«Har du forslag til nominasjonen av «årets nettpedagog»?» Dette spørsmålet fikk jeg forleden, og det satte tankene mine i sving. Hvem er det som burde løftes fram gjennom en nominasjon, hvem er det som har gjort et eksepsjonelt arbeid det siste året? Hvilken enkeltperson i vårt fagmiljø hadde fortjent å skinne litt ekstra?
Det som slo meg var at det ikke var én person som hadde fortjent å bli nominert, men et helt fagmiljø som har jobbet systematisk med å øke kvaliteten i utdanningene sine. Faggruppe Sosialfag ved Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag ved USN, med bachelorutdanninger i barnevern og vernepleie har de siste to årene løftet i flokk. Løftet for å skape god undervisning og samtidig utvikle det faglige fellesskapet. Det er nettopp gjennom samarbeid i et fagfellesskap at god utdanningskvalitet blir til (Kunnskapsdepartementet, 2017).
I det følgende vil jeg gi et innblikk i hvordan vår faggruppe har utviklet nye studieplaner etter de nye nasjonale retningslinjene for helse- og sosialfaglige utdanninger. I dette arbeidet har vi lagt stor vekt på samarbeid, sammenheng og pedagogisk utvikling.
Samarbeid for kvalitet
Samarbeid om undervisning har tidligere ikke vært veldig vanlig. Den enkelte fagansatte har stått relativt fritt – men også alene – om innhold, pedagogikk og praktisk gjennomføring av sin undervisning. Mange forelesere foretrakk nettopp dette: å forelese. I arbeidet med den nye studieplanen ønsket vi å utvikle et tettere samarbeid mellom de faglig ansatte i vår faggruppe. Noen sørget for de organisatoriske og faglige rammene, mens andre bidro med sin kreativitet og sitt engasjement. Vi planla emner i fellesskap, hadde høringsrunder og ga og fikk innspill i prosessen. Vi profiterte på hverandres ulike kompetanse og erfaringer.
Det som slo meg var at det ikke var én person som hadde fortjent å bli nominert, men et helt fagmiljø som har jobbet systematisk med å øke kvaliteten i utdanningene sine.
Å utvikle en studieplan for profesjonsutdanninger som våre er avhengig av et slikt samarbeid. De enkelte emnene bygger på hverandre og et felles eierforhold til innholdet i emnene er nødvendig for å kunne skape sammenheng i utdanningen. Vi har redusert antall emner til ett emne per semester for å få færre brudd og bedre tid til å utvikle kunnskap og ferdigheter. Vi vil ivareta progresjon gjennom tre år, slik at studentene ikke føler at de avslutter og gjør seg ferdig med et emne, men at de opplever at «alt henger sammen med alt» i en samlet profesjonell kompetanse. Her er samarbeidet avgjørende. En enkelt ildsjel kan ikke skape den sammenhengen i studiet alene. Og det er nettopp det vi ønsker: at studentene skal oppleve sammenheng mellom emnene og gjennom hele studieløpet.
Sammenhengen mellom emnene avhenger ikke bare av det innholdsmessige. Også ytre rammer har betydning. I våre studier bruker vi læringsplattformen Canvas. Denne plattformen har mange muligheter, men gir også utfordringer når de tekniske ferdighetene i fagmiljøet varierer i stor grad. Noen «embedder» videoer og redigerer i HTML uten problemer, mens andre strever med å laste opp filer. Vi har derfor valgt å lage maler for våre emnerom, slik at alle emner er bygd opp på samme måte. Dette gjør at studentene kjenner seg igjen fra emne til emne. Timeplanen er studentenes læringssti som leder dem gjennom emnene. Sidene i Canvas bygger vi opp slik at det klart fremgår hva temaet handler om, hvilket læringsutbytte som dekkes, hva som er anbefalt litteratur og hvordan undervisningsopplegget er lagt opp. I tillegg får studentene der også tilgang på tilleggsressurser som eksterne lenker, avisartikler, videoer eller podkaster som kan støtte dem i læringsprosessen.
Sammenhengen i emnet mellom læringsutbyttet vi ønsker å oppnå, undervisningsformene vi velger og måten vi evaluerer eller vurderer om studentene oppnår læringsutbyttet, såkalt samstemt undervisning (Biggs & Tang, 2011), er et annet område som vi vektlegger sterkt i den nye studieplanen.
Pedagogikk og digital omstilling – nettpedagogene vokser frem
Hvilke pedagogiske tilnærminger kan ivareta sammenhengen i vår profesjonsutdanning best mulig? «Blended learning», altså en kombinasjon av ulike læringsformer, er tilnærmingen vi valgte. En slik kombinasjon av digitale ressurser og -aktiviteter og ansikt-til-ansikt undervisning har vist seg å kunne være en god pedagogisk tilnærming for mange studenter (Alammary, Sheard & Carbone, 2014). Tradisjonelle forelesninger har vi alltid hatt en del av i våre studier, men også ferdighetstrening i mange ulike former, og praksisstudier. Nå skulle vi også i større grad ta i bruk omvendt undervisning (eller «flipped classroom», se mange tidligere innlegg om dette) for å øke studentenes aktive deltakelse i læringen. Det vil si at studentene ikke skal være passive mottagere av kunnskap, men i større grad bruke tiden sammen med hverandre, og nærmere de faglig ansatte som kan veilede.
Overgangen til i større grad å anvende omvendt undervisning krevde og krever opplæring og utvikling hos oss faglig ansatte. Noen av oss har lang erfaring med å lage videoforelesninger, forelese og samhandle via nettet eller hive seg rundt for å lage en podkast. Andre er tryggere på å forelese i et stort auditorium eller undervise helsefaglige prosedyrer på Simuleringssenteret. Igjen er vi avhengige av et samarbeid mellom oss som gjør at vi hjelper hverandre, trygger hverandre og bidrar med vår sammensatte kompetanse.
For å utvikle vår digitale kompetanse arrangerte vi vinteren 2020 (i god tid før korona!) en workshop om å lage videoforelesninger. Etter en introduksjon fikk alle tid til å sette seg ned og lage en liten «snutt» om et tema de hadde valgt på forhånd med støtte fra de som var mer erfarne. De modigste av oss delte sine snutter i plenum til stor glede for fellesskapet. Noen av filmene ble så gode at de kunne brukes rett i undervisning! Workshopen ga oss en mulighet til å samarbeide og til å gjøre overgangen til undervisning som i større grad er basert på digitale ressurser mindre skremmende. I tillegg bidro det til å gjøre faggruppa spesielt godt rustet til å takle overgangen til heldigital undervisning etter nedstengingen i mars.
I høst er vi i gang med det første emnet etter ny studieplan. De fleste forelesningene blir spilt inn på video og lagt ut i Canvas. Studentene møter oss i mindre grupper enten på Campus eller på nett til oppgaveløsing, faglige diskusjoner og refleksjoner. I tråd med «blended learning» får studentene fortsatt noen tradisjonelle ressursforelesninger, og ferdighetstrening er en viktig del også i dette emnet. Den nye digitale hverdagen og bruken av videoforelesninger og podkaster har også aktualisert spørsmålet om hva studentene trenger å kunne for å lære på best mulig måte. Selv om mange unge er vant med å se filmer på YouTube, er det å jobbe med en videoforelesning for å forberede seg til et seminar noe som er ukjent for de fleste. Vi har derfor lagt til rette for at studentene får undervisning i studieteknikk og i bruk av videoforelesninger som læringsressurs (Vikholt, 2020).
For å ivareta sammenhengen mellom læringsutbyttet studentene skal nå, undervisningen og vurderingsformene, har vi i faggruppa også diskutert og samordnet måten vi gir tilbakemeldinger på. Der det tidligere i stor grad var overlatt til den enkelte på hvilken måte studentene skulle få veiledning, har vi nå et tett samarbeid og en felles tilnærming. Vi diskuterer ikke bare kriterier, men også formen tilbakemeldingen skal ha. Noen oppgaver kan være selvrettende, noen trenger skriftlige tilbakemeldinger i tekst og noen krever samtaler og konkret veiledning på stedet. Videotilbakemeldinger på skriftlige innleveringer, altså skjermopptak av oppgaven med kommentarer, er ifølge Mathisen (2012) noe mange studenter setter stor pris på. Vi har gjort oss noen erfaringer og ønsker å utvikle dette videre. I høst arrangerer vi derfor for andre gang en workshop for faggruppa for å øve oss på å gi gode videotilbakemeldinger.
På tross av et stort arbeidspress de siste to årene, som toppet seg i vår, har vi blitt et fagfellesskap som er engasjert i å utvikle utdanningene våre videre. Vi er opptatt av å skape sammenheng og vi ser behovet for et tett og godt samarbeid både mellom oss i faggruppa, med andre faggrupper og med studentene. I tillegg har vi lyst til å formidle våre erfaringer til omverdenen! Utviklingen av digitale ressurser har ført til at flere av lærerne har samarbeidet om å lage podkaster om ulike temaer som forberedelser til undervisning, til inspirasjon eller som tilleggsressurser. Disse podkastene blir nå samlet i Sosialpodden og er tilgjengelig for alle som måtte ønske et lite innblikk i vårt fagfelt og vår hverdag!
Så nei, jeg kan ikke komme på en person jeg burde foreslå til årets nettpedagog. Men jeg vil gjerne nominere en hel faggruppe som har løftet i flokk – for samarbeid, pedagogikk og digital omstilling.
Kilder:
Alammary, A., Sheard, J. & Carbone, A. (2014). Blended learning in higher education: Three different design approaches. Australasian Journal of Educational Technology, 30(4), 440-454
Biggs, J., & Tang, C. (2011). Teaching for quality learning at university. The Society for Research into Higher Education. Maidenhead: Open University Press
Kunnskapsdepartementet. (2017). Kultur for kvalitet i høyere utdanning (Meld. St. 16 (2016-2017)). Hentet fra https://www.regjeringen.no
Mathisen, P. (2012). Video Feedback in Higher Education – A Contribution to Improving the Quality of Written Feedback. Nordic Journal of Digital Literacy, 7(2), 97-116.
Vikholt, S. (2020, 23. august). «Dere er ikke elever lenger – nå er dere studenter!» – men hvem skal lære dere å studere? Khrono.
Godt oppsummert og godt skrevet Sabine!!