God nettforelesning? Noen personlige erfaringer

By | 26.10.2015

Jeg jobber som matematikklærer på lærerutdanningen ved HiT. De siste årene har flere og flere av våre utdanninger blitt nettbaserte, noe som innebærer at nesten all min undervisning nå foregår på nettet. Dette er spennende, interessant og krevende.

Gjesteblogger Peer Andersen har  nettundervisning  i matematikk (mer om Peer under)

Gjesteblogger Peer Andersen har nettundervisning i matematikk (mer om Peer under).

Et nettbasert kurs i matematikk består av ukentlige nettforelesninger, ukentlig veiledning og samlinger noen ganger i året. Studentene får også videoer med gjennomgang av mange av temaene. I tillegg får studentene også noen oppgaver til innlevering i løpet av året.  Alt dette er viktig for å lage et helhetlig, godt nettbasert kurs. I et tidligere blogginnlegg har jeg skrevet om hvordan jeg bruker video i mye av arbeidet med nettundervisningen.

I dette innlegget skal jeg se nærmere på hvordan jeg legger opp arbeidet med en nettforelesning. Rammevilkårene for en nettforelesning i matematikk er at vi har 25-50 studenter på nett avhengig av hvilket kurs det er. I noen kurs har vi også noen få studenter som sitter og følger undervisningen i klasserommet på Notodden, såkalt hybridundervisning. Vi bruker verktøyet OmniJoin til å gjennomføre selve nettforelesningene, og øktene varer fra kl. 09 til 13. Studentene er vanligvis inne uten lyd og bilde, men de kan kommunisere med oss i et chat-vindu.

Det er vanskelig å få et bilde av en nettforelesning uten å ha sett hvordan den gjennomføres. La oss derfor starte med å se på et opptak av en nettbasert forelesning. Selv sitter jeg her i klasserommet (se bilde over) eller på kontoret – eller muligens hjemme på kjøkkenet (se bilde nederst)? For ikke å plage deg med et 4 timers opptak har jeg satt sammen en tenkt nettforelesning på ca. 10 minutter, der jeg prøver å formidle hvordan en forelesningsøkt på nettet foregår.

Før du leser videre: Ta en titt på filmen Nettforelesing i matematikk

PowerPoint er et populært verktøy å bruke i undervisningen. Jeg bruker det imidlertid forholdsvis lite fordi jeg synes det er vanskelig å få studentene med i tankegangen. Jeg synes PowerPoint fungerer greit så lenge det er ting som bare skal presenteres, og som ikke krever noe dypere refleksjon. Når jeg skal forklare ting i matematikk er det lettere å formidle budskapet når jeg kan skrive for hånd. Studentene blir også mer deltakende i prosessen synes jeg. For å kunne håndskrive i en nettforelesning bruker jeg et digitalt tegnebrett. Det finnes mange forskjellige typer på markedet. Det jeg bruker er et fra Acecad.

Digitalt tegnebrett fra Acecad.

Digitalt tegnebrett fra Acecad.

Den store fordelen med dette brettet i forhold til mange andre digitale brett er at jeg kan skrive på papir med noe som minner om en vanlig kulepenn. Jeg kan dermed skrive på brettet i helt naturlig tempo. Det fungerer bra sammen med Omnijoin og gjør det mulig å håndskrive underveis i forelesningen.

Etter innledningen der jeg brukte PowerPoint til å forteller om vinkelsummen i en trekant og i en firkant meldte behovet seg for å skrive for hånd. Det er mange programmer som kan brukes til å håndskrive i. I denne forelesningen valgte jeg å bruke Notebook (program for interaktiv tavle, følger med SmartBoard). Notebook kan installeres på en hvilken som helst maskin, og gir oss muligheter til å utnytte potensialet som ligger i programmet i nettundervisningen. Ofte er det også ønskelig å trekke inn også andre verktøy i forelesningen. Vi så at jeg fant formelen for vinkelsummen i en n-kant i den sekvensen der jeg skrev for hånd. Etterpå tok jeg frem Excel og la inn formelen i programmet. På den måten fikk jeg en tabell over vinkelsummen til ulike mangekanter. De aller fleste programmer lar seg dele i Omnijoin. Å kunne bruke ulike programmer er med å skape variasjon i forelesningen.

Det faglige målet med forelesningen var å se på det vi kaller tesselering. Etter å ha snakket litt om vinkelsummen i ulike figurer innledningsvis gikk jeg over til å snakke om tesselering. Etter en rask innledning om hva tesselering er for noe, viste jeg studentene en praktisk øvelse med tesselering. Til det brukte jeg et dokumentkamera og filmet brikkene mine med det. Det er mye som kan gjøres digitalt og interaktivt, men ofte kan det være formålstjenlig å vise fysiske eksempler på ting. Dette er et eksempel på at en faktisk kan trekke inn praktiske aktiviteter i nettundervisningen uten altfor store problemer. Vi så også at enhver firkant faktisk tesselerer. Så neste gang dere skal ha fliser på badet så tenk på at flisene ikke nødvendigvis trenger å være rektangulære.

Hadde det vært kult med et flisemønster som dette på badet?

Det siste jeg gjorde i forelesningen var å bruke Notebook i diskusjonen der jeg så på om en trekant tesselerer. Her utnyttet jeg mulighetene som ligger i Notebook ved at jeg klonet en figur og deretter roterte den. Dette er ting som er lett å gjøre i Notebook, og gir oss muligheter til å illustrere ting som ellers vil være vanskelig å få til. Til slutt så dere at «Lille Ole» spurte om en åttekant tesselerer. For å besvare Lille Oles spørsmål klonet jeg åttekanten og satte kopiene sammen til et mønster. Dermed fikk Lille Ole svar på spørsmålet sitt. Uten bruk av Notebook ville det vært betydelig mer krevende å få vist disse tingene, spesielt når en skal svare på spørsmål på sparket. Spørsmålet fra Lille Ole er et typisk spørsmål som kan komme i forelesningen. Vanligvis pleier studentene å være ganske aktive med å stille spørsmål og komme med kommentarer.

I forbindelse med at vi så på om en firkant tesselerer eller ikke, fikk studentene beskjed om tenke 2-3 minutter på problemstillingen. Hvorfor gjorde jeg egentlig det? Den viktigste grunnen var at jeg, som vi sier på fotballspråket, ønsket å dra ned tempoet. Jeg ville ganske enkelt gi både studentene og meg selv en liten pustepause. For studentene handler det om å kunne hente seg inn om de er litt på etterskudd. For min egen del så får jeg summet meg litt i hodet, samtidig som jeg får sett gjennom chatten og om det er noen spørsmål jeg har oversett og som bør besvares. Slike småpauser gir også studentene mulighet til å komme med innspill om de f.eks. ønsker flere eksempler, om jeg går for fort frem etc.

Det viser seg også at å kjøre 4 timer sammenhengende matematikkforelesning er ganske utmattende både for studenter og lærere. Det tror jeg for øvrig også gjelder for andre fag. Tidligere hendte det at jeg kjørte slike maratonforelesninger, men det har jeg forlengst sluttet med. Jeg legger alltid inn tid til oppgavearbeid i løpet av økten. Da har jeg lagt oppgavene i Fronter på forhånd og så får studentene beskjed om å bruke f.eks. 30 minutter på å jobbe med disse slik som jeg viser helt til slutt i filmen. Studentene får på den måten prøvd seg litt på fagstoffet samtidig som økten ikke blir så monoton som den ville blitt om læreren står og prater hele tiden. I løpet av en fire times økt legger jeg gjerne inn i to slike oppgaveøkter.

Hvordan kan det digitale klasserommet se ut? Her har Peer rigget seg til hjemme på kjøkkenet...

Hvordan kan det digitale klasserommet se ut? Her har Peer rigget seg til hjemme på kjøkkenet… Legg bl.a merke til tegnebrett og dokumentkamera (nevnt over).

Nettforelesninger er som nevnt innledningsvis både spennende og krevende. Med dagens teknologi er det mange muligheter til å lage gode nettforelesninger, men skal en få det til må en beherske både de tekniske verktøyene og ikke minst hvordan en kan utnytte disse på en pedagogisk god måte.

-
Skrevet av Peer Andersen, førstelektor i matematikk ved Institutt for lærerutdanningsfag, HiT

14 thoughts on “God nettforelesning? Noen personlige erfaringer

  1. Kjersti Røsvik

    Dette var et flott innlegg. Du viser her hvor mange og ulike verktøy som kan anvendes i nettundervisning. Imponerende. Det å sette ned tempo for refleksjon samtidig som du får sett gjennom spørsmål på chat var smart.
    Kjersti

    Reply
  2. Torhild Slåtto

    Takk for spennende forelesning, Peer! Jeg lærte noe nytt – og det var lett å lære, takket være dine gode forklaringer!

    Reply
  3. Peer Andersen

    Hei Kjersti og Torild.

    Takk for hyggelige tilbakemeldinger på blogginnlegget. Ja, det er utrolig mye en kan få til over nettet med litt kreativ tenkning og utnyttelse av mulighetene som ligger der. :)

    Hilsen Peer

    Reply
  4. Svend Andreas Horgen

    Veldig inspirerende å lese om dette, Peer. Jeg får assosiasjoner til MAKVIS når jeg ser hvordan du har lagt opp dine undervisningsøkter: Du motiverer studentene gjennom oppgaver underveis, du gjør dem aktive underveis, du konkretiserer lærestoffet og du har stor variasjon (faglig og pedagogisk). Jeg vil tro at studentene får veldig godt utbytte av å delta i en slik økt. Lurt å legge inn pauser, og noe jeg kunne vært flinkere til å gjøre i egen undervisning (jeg ble inspirert av innlegget ditt). Teorien om tesselering var for øvrig ny for meg. Spørsmål: Kan en tesselere i 3 dimensjoner? Og kanskje også i n dimensjoner?

    Reply
  5. Peer Andersen

    Takk for hyggelige tilbakemeldinger Svend Andreas. Ja en kan utvide tesselering til mer enn to dimensjoner. Tar vi f. eks 3 dimensjonale vil en kube tesselere. Et parallellepiped vil selvsagt også tesselere. Det er også mange andre figurer som tesslerer i det 3. dimensjonale rom. En kan i prinsippe utvide dette til enda høyere dimensjoner, men da blir det vel abstrakt og vanskelig å konkretisere.

    Hilsen Peer

    Reply
  6. Kjerstin Bruvold Klokkeide

    Takk for gode forelesninger! Flott at du deler metodikken din.

    Reply
    1. Peer Andersen

      Hei Kjersti. Takk for hyggelige tilbakemeldinger. Hilsen Peer

      Reply
  7. Rita Li

    Hei Peer. Takk for et godt innlegg! Dette er eksempel på en undervisningsøkt som er overførbar til andre fagretninger også. Jeg vil tro og håper (!) at mange av dine kollegaer vil bli inspirtert av dine erfaringer. Lykke til videre.

    Reply
    1. Peer Andersen

      Hei Rita.

      Takk for gode tilbakemeldinger. Litt av målet med innlegget var å vise ulike teknikker som kan brukes ved gjennomføring av en nettforelesning Selv om jeg har brukt eksempler fra eget fag, tror jeg at mange av teknikkene også kan anvendes i andre fag og studier.

      Hilsen Peer

      Reply
  8. Zubair ahmed

    Takk for innlegget. Fin måte å lære bort på. Likte best at forelesningen ikke var så lang. God måte å få maks ut av timen på. Kvalitet vs kvantitet

    Reply
    1. Peer Andersen

      Takk for hyggelige kommentarene om blogginnlegget.

      Reply
  9. Sigrun Norhagen

    Hei,
    så flott at du deler dine erfaringer. Blogginnlegget ditt var veldig interessant å lese. Jeg jobber med e-læring og hadde derfor spesielt glede av å lese om og se (bra med bilde!) den tekniske løsningen du hadde valgt.

    Det er nyttig å ta seg tid til å dokumentere slike ting, slik at andre som tenker å prøve seg på lignende type undervisning kan bruke gode råd fra de som har gått stien før.

    Reply
    1. Peer Andersen

      Hei Sigrun. Tusen takk for hyggelige tilbakemeldinger på blogginnlegget mitt. Jeg tror, i likhet med deg, at det er bra og få dokumentert og delt det en jobber med. Da kan folk som jobber med dette lære av hverandre. Du nevner at du jobber med elæring. Jeg ble litt nysgjerrig på hvilket område du jobber. Hilsen Peer

      Reply
      1. Sigrun

        Hei igjen,
        jeg har ganske nylig startet på Senter for nye medier på Høgskolen i Bergen. Jeg er med på å lage en nettressurs for digital kompetanse for nyansatte. Ellers jobber senteret for å støtte undervisningspersonell på HiB med å bruke ulik teknologi i undervisningen.
        Jeg har veldig troen på erfaringsdeling, så det å enten vise til et slikt blogg-innlegg eller oppleve erfaringsdelingen live på et workshop innbiller jeg må være veldig bra.
        Hvilke erfaringer har du med dette? Føler du at du «når ut» til de som trenger det best ved workshop eller blogginnlegg/nyhetsbrev?

        Reply

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *