Hva er forskjellen på en studentassistent og en læringsfasilitator?
Der en studentassistent primært hjelper med å finne løsninger, støtter læringsfasilitatoren studentene i selve læringsprosessen – med fokus på forståelse, resonnering og samarbeid. I emnet programmering for beregning på Campus Porsgrunn brukes OLA-grupper som et strukturert supplement til undervisning og øvingstimer. Her får studentene utforske hvorfor koden virker, forklare tankegang og teste ideer sammen. Resultatet er mer aktiv deltakelse, økt faglig trygghet og dypere forståelse.
I denne saken møter du emneansvarlig Ola Marius og læringsfasilitatorene Erik og Christoffer, og får et innblikk i hvordan de støtter førsteårsstudentene i å bygge forståelse og selvtillit i OLA-gruppene i programmering.
Et fag med store forskjeller
Emneansvarlig Ola Marius Lysaker forteller at emnet Programmering for beregning samler rundt 400 studenter digitalt fra flere campus, hvorav cirka 180 holder til i Porsgrunn. Etter hver forelesning deltar studentene fysisk på øvingstimer på campus som ledes av studentassistenter. – Studentene våre kommer inn med svært ulik bakgrunn. Noen har programmert i årevis, mens andre nesten aldri har brukt en PC. Vi prøver å starte undervisningen på scratch, men det er krevende å treffe hele spekteret, sier han. Denne variasjonen preger også resultatene. – Programmering er et håndverk. Enten kan du det, eller så kan du det ikke.
Som et supplement til denne undervisningsmodellen kommer OLA-gruppene. De er grupper på 15 studenter, mindre læringsfellesskap, som blir ledet av erfarne studenter som fungerer som læringsfasilitatorer. I OLA gruppene flyttes fokuset fra å ikke bare løse oppgaver, men også å forstå hvordan og hvorfor programmering fungerer. Gjennom oppgaveløsing, samarbeid, spørsmål og refleksjon hjelper studentene hverandre med å bygge både trygghet og forståelse i faget. – OLA-gruppene har bidratt til å jevne ut nivået. Vi begynner å se en mer normalfordelt prestasjon, der flere får fotfeste i faget, forteller Lysaker.
Fra passiv lytting til aktiv læring
Der innholdet og rammene i forelesningene og øvingstimene er styrt av faglærerne, er OLA-gruppene studentenes egen læringsarena. Her leder læringsfasilitatorene Erik og Christoffer hver sine grupper på omkring 15 studenter, og fokuset er å forstå konseptene bak koden – ikke bare memorere dem.
– Programmeringsfaget består av konsepter. I OLA-møtene starter vi gjerne med et spørsmål som “Hva er en løkke?”, og så bygger vi gradvis opp forståelsen gjennom eksempler, oppgaver og samtale, forklarer Erik. Han legger til at hensikten er å trene opp tankegangen bak programmering: – Vi tester forståelsen – kan du forklare hva koden faktisk gjør, og hvorfor?
Christoffer opplever OLA-møtene som mer åpne og dialogbaserte enn øvingstimene. – I øvingstimen får du hjelp til å løse en oppgave. I OLA-gruppa snakker vi om hvorfor løsningen fungerer. Det er en helt annen type læring – mer refleksjon, mer forståelse, sier han.
To ulike læringsarenaer
Forskjellen mellom øvingstimer og OLA-grupper er tydelig. I øvingstimene veileder studentassistenter store grupper av studenter som arbeider selvstendig og får hjelp ved behov. I OLA-gruppene fungerer læringsfasilitatoren mer som en aktiv prosessleder, som engasjerer studentene gjennom spørsmål, samarbeid og refleksjon mens de gjennomgår oppgavesett.
– I forelesningen kan du sitte passivt. I øvingstimene må du ta initiativ selv. Men i OLA-gruppene blir du sett – du kan ikke gjemme deg bort, sier Lysaker. – Det gjør at studentene må være på ballen og faktisk reflektere over egen forståelse. De får en trygg arena der læring skjer i fellesskap.
Trygghet, fellesskap og faglig vekst
Både Erik og Christoffer peker på hvor viktig trygghet og faste grupper er for å skape et godt læringsmiljø. – Når du ser de samme ansiktene uke etter uke, blir du tryggere. Da tør flere å stille spørsmål og delta i diskusjonene, sier Erik.
Christoffer forteller at gruppene gradvis utvikler seg fra faglige samlinger til et sosialt fellesskap. – Vi har blitt en slags vennegjeng. Det gjør det lettere å diskutere, hjelpe hverandre og dele tanker. Læringen flyter bedre når alle kjenner hverandre, sier han.
Denne tryggheten er også nøkkelen til å aktivisere alle – uavhengig av nivå. – Jeg prøver å balansere de som snakker mye og de som er mer stille, og bruker spørsmål for å få frem alles ideer. Da eier studentene læringen sin på en annen måte, forklarer Christoffer.
Læringsfasilitatorens rolle
Erik beskriver rollen sin som en kombinasjon av medstudent og veileder. – Jeg prøver ikke å gi svarene, men å lede tankegangen deres. Hvis en student har et delvis riktig resonnement, hjelper jeg dem videre til å forstå hvorfor det fungerer – eller ikke.
Christoffer kjenner seg igjen. – Rollen vår handler om å være en trygg støtte. Vi blir litt som kompiser, men samtidig veiledere som hjelper studentene å tenke selv. Det uformelle gjør det lettere for dem å spørre om alt, sier han.
Læringsfasilitatorene har før studiestart fått opplæring av eDU (enhet for Digitalisering og Utdanningskvalitet) i aktiv samarbeidslæring, strukturering av læringsøkter og fasiliteringsteknikker. Gjennom praktiske øvelser, digitale ressurser og veiledning har de trent på å stille gode spørsmål, utforske studentenes nivå og behov, og starte læringen der studentene er. I programmeringsfaget tar de dette direkte i bruk ved å lede OLA-økter hvor studentene jobber med kode, forklarer tankegang, tester ideer sammen og bygger begrepsforståelse – ikke bare finner fasitsvar.
Mot eksamen: byggeklossene på plass
Gjennom semesteret bygger studentene stadig større forståelse. Lysaker sammenligner læringsprosessen med å fylle verktøykassa – begrep for begrep, konsept for konsept. – Når byggeklossene faller på plass, ser studentene plutselig helheten. Da begynner de virkelig å forstå programmering, sier han.
Rett før eksamen arrangeres det en kodehelg – et intensivt verksted med repetisjon, øving og faglig støtte fra både læringsfasilitatorer og studentassistenter. – Det er et kjærkomment tiltak. Studentene setter av helgen, får pizza og masse programmering. Det bygger både faglig styrke og motivasjon, sier Lysaker med et smil.
En arena for forståelse og fellesskap
Både emnenansvarlig og læringsfasilitatorene er enige om at OLA-gruppene har blitt et verdifullt supplement til undervisningen. – For mange studenter er dette stedet hvor de virkelig forstår programmering, sier Erik. – De lærer å bryte ned problemer i trinn, diskutere løsninger og starte på egen hånd med trygghet.
Christoffer oppsummerer: – OLA er en arena for læring, refleksjon og fellesskap – og for mange førsteårsstudenter, det første stedet de virkelig føler at de hører til.
Lysaker avslutter: – Jeg ser på OLA som et tiltak som hever helheten. Det gir studentene flere måter å lære på – og gir oss undervisere innsikt i hvordan de faktisk utvikler forståelse. Det er inspirerende å se hva studentledet læring kan utrette.
Fakta
Emne: Programmering for beregning
Campus: Porsgrunn
Studenter: ca. 400 totalt, 180 i Porsgrunn
Læringsfasilitatorer: Erik og Christoffer
Underviser: Ola Marius Lysaker
Format: OLA-grupper (15 deltakere i en gruppe) som supplement til forelesning og øvingstime.