God nettforelesning? Noen personlige erfaringer

Jeg jobber som matematikklærer på lærerutdanningen ved HiT. De siste årene har flere og flere av våre utdanninger blitt nettbaserte, noe som innebærer at nesten all min undervisning nå foregår på nettet. Dette er spennende, interessant og krevende.

Gjesteblogger Peer Andersen har nettundervisning i matematikk (mer om Peer under)

Et nettbasert kurs i matematikk består av ukentlige nettforelesninger, ukentlig veiledning og samlinger noen ganger i året. Studentene får også videoer med gjennomgang av mange av temaene. I tillegg får studentene også noen oppgaver til innlevering i løpet av året.  Alt dette er viktig for å lage et helhetlig, godt nettbasert kurs. I et tidligere blogginnlegg har jeg skrevet om hvordan jeg bruker video i mye av arbeidet med nettundervisningen.

I dette innlegget skal jeg se nærmere på hvordan jeg legger opp arbeidet med en nettforelesning. Rammevilkårene for en nettforelesning i matematikk er at vi har 25-50 studenter på nett avhengig av hvilket kurs det er. I noen kurs har vi også noen få studenter som sitter og følger undervisningen i klasserommet på Notodden, såkalt hybridundervisning. Vi bruker verktøyet OmniJoin til å gjennomføre selve nettforelesningene, og øktene varer fra kl. 09 til 13. Studentene er vanligvis inne uten lyd og bilde, men de kan kommunisere med oss i et chat-vindu.

Det er vanskelig å få et bilde av en nettforelesning uten å ha sett hvordan den gjennomføres. La oss derfor starte med å se på et opptak av en nettbasert forelesning. Selv sitter jeg her i klasserommet (se bilde over) eller på kontoret – eller muligens hjemme på kjøkkenet (se bilde nederst)? For ikke å plage deg med et 4 timers opptak har jeg satt sammen en tenkt nettforelesning på ca. 10 minutter, der jeg prøver å formidle hvordan en forelesningsøkt på nettet foregår.

Før du leser videre: Ta en titt på filmen Nettforelesing i matematikk

PowerPoint er et populært verktøy å bruke i undervisningen. Jeg bruker det imidlertid forholdsvis lite fordi jeg synes det er vanskelig å få studentene med i tankegangen. Jeg synes PowerPoint fungerer greit så lenge det er ting som bare skal presenteres, og som ikke krever noe dypere refleksjon. Når jeg skal forklare ting i matematikk er det lettere å formidle budskapet når jeg kan skrive for hånd. Studentene blir også mer deltakende i prosessen synes jeg. For å kunne håndskrive i en nettforelesning bruker jeg et digitalt tegnebrett. Det finnes mange forskjellige typer på markedet. Det jeg bruker er et fra Acecad.

Digitalt tegnebrett fra Acecad.

Den store fordelen med dette brettet i forhold til mange andre digitale brett er at jeg kan skrive på papir med noe som minner om en vanlig kulepenn. Jeg kan dermed skrive på brettet i helt naturlig tempo. Det fungerer bra sammen med Omnijoin og gjør det mulig å håndskrive underveis i forelesningen.

Etter innledningen der jeg brukte PowerPoint til å forteller om vinkelsummen i en trekant og i en firkant meldte behovet seg for å skrive for hånd. Det er mange programmer som kan brukes til å håndskrive i. I denne forelesningen valgte jeg å bruke Notebook (program for interaktiv tavle, følger med SmartBoard). Notebook kan installeres på en hvilken som helst maskin, og gir oss muligheter til å utnytte potensialet som ligger i programmet i nettundervisningen. Ofte er det også ønskelig å trekke inn også andre verktøy i forelesningen. Vi så at jeg fant formelen for vinkelsummen i en n-kant i den sekvensen der jeg skrev for hånd. Etterpå tok jeg frem Excel og la inn formelen i programmet. På den måten fikk jeg en tabell over vinkelsummen til ulike mangekanter. De aller fleste programmer lar seg dele i Omnijoin. Å kunne bruke ulike programmer er med å skape variasjon i forelesningen.

Det faglige målet med forelesningen var å se på det vi kaller tesselering. Etter å ha snakket litt om vinkelsummen i ulike figurer innledningsvis gikk jeg over til å snakke om tesselering. Etter en rask innledning om hva tesselering er for noe, viste jeg studentene en praktisk øvelse med tesselering. Til det brukte jeg et dokumentkamera og filmet brikkene mine med det. Det er mye som kan gjøres digitalt og interaktivt, men ofte kan det være formålstjenlig å vise fysiske eksempler på ting. Dette er et eksempel på at en faktisk kan trekke inn praktiske aktiviteter i nettundervisningen uten altfor store problemer. Vi så også at enhver firkant faktisk tesselerer. Så neste gang dere skal ha fliser på badet så tenk på at flisene ikke nødvendigvis trenger å være rektangulære.

Hadde det vært kult med et flisemønster som dette på badet?

Det siste jeg gjorde i forelesningen var å bruke Notebook i diskusjonen der jeg så på om en trekant tesselerer. Her utnyttet jeg mulighetene som ligger i Notebook ved at jeg klonet en figur og deretter roterte den. Dette er ting som er lett å gjøre i Notebook, og gir oss muligheter til å illustrere ting som ellers vil være vanskelig å få til. Til slutt så dere at «Lille Ole» spurte om en åttekant tesselerer. For å besvare Lille Oles spørsmål klonet jeg åttekanten og satte kopiene sammen til et mønster. Dermed fikk Lille Ole svar på spørsmålet sitt. Uten bruk av Notebook ville det vært betydelig mer krevende å få vist disse tingene, spesielt når en skal svare på spørsmål på sparket. Spørsmålet fra Lille Ole er et typisk spørsmål som kan komme i forelesningen. Vanligvis pleier studentene å være ganske aktive med å stille spørsmål og komme med kommentarer.

I forbindelse med at vi så på om en firkant tesselerer eller ikke, fikk studentene beskjed om tenke 2-3 minutter på problemstillingen. Hvorfor gjorde jeg egentlig det? Den viktigste grunnen var at jeg, som vi sier på fotballspråket, ønsket å dra ned tempoet. Jeg ville ganske enkelt gi både studentene og meg selv en liten pustepause. For studentene handler det om å kunne hente seg inn om de er litt på etterskudd. For min egen del så får jeg summet meg litt i hodet, samtidig som jeg får sett gjennom chatten og om det er noen spørsmål jeg har oversett og som bør besvares. Slike småpauser gir også studentene mulighet til å komme med innspill om de f.eks. ønsker flere eksempler, om jeg går for fort frem etc.

Det viser seg også at å kjøre 4 timer sammenhengende matematikkforelesning er ganske utmattende både for studenter og lærere. Det tror jeg for øvrig også gjelder for andre fag. Tidligere hendte det at jeg kjørte slike maratonforelesninger, men det har jeg forlengst sluttet med. Jeg legger alltid inn tid til oppgavearbeid i løpet av økten. Da har jeg lagt oppgavene i Fronter på forhånd og så får studentene beskjed om å bruke f.eks. 30 minutter på å jobbe med disse slik som jeg viser helt til slutt i filmen. Studentene får på den måten prøvd seg litt på fagstoffet samtidig som økten ikke blir så monoton som den ville blitt om læreren står og prater hele tiden. I løpet av en fire times økt legger jeg gjerne inn i to slike oppgaveøkter.

Hvordan kan det digitale klasserommet se ut? Her har Peer rigget seg til hjemme på kjøkkenet…

Nettforelesninger er som nevnt innledningsvis både spennende og krevende. Med dagens teknologi er det mange muligheter til å lage gode nettforelesninger, men skal en få det til må en beherske både de tekniske verktøyene og ikke minst hvordan en kan utnytte disse på en pedagogisk god måte.

• Se også tidligere blogginnlegg om hvordan Peer bruker video i nettundervisningen.
• Peer har ellers delt sine erfaringer ved å holde flere kurs i e@HiT-regi for ansatte ved HiT. Disse har bl.a. handlet om Flipped classroom, om Skjermopptak (video) med Screencast-O-Matic og om Bruk av interaktive videoer. Det siste vil gjentas under Lynkursdagen  5.11.2015.