Tanker om deling og delingskultur i høyere utdanning

De tekniske løsningene for å kunne dele læringsressurser med andre finnes internt i systemene vi bruker i dag. Dessverre har det gått fryktelig tregt med å få på plass en portal-løsning som samler læringsressurser i norsk høyere utdanning ett sted. Men ligger utfordringen egentlig i en manglende delingskultur? 

Kristian Joakim Ludvigsen, fra eDU på USN
Kristian J. Ludvigsen, seniorrådgiver i eDU.

Min første Uninett-konferanse i Trondheim hadde undertittelen “What’s in it for me?”, og nærmere 500 personer fra læringssentre, studieadministrasjon og IT-avdelinger var samlet for å utforske dette temaet. Det gikk mye i nettverk, wifi, kabling, telefoni, administrative verktøy og IT-sikkerhet, men det var også noen få innslag om undervisning og læring.

Ett av foredragene om undervisning var ved Asbjørn Risan fra daværende BIBSYS. Han kunne vise et system for deling av læringsressurser – et slags felles brukerstyrt arkiv der undervisere kunne dele undervisningsressurser de selv hadde utviklet – med andre i sektoren og selv søke opp og få ideer til egen undervisning. Systemet var ikke helt ukjent for meg. Noen ved kunst og håndverk-utdanningene på min campus (Notodden) hadde deltatt i et pilotprosjekt og lastet opp noen ressurser for å teste løsningen. Det fungerte greit nok, men arkivet var fortsatt i designfasen og innholdet var sparsommelig.

Nye plattformer for deling 

DLR, ny plattform for deling fra Unit

Litt senere fikk jeg forespørsel fra direktoratet (Unit) om å delta i en arbeidsgruppe som skulle teste LOR-løsninger (Learning Object Repository) for sektoren. Vi testa Canvas Commons, Merlot og Asbjørns LOR som i mellomtiden hadde fått navnet DLR (Digitale LæringRessurser). Arbeidsgruppen kom frem til at DLR var det beste LOR-valget for sektoren. Du kan lese Unit-rapporten her

Vi spoler frem til 2019 og Units Digitaliseringsstrategi for høyere utdanning (periode 2019 – 2021), et resultat av Kunnskapsdepartementets strategi for digitalisering av høyere utdanning (2017 – 2021). Et punkt i strategiplanen var at et sektor-LOR skulle realiseres.  Planperioden gikk mot slutten og de fleste målene i strategiplanen var dekket, men nok en gang virket det som om tiden skulle renne ut for et sektor-LOR.  

Så kom Korona, og med det en ny granskning av hva som kunne hjelpe sektoren i en situasjon hvor det meste av undervisning gikk digitalt. Planene for sektor-LOR ble hentet frem igjen, og med litt finansiell støtte fra departementet har det nå utkrystallisert seg et konkret prosjekt rundt DLR. 

Ideen med et sektor-LOR er kjempegod. Det som til stadighet kommer frem som motargument er om undervisere har en fungerende delingskultur, og om de i andre enden også er villig til å ta i bruk det som er delt.  

Delingskultur? 

Om delingskultur pekes det blant annet på eierskap til ressursene og hvordan en underviser kan kontrollere at ressursen de deler ikke blir misbrukt. Enten ved at noen tar den i bruk for selv å tjene penger på den, eller endrer den i så stor grad at underviseren ikke lenger kan stå bak utgivelsen.  

Dette kan reguleres via Creative Commons. Dette er en merkestandard som fungerer internasjonalt som veileder på hvilke rettigheter utgiver av ressursen gir for bruk av ressursen, og i hvilke sammenhenger den kan brukes. (Mer om Creative Commons.) Creative Commons-merking er tilgjengelig i de fleste systemene ved USN.  

Den andre utfordringen som ofte kommer opp når man snakker om delingskultur, er terskelen for å dele. Det handler om en usikkerhet på om egen ressurs er god nok, om den er nok gjennomarbeidet eller om man er komfortabel med å la andre få ta del i sitt arbeid. Kanskje ressursen er en video og man er usikker på om man tar seg godt nok ut foran kameraet? Denne utfordringen er kanskje den største, fordi den baserer seg hovedsaklig på følelser og selvkritikk.  

Er dette et særnorsk – eller skandinavisk – trekk? Vi ser i møte med amerikanske kolleger at de har lettere for å fremheve seg selv, sitt arbeid og sin bedrift med “fantastic”, “groundbreaking”, “unique” og “successfull”, mens vi her på berget i nord sliter med å omtale det vi gjør med noe som helst av superlativer.  

Det jeg ser er at de som bygger ressurser, lager videoer og produserer innhold ofte får en selvtillit i arbeidet over tid som gjør at de lettere vil dele. Det tenker jeg betyr at det å dele også er en trening-sak.  

I Amerika sier de “Sharing is Caring” og i det ligger ingen begrensning på kvalitet eller estetikk i produktet som deles. Alt har en verdi. I de siste generasjoner er dette dratt helt ut, med Instagram, Facebook, SnapChat, selfies osv. som ukritisk formidler hva enhver bruker av tjenestene ønsker å dele med omverden.   

David Price: OPEN: How we’ll work, live and learn in the future

David Price, forfatter av blant annet boka “OPEN: How we’ll work, live and learn in the future”, sa i 2019: “Any educator that can be replaced by a YouTube video, should be”. Han la frem mange begrunnelser for den uttalelsen, men den mest relevante her er hans syn på hvordan verden har endret seg etter at nettopp YouTube og de andre sosiale mediene har entret banen.  

Det produseres og deles videoer overalt, også fra universitet og andre utdanningsinstitusjoner. I dag kan du finne videoressurser av forfattere, teoretikere, oppfinnere og vitenskapelige som selv forklarer sin forskning og sitt arbeid. Du finner animasjoner, demonstrasjoner og veiledninger gjort av gode kommunikatorer og pedagoger som er spesiallaget med tilpassede kamerarigger og tegneverktøy av høy kvalitet.  Det finnes profesjonelle produsenter av innhold, som Kahn university og TEDed, som plukker opp de beste hodene i et mangfold av fagområder og produserer høykvalitets innhold. Mye av dette er gratis tilgjengelig og klart til å brukes i undervisningen. Price peker på at dette er for mange primærkilden til kunnskap når det deles i sosiale media. Det er bare det at det deles så mye svada i sosiale media også.  

Price ser for seg at underviserens rolle blir å lære studentene å navigere til gode kilder, selv presentere relevante ressurser, vurdere ressursene faglig og sette det i kontekst. Lærer skal sikre studentenes dybdelæring, veilede studentene, tilrettelegge den praktiske (og analoge) tilnærming til fagstoffet og kontrollere at studentene har riktig forståelse. Tanken er at studentene skal være trent i selv å navigere og ta gode valg også etter at utdanningen er ferdig, og da må det gjenspeiles i metodikken til utdanningen i seg selv.  

Hva skjer nå? 

Vi er nå i slutten (forhåpentligvis) av en pandemi hvor mye av undervisningen har skjedd digitalt. Det har slått meg om overgangen i mars 2020 hadde vært enklere hvis vi hadde hatt en godt innarbeidet kultur for å ta i bruk hverandres læringsressurser. Jeg er sikker på at mange har lagd kjempegode videoer, temamoduler, quizzer og andre studieaktive ressurser digitalt som hadde vært nyttige å dele og å ta i bruk av andre. Nesten hele sektoren bruker Canvas som læreplattform, og mange universitet og høgskoler har like utdanningstilbud hvor studentene skal igjennom like eller tilnærmet like kompetansemål. Eksport og import av ressurser i Canvas er veldig enkelt, så det tekniske er egentlig på plass, selv om vi ikke har hatt DLR som portal enda.   

Omvendt undervisning (flipped) og andre studentaktive læringsressurser som har kommet de siste årene, har endret undervisningsmetodikken fra forelesning til at man får mer tid til dybdelæring, samtaler, praktisk innlæring, gruppelæring og veiledning. I pandemien var vi flinke til å hjelpe hverandre. Hvis man skal ta med seg noe fra pandemien, håper jeg det blir det å gi og ta i mot hjelp fra andre også i det digitale arbeidet.  

Kanskje den nye satsningen på DLR  vil påvirke oss til å dele mer, og også at vi blir flinkere til å ta i bruk det som andre har delt og som ligger tilgjengelig for oss.  

PS: USN har nylig tatt i bruk DLR i forbindelse med et forprosjekt i regi av USN eDU, der ulike piloter foreløpig prøver ut DLR som plattform for deling av ressurser.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *