OLA-grupper - en innovativ tilnærming til læring på idrettsfag

Med innføringen av OLA-grupper våren 2024 har bachelorprogrammet i fysisk aktivitet, ernæring og helse tatt et nytt grep for å støtte studentenes læring i det utfordrende emnet IDR 103 – Anatomi, fysiologi og treningslære. OLA, som står for «Onboarding Learning Alliance», er profesjonelle kollokviegrupper hvor førsteårsstudentene får mulighet til å utforske nye læringsmetoder i emnet på en engasjerende og strukturert måte. Vi har snakket med læringsfasilitator Rebekka Romstad og emneansvarlig Markus Vagle for å få innsikt i hvordan OLA-gruppen har fungert, og hva som skal til for å bygge et sterkt læringsmiljø.

OLA-gruppe som tiltak i et krevende førsteårsemne

Bachelorprogrammet i fysisk aktivitet, ernæring og helse kan være krevende, og spesielt våremnet IDR 103 – Anatomi, fysiologi og treningslære. Emnet er sentralt i studieprogrammet og gir studentene 15 studiepoeng. I våres var det 45 studenter oppmeldt. Emnet oppleves som vanskelig, sier emnenasvarlig Markus. Det krever mye pugging, og vi ser store forskjeller i hvordan studentene mestrer fagstoffet. For å møte denne utfordringen har Markus og Rebekka implementert OLA-gruppe som tiltak for å gi studentene muligheten til å møtes regelmessig, diskutere fag, og samarbeide om oppgaver.

Samarbeid øker læring i OLA-gruppen

I OLA-gruppen til Rebekka har 19 studenter møtt fast 2 timer hver uke, fra semeserstart til eksamensdato i emnet. I OLA-møtene får studentene muligheten til å dele kunnskap og støtte hverandre. Rebekka, som er en erfaren student, fungerer som læringsfasilitator. Hun forklarer at hennes oppgave er å engasjere studentene og tilpasse øvelsene etter deres behov. Det er en gruppe med mange ulike individer og alle lærer forskjellig, så jeg prøver å se alles behov, aktivisere alle, og skape et spennende læringsmiljø, sier hun. Rebekkas rolle som læringsfasilitator er avgjørende for gruppens dynamikk.

Rebekka har fått opplæring i læringsfasilitering og studentaktiv læring av OLA-ordningen som driftes av eDU – Enhet for Digitalisering og Utdanningskvalitet. Rebekka har en tydelig og strukturert plan for hvert OLA-møte. Jeg begynner hvert OLA-møte med å lage en strukturert agenda (I DO ARRT) sammen med studentene. Det er viktig at de er med på å bestemme hva vi skal jobbe med og at jeg kartlegger behovene deres i starten av møtene, sier hun. Det øker både motivasjonen og eierskapet til læringsprosessen.

Intention: Hva som er intensjonen for perioden: f.eks bestå arbeidskravet, eksamen.
Desired Outcome: Ønsket utbytte for møtet: f.eks å bli litt tryggere på temaet overekstremitet i fysiologi.
Agenda: Hvilke aktiviteter og oppgaver vi skal jobbe med relatert til tema.
Roles & Rules: Roller og regler er noe av det første vi går gjennom på det første OLA-møtet. Da får studentene komme med sine forventninger til OLA-møtene, meg, og dem. F.eks. alle skal jobbe aktivt, hjelpe hverandre, ingen spørsmål er dumme. Så blir vi enige om noen regler som skal følges gjennom møtene. For eksempel, unngå å bruke telefon, møte på tid. Hvis dette ikke blir fulgt kan jeg minne om det vi ble enige om av felles grupperegler. Å være litt streng på det er viktig for at det ikke skal skli ut.
Time: Tid (start, slutt og pauser)

I tillegg til I DO ARRTen finner jeg aktiviteter og oppgaver som passer til temaene, og det er ikke alltid så lett. Så her må jeg prøve og feile litt. Finne noe som jeg tror kan fungere for gruppa, og så lager jeg en plan. Møtene går derimot aldri etter planen, så jeg må tilpasse underveis. Eller se i etterkant hvilke endringer som må gjøres til neste gang. Som læringsfasilitator har jeg tilgang til mange ulike aktiviseringsøvelser i OLA sin strategikortstokk. Her kan jeg finne aktiviseringsøvelser, mikse og triks dem som jeg vil for å tilpasse faget, og finne nye om jeg vil. I min gruppe syntes vi det var veldig gøy med konkurranser og tester, sier Rebekka.

Å bygge gode studievaner er en suksessfaktor

Om vi går en del år tilbake i tid så var det vanlig for studentene å sette seg ned med en bok og lese. Det er noe helt annet enn hva de gjør i dag, sier Markus. Studentene er ikke nødvendigvis vant til å få så mye informasjon gjennom en bok på samme måte. De er vant til skjermer, videoer, podkaster og lignende. Det å finne roen til å sette seg ned med pensum og lese et helt kapittel i forkant av undervisningen er ikke en vane studentene nødvendigvis har, så derfor blir studieteknikken veldig viktig for å gi dem den forberedelsen de trenger i emnet. Dette bidrar OLA-gruppen til på en veldig god måte. Når studentene har diskutert og fått en grunnleggende forståelse i OLA-gruppen før de kommer på forelesning, får de mye mer ut av undervisningen., sier Markus. Dette tiltaket skaper en annerledes inngang til læring som støtter studentenes mestring av faget.

Samarbeid med emneansvarlig: en vinn-vinn-situasjon

Samarbeidet mellom læringsfasilitator og emneansvarlig er veldig viktig. For at en Ola-gruppe skal fungere godt er det viktig å ha en læringsfasilitator som er interessert i form av å være aktiv og være en god initiativtaker, sier Markus. Det holder ikke bare med å være faglig flink. Når en læringsfasilitator fungerer veldig bra, som Rebekka gjorde, så er det veldig lett. Da kan jeg som emneansvarlig formidle litt informasjon, oppgaver, en plan, en tilnærming, og så kan Rebekka bruke sin erfaring, kunnskap og egen kreativitet til å forme dette til noe i OLA-gruppen. At læringsfasilitator kan finne enda flere metoder, innfallsvinkler, nye kreative tilnærminger til læring som vi ikke har tenkt på. Rebekka kunne også se det med studentens øyne, hva som er vanskelig eller riktig for en student. På den måten kunne vi kvalitetssikre emnegjennomføringen fra flere sider, sier Markus.