt ut videoforelesning hvor jeg brukte Sreencast-o-matic. Jeg kjente meg igjen i hvor mye tid jeg hadde brukt på det tekniske og skulle til å lage oppgaver til bruk i undervisningstimene. Etter å ha lest ditt innlegg, gikk jeg rett i gang med å lage oppgaver, brukte digitale ressurser via Gyldendal via læreverket vårt i sykepleievitenskap + andre oppgaver, utfra aktuelle artikler. Min erfaringer var at studentene var mer aktive og flere ga uttrykk for at de lærte mer på denne måten og ønsket mer undervisning i form av flipped classroom. Så det ble en positiv opplevelse av første gangs bruk av FC. Jeg vet om ting som kan forbedres, men kan tenke meg å utvikle dette videre. Hilsen Kari C. B. Fossdal
Hei Kari og gratulere med vel gjennomført flipping. Min erfaring er som deg at studentene gir svært positive tilbakemeldinger på denne metoden iform av økt læringsutbytte. Mange som starter med å flippe gjør den feilen at de bruker for mye tid på produksjon og mindre tid på læringsaktiviteter som tross er bærebjelken I flipping. Da er det flott med gode kollegaer som deler av sin erfaring. Lykke til videre med denne gode undervisningmetoden.
Hei Kari, takk for hyggelig tilbakemelding. Flott at du fikk en god opplevelse med dette, det har absolutt jeg også, men det er vel som med undervisning ellers: En må prøve og feile litt. En hører mye om gode erfaringer, men en vet ikke helt hvor skoen trykker før en har prøvd det sjøl. Og skoen trykker jo sjelden der en forventer det (ellers hadde en vel bare tatt på plaster akkurat der på forhånd og unngått alle plagene).
Artig og interessant lesing Evy! Erfaringa mi er også at det er kor mange (få?) av studentane som faktisk førebur seg som er den kritiske faktoren. Sikkert litt ulikt mellom studentgruppene korleis dei reagerer på eit slikt opplegg.
For at studentane skal ha nytte av å møte opp i timane må vi nok kjøre noko felles der, ikkje berre eige arbeid med veiledning. Balansen der og den praktiske gjennomføringa er litt vanskeleg.
Hei Jostein. Du beskriver en velkjent utfordring ift manglende forberedelse fra studentene. Erfaringsmessig tar det litt tid for studentene og venne seg til denne metoden. Kunne man lagt inn forberedelse som et arbeidskrav f.eks, eller opprettet en enkel Fronterprøve som de måtte gjennomføre før samling på campus? Eller kjørt en Kahoot I begynnelsen av timen for å kartlegge kunnskapsnivået deres? Studentene må forstå at forberedelse før samling danner hele grunnlaget for læringsaktivitetene som igjen henger tett sammen med eksamen. Skjønner de det så er min erfaring at de forbereder seg og ser gjennom filmene som jeg har lagt ut. Men det kan ta tid å snu et «hangarskip»:)
Takk for det, Jostein. Del gjerne når du får noen gode ideer. Jeg tar med meg det du sier om å ha noe felles og ikke bare eget arbeid/arbeidsoppgaver. Det er sikkert lurt, det må jeg/vi sikkert legge mer vekt på!
Hei Jostein!
Eg har nok også tenkt som du, og prøvd meg på ein forsiktig vei inn i «alternativ undervisning». Vanligvis forelesning kombinert med arbeid med oppgaver, case eller arbeidskrav (som større innleveringar). I følge siste midtveisevaluering setter studentane pris på denne hybridformen, så lenge oppgavene er gode nok……:-)
Har notert meg dine gode råd, Rita, men det blir nok ikkje rein flipping for meg dei første par åra:-) Skal bli litt meir dristig neste semester når eg erstatter deler av undervisninga med video.
Ser at ein frontertest også kan vere nyttig før felt- og labkurs. Studentane har ikkje alltid fått med seg sentral teori før praktisk arbeid. Dette kan vere ein grei metode for studentane å finne ut korleis dei ligg an, i forhold til kva vi meiner dei bør ha på plass.
Takk for en både underholdende og informativt innlegg. Dine erfaringer er tatt til etterretning.