Under årets FuN-konferanse holdt Jo Røislien et innlegg om å ta med oppdagergleden inn i undervisningen. Konferansen arrangeres av Fleksibel utdanning Norge (FuN) som er en medlemsorganisasjon for institusjoner som tilbyr fleksibel utdanning i form av nettstudier, nettstudier kombinert med samlinger og andre fleksible tilpasninger.
Jeg var tilstede på konferansen og lot meg spesielt inspirere av Jo Røisliens originale måte å formidle kunnskap på. I dette innlegget vil jeg si noe om hans formidlingsgrep og avslutningsvis vil jeg sette denne kunnskapen i en undervisnings- og e-læringskontekst.
Hvem er Røislien – og hva sier han om oppdagerglede i undervisning?
For meg er Jo Røislien mannen som viser at matematikk kan være et superspennende fag. At det gjennom enkle formidlingsgrep er mulig å gi alle tallglede og stimulere til utforsking og undring, og at statistikk kanskje kan være kult? Det er i alle fall slik Røislien beskriver statistikk selv. For de fleste er han kjent som formidleren i NRK-programmet «Siffer» som var en stor TV-suksess noen år tilbake.
Røislien er utdannet sivilingeniør og har en doktorgrad i geostatistikk ved Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk ved NTNU. Han har undervisningserfaring fra videregående og høyere utdanning og er en av Norges mest profilerte forsknings- og vitenskapsformidlere.
Formidlingen i TV-serien «Siffer»
Da Røislien ble kontaktet angående nrk-serien «Siffer» stilte han seg spørsmålet: Hvordan selge noe som ingen vil ha? Om norsk kultur sier han at det er så allment akseptert å ikke være god i matematikk, at vi stolt kan si at vi aggressivt hater det. Produsentene bak «Siffer» ønsket å lage et program som omhandlet matematikkangst. Røislien ville utvikle et program som handlet om å få folk til å bry seg om matematikk. Han ville formidle matematikkglede til det norske folk.
I serien skulle en ikke forholde seg til tavleundervisning og store tjukke bøker. Det ble også enighet om å ikke gjøre noe av de vanlige strategiene som å høre på eksperter, oppsøke universiteter osv. Røislien ville bygge opp en ny måte å lære bort faget sitt. Han fant ut at han måtte kikke ut i den virkelige verden, der er den objektive kunnskapen. Om læring sier han at det er lett å glemme hvordan det er og ikke kunne det en kan. Skal en lære bort må en åpne opp og invitere inn.
Nettverksmatematikk – visualisering
I en av «Siffer»-episodene stiller han spørsmålet: Er det virkelig slik at man kjenner alle i verden ved hjelp av seks slektsledd? Han avslører blant annet hvor avansert matematikken som ligger bak fem vanlige lørdagsærender er. Han henter også inn ettertraktet informasjon om sykdomsspredning pga skoleelevers kyssing. Han utfører et smitte-eksperiment ved Ski videregående og tegner opp et skole-kyssekart.
Hvem har kyssa med hvem? Ytterst i kartet er de som ikke har kyssa med noen. Eksperimentet er et eksempel på hvordan menneskelig kontaktnettverk ser ut. Ut fra kartet kan en lese at selv om en har kyssa med kun en person kan det være kort vei inn til smittekilden.
I kartet visualiseres at om en person blir smitta med herpes står nesten alle i faresonen for å bli det. Gjennom eksperimentet vekkes oppmerksomheten. Alle blir nysgjerrige på hvordan det går.
Fra «Siffer» til Discovery Channel
Etter suksessen med «Siffer» tok Discovery Channel kontakt med Røislien og han ble tidenes første norske programleder for denne kanalen. Vitenskapsserien som han ble programleder for hadde lave seertall. I serien var det mye teknisk informasjon med en forklarende stemme over.
Røislien revitaliserte konseptet ved å sette den tekniske informasjonen i en kulturell kontekst. Han tok biter fra vitenskapen og knyttet den til noe som angikk den enkeltes liv. På denne måte ble den tekniske informasjonen viktig og relevant for folk. I vitenskapsserien ble også vignetten endret, den ble gjort emosjonell og også denne henvendte seg direkte til folks liv.
Røislien har veiledet i mange ulike forskningsprosjekter. Han sier at selv voksne oppegående mennesker har problem med å tilegne seg kunnskap om den ikke er knyttet til deres prosjekt og liv.
Hva kan vi lære av Røisliens originale måte å formidle kunnskap på?
Først og fremst sier Røislien noe om viktigheten av variasjon. Han kommuniserer direkte til den enkelte og stiller spørsmål som: Hva betyr dette for deg? Han åpner opp og inviterer inn og gjør kunnskapen relevant for den som skal lære. Han vekker nysgjerrighet ved å knytte kunnskapen til den enkeltes liv og skaper på den måten indre motivasjon.
Røislien tar opp problemstillinger med bakgrunn i teori som er virkelighetsnær og han stiller de gode spørsmålene. Utforskertrangen ligger latent hos alle og skal en lære må en teste lover og regler. Det beste er om en kan være med å eksperimentere selv. Han peker i retning av erfaring og handlingsbasert kunnskap. Designe eksperiment kan en også gjøre gjennom e-læring.
Røislien løfter også fram betydningen av å visualisere problemstillinger både for den som formidler og for den som skal lære. Her kan tegning være et viktig redskap. Han sier også noe om viktigheten av den visuelle formidlingen. Hvordan en ved å bruke visuelle virkemidler i videoproduksjon kan skape stoppeffekt og berøre den enkelte.
Forelesningsformen kan skape distanse, mens faglige samtaler mellom mennesker kan skape nærhet. Et viktig formidlingsgrep er å gå ut og fange situasjoner gjennom for eksempel video, ta med situasjonen inn i læringsrommet og arbeide variert og metodisk med bakgrunn i teori.
Lovise Søyland