Author Archives: Svend Andreas Horgen

Godt tips for deg som vil skrive mye raskere

Her kommer det aller beste tipset jeg har å dele!

Produserer du mye tekst? Mange i vår organisasjon gjør det: Lærere, administrativt tilsatte og forskere. Skriver du ofte ting som du vet at du har skrevet før? Mindre formuleringer, faguttrykk, referanser, emnekoder, lenker, rutiner for innlogging i et datasystem? Sannsynligheten for at du kjenner deg igjen er stor.

Hvorfor bruke tid på å skrive dette hver gang, når du kan gjenbruke teksten? En mye brukt teknikk er å søke / lete etter forrige sted du brukte formularet. Problemet er at dette er tidkrevende og det kan ta vel så lang tid som å skrive alt på nytt igjen.

En annen løsning er å bruke et system for tekst-ekspansjon. Det finnes programmer som gjør at du kan definere en tekst samt en forkortelse, og hver gang du skriver forkortelsen erstattes («ekspanderes») den med hele teksten.

Bildet er hentet fra Colourbox

Bildet er hentet fra Colourbox

Selv skriver jeg aldri navnet mitt. Jeg heter Svend Andreas men skriver bare «ssa», og med en gang jeg trykker mellomrom står det Svend Andreas i stedet. Jeg skriver heller aldri at jeg underviser i et emne som heter «Programmering i Visual Basic (5 studiepoeng, IINI1004)». Navnet er ganske komplisert, og jeg husker ikke emnekoden. Nei – jeg skriver bare «fuvba», og når jeg trykker space får jeg opp hele det kompliserte emnenavnet. Tilsvarende har jeg koder for en rekke andre ting. Hver kode er «logisk» og lett å huske. Du synes kanskje ikke at «fuvba» er logisk, men det er det for meg.

Du kan også skrive lengre tekster. Jeg får ofte spørsmål fra studenter som trenger veiledning om videre studiemuligheter. Peace of cake; jeg har jo svart andre på samme spørsmål før og ved å skrive for eksempel «futid» limes det inn en halv A4-side om hvor mye tid en nettstudent må regne med å bruke på studier, muligheter for å kombinere studier med jobb og noen tips/ting å tenke på, samt lenker for påmelding og mer informasjon om nettstudiet jeg har ansvar for. Jeg får ca 30 slike e-poster hvert semester og bruker 10 sekunder på å svare. Studenten tror kanskje at jeg har brukt en time på å skrive teksten og finne lenkene, men jeg bruker aldri mer enn 10 sekunder. Og best av alt: Alle får det samme, grundige og gode svaret. Dersom jeg ikke hadde brukt denne teknikken ville jeg noen ganger hatt det travelt og sendt fra meg et skikkelig dårlig svar. Det tok selvsagt først noe tid å skrive det originale svaret, og jeg ser jevnlig over tekstene som ekspanderes for å være sikker på at de er oppdaterte.

Hvordan gjør jeg dette i praksis?

Jeg bruker et program som fungerer alltid og i alle sammenhenger. Det kjører hele tiden og overvåker alt som skrives på tastaturet. Med en gang det kommer en sekvens av tegn som utgjør en forkortelse, erstattes forkortelsen jeg nettopp skrev inn med fullstendig tekst. Hvis jeg skriver en e-post i Outlook kan jeg bruke kodene mine. Det samme om jeg lager en PowerPoint eller skriver i Word, i OneNote, i adressefeltet i en nettleser, på Facebook, på skjemaer hvor jeg skal bestille billetter på web, i chatten i Skype osv.

Jeg bruker programmet TextExpander på Mac. De som har Windows kan med fordel bruke programmet PhraseExpress. Slike programmer koster bittelitt, men du verden så fort du sparer det inn igjen. Er du opptatt av effektivitet? Vil du spare tid? Eller vil du bare øke kvaliteten på det du skriver (med tanke på konsistens over tid)? I så fall anbefaler jeg deg å prøve ut PhraseExpress.

Jeg har skrevet et utdypende blogginnlegg om dette. Og har du lest så langt er du trolig interessert nok til at du bør lese dette også. Der kan du se en video-presentasjon (på norsk) om PhraseExpress og du kan se en rekke eksempler på forkortelser jeg bruker, samt skjermbilder for å få et inntrykk av hvordan dette fungerer. Det er verdt å prøve!

Kommentarer i Google Docs

Stadig flere studenter og ansatte erfarer at Google Docs er et godt verktøy for samskriving. I dette innlegget ser vi på hvordan vi kan kommentere i Google Docs.

Videoen under viser hvordan medstudenter eller lærere kan legge inn kommentarer i et dokument. Det er flere muligheter:

  • Skrive inline i teksten, gjerne med fargekoding for å skille kommentaren fra øvrig tekst.
  • Høyreklikke på et ord eller et avsnitt og legge igjen en kommentar.

Dersom en bruker kommentar-muligheten kan de som har redigeringsmulighet i dokumentet (for eksempel eieren) velge å markere kommentaren som løst. Da «forsvinner» den, men den kan likevel fiskes fram igjen fra kommentar-historikken. Videoen under viser hvordan dette virker.

Sitater og referanser i Google Docs?

Går det an å lime inn sitater i Google Docs på en effektiv måte? Både studenter og ansatte bruker Google Docs til samskriving av for eksempel vitenskapelige artikler. Microsoft Word er godt integrert opp mot siterings-verktøy som for eksempel EndNote eller Zotero. Dermed er det raskt å sette inn referanser. Men går det samme med Google Docs?

Svaret er ja. Videoen nedenfor viser hvordan du gjør det i praksis.

Erfaringer fra lynkursdagen 27. mai 2015

Vi arrangerte lynkursdag for ansatte ved Høgskolen i Telemark onsdag 27. mai. En lynkursdag består av mange korte foredrag levert via nettmøter, slik at ansatte kan sitte på kontorene sine og følge med på det de vil. Målet var å dele inspirasjon og konkrete erfaringer om bruk av IKT i undervisning og læring.

Følgende temaer ble tatt opp:

  • Flipped Classroom – hva og hvorfor? (Peer Andersen og Rita Li)
  • Blogg i undervisning og forskning – erfaringsdeling (Lovise Søyland)
  • Verktøy for samskriving – hvordan og hvorfor? (ved undertegnede - Svend Andreas Horgen og Bjarne Nærum)
  • «Blended veiledning» – om videofeedback og nettbrett i veiledning (Petter Mathisen og Hjørdis Hjukse)
  • Publisere i Radix – læring på nye måter (Hans-Olav O. Johnsen og Bjørn Ivar Haugdal )
  • E-læring i utdanningen – hvorfor og hvordan? (Kjersti Røsvik og Hilde Damsgaard)
  • Digital eksamen – muligheter i Wiseflow (Amir Ebrahimi og Thor Arne Haukedal)

Noen kurs ble arrangert i webkonferansessystemet OmniJoin, mens andre ble arrangert i Lync. Teknisk fungerte begge deler bra. Lync er  innført som basis telefoni- og nettmøte-verktøy ved HiT, og har gode muligheter for flere anvendelser (NB: Lync er siden blitt Skype for Business, se wikien vår).

I dette innlegget tar vi opp noen erfaringer rundt lynkursdagen. Ting å tenke på både i forkant, underveis og etterpå. Dette er andre gang vi arrangerer en slik lynkursdag ved HiT, og vi ønsker å fortsette med dette framover.

1: Forberedelser og planlegging

Datoen må fastsettes tidlig. Foredragsholdere må selvsagt spørres, men det er viktig at ansatte får beskjed i god tid om å holde av dagen. Dette kan gjøres selv om ikke programmet er klart.

I stedet for å kjøre mange parallelle spor, falt vi ned på å kjøre 2 eller 3 presentasjoner samtidig. Forrige gang hadde lynkursene varighet på 45 minutter, med 15 minutters pause imellom. Denne gang utvidet vi til 1 time, og 30 minutters pause. Det er lurt å sette av nok tid.

Vi skrev både program og informasjon i Google Docs. Det er mye man må huske på å informere om, og når man arrangerer kommer en stadig på nye ting. Det er lurt å bygge opp slik informasjon gradvis på et felles sted. Vi har gode erfaringer med bruk av Google Docs fordi det er effektivt å samskrive både synkront og asynkront, lett å dele med flere, og brukervennlig. Når programmet er ferdig laget, er det lett å dele offentlig slik at alle som får lenka kan lese innholdet (bare noen utvalgte har redigeringsmulighet). Det som må lages er:

  • Program med lenke til møterommene og en kort beskrivelse av hvert lynkurs, presentasjon av foredragsholdere etc.
  • Påmeldingsskjema (i Google-skjema).
  • Informasjon til foredragsholdere og medhjelpere (om bruk av OmniJoin/Lync og pedagogisk opplegg).
  • Informasjon til deltakerne med hjelp til å logge inn, ofte stilte tekniske spørsmål og liknende.

I stedet for å sende informasjon/program som dokumenter, er det lurt å sende en kort e-post med lenke til informasjonen på Google Docs (eller liknende). Dersom det kommer endringer eller en oppdager feil, er det raskt å endre i Google Docs uten at en trenger å sende oppdatert informasjon. Vårt Google-dokument med program er vist i figuren nedenfor, og altså samskrevet over tid.

Figur 1: Programmet og øvrig informasjon om lynkursdagen ble laget i Google Docs.

Vi tilføyde for eksempel lenker til møterommene først etter at programmet var ferdig, bare noen dager i forkant av lynkursdagen. Det går helt fint fordi ingen trenger å klikke seg inn i riktig rom før på selve dagen. Møterom i Lync lages forresten i Outlook-kalenderen, som vist nedenfor. Det gir mening å bruke kalenderen, fordi et møte jo som regel er tidfestet. En fin detalj er at om en legger til presentatører allerede når møterommet opprettes (i avanserte innstillinger) så vil disse personene automatisk få rolle som presentatør når de kommer inn. De får også lenke til møterommet i sin hendelse i Outlook-kalenderen, noe som reduserer behov for informasjon. Dette gjør at du som organisator sparer mye tid. Microsoft har virkelig gjort en god jobb med å integrere både Lync, e-postvarsling og Outlook-kalenderen.

Møterom for Lync kan lages i Outlook-kalenderen.

Figur 2: Møterom for Lync kan lages i Outlook-kalenderen.

Det er lurt å kreve påmelding (aktuelt å avlyse kurs?) og samle inn e-postadresser, slik at deltakerne kan få e-post med påminnelse dagen før lynkurset starter. Det er også gunstig å kunne følge opp i ettertid. Samtidig har vi valgt å la ikke-påmeldte etternølere få delta.

Eksempel på påmeldingsskjema laget i Google Docs

Figur 3: Eksempel på påmeldingsskjema laget i Google Docs

Det kan være nødvendig å gjennomføre opplæring av de som skal holde kursene i forkant. Vi har brukt tid på å skrive god informasjon (og lage video) til foredragsholdere med tips til ting å huske på underveis, teknisk virkemåte i OmniJoin og Lync, og liknende.

Skal det gjøres opptak av kursene? I så fall bør det avklares med foredragsholdere i forkant, og sjekke at det fungerer rent teknisk.

 

2: Ting å tenke på under kurset

Det er i utgangspunktet ganske enkelt å holde et lynkurs: Logg deg inn i rommet i rollen som presentatør, si hei til deltakerne, del skjermen din med for eksempel en presentasjon og snakk mens du klikker deg gjennom, og svar på spørsmål underveis eller til slutt. Ferdig. Det er derimot mange ting som kan være lurt å tenke på for å gjøre opplevelsen bedre for deltakerne. Vi går her gjennom noen erfaringer.

Det er lurt å oppfordre deltakerne til å slå på webkamera slik at de viser ansikt. Dette skaper et bedre miljø underveis, og kan redusere terskelen til å dele erfaringer. Tilsvarende bør deltakernes mikrofon være avslått underveis med mindre de skal si noe. Dette for å unngå støy og ekko. I både Lync og OmniJoin er det mulig å stille inn rommet slik at alles mikrofoner er avslått som standard når de kommer inn i rommet. Det er derimot ikke gitt at det er lurt at mikrofonene er avslått ved oppstart, fordi det kan være gunstig å la deltakere snakke sammen før økten starter.

Den som presenterer kan dele sin skjerm, et program/applikasjon, et felles tegneområde eller annet. Det er viktig å sørge for at delt informasjon blir stor nok til å kunne leses. En kan også informere deltakerne om mulighet for å forstørre skjermbildet (både OmniJoin og Lync har knapper for å endre på størrelsen).

Figur 4: Eksempel på lynkurs som ble holdt i Lync:

Figur 4: Eksempel på lynkurs som ble holdt i Lync: «Digital eksamen» med Amir Ebrahimi og Thor Arne Haukedal.

Som vist i figur 4 kan deltakerne stille spørsmål i chat-en, eller muntlig ved å aktivere mikrofon (og eventuelt kamera). Det er derimot lurt å oppfordre til dette i forkant slik at alle vet om muligheten. Et godt tips er å sette av litt tid underveis til diskusjoner, og utfordre deltakerne med konkrete spørsmål, erfaringsdeling eller lignende. Foredragsholder har et spesielt ansvar for å ta pauser og aktivisere deltakerne underveis.

Det er gunstig å ha en person som medhjelper, bl.a. fordi det kan være vanskelig for den som presenterer å følge med på det som skjer i chat samtidig med sin presentasjon. Presentatør og medhjelper bør kunne sende «private meldinger» til hverandre underveis. Dette går an både i OmniJoin og Lync. I Lync er det bare å dobbeltklikke på navnet i deltakerlisten, og det spretter opp et nytt vindu hvor en kan sende meldinger (eller ringe). Det er likevel lurt å ha en backup i fall programvaren kræsjer eller nettforbindelsen forsvinner: Mobiltelefon (SMS) eller kanskje en kan sitte på samme kontor. Skjermbildet fra OmniJoin under viser hvordan et lynkurs kan se ut der. Verktøyet er underordnet strategiene for å lykkes med gode nettbaserte økter!

Eksempel på lynkurs som ble holdt i OmniJoin: "Blended veiledning - om videofeedback og nettbrett i veiledning" med Petter Mathisen. Klikk på bildet for stor versjon.

Figur 5: Eksempel på lynkurs som ble holdt i OmniJoin: «Blended veiledning – om videofeedback og nettbrett i veiledning» med Petter Mathisen. Klikk på bildet for stor versjon.

Om man ønsker å vise video underveis er det flere måter å gjøre dette på. Deling av video er best tilrettelagt i OmniJoin, men ikke for alle formater. Dette bør alltid testes ut i forkant. I Lync er en metode å sette inn video i en Powerpoint-presentasjon, og dele denne. Slik kan man dele video med lyd. Et annet alternativ kan være å dele lenker til video som er tilgjengelig  på nett, enten ved deling i forkant eller underveis (f.eks. i chat). Slik kan alle spille av video lokalt på egen maskin, men husk da at ikke alle blir ferdige samtidig. La det være en kort pause i etterkant der deltakerne tenker over et gitt spørsmål, etterfulgt av diskusjon?

Det er mange muligheter for å aktivisere deltakerne underveis. Chat og muntlig diskusjon er nevnt. Et kanskje mindre kjent verktøy er avstemningsverktøyet i Lync, kalt «Undersøkelse». Du kan enten lage en slik avstemning der og da, eller kanskje helst klargjøre den i forkant og aktivisere den lynraskt når du trenger det. Bildet nedenfor viser hvordan Amir i sin presentasjon «tar tempen» på hvor godt utbytte deltakerne har fått av presentasjonen til nå. Deltakerne kan svare «Ja» eller «Nei». Dette er alternativer som Amir har lagt inn i forkant. En ulempe med dagens versjon er at det ikke går an å legge inn «velg flere av mange», kun «velg ett av flere».

Figur 6: Eksempel på en avstemning (undersøkelse) i Lync.

Figur 6: Eksempel på en avstemning (undersøkelse) i Lync.

Dersom du vil bruke undersøkelsesverktøyet i Lync bør du være oppmerksom på at resultatene i utgangspunktet ikke vises for deltakerne. Du må først velge å vise resultatene for alle i nedtrekkslisten «Undersøkelseshandlinger».

lync-avstemning-husk-vis-alle

Figur 7: Sjekk ut innstillingene

Et annet alternativ for å aktivisere deltakerne, er bruk av eksterne verktøy og tjenester, for eksempel samskriving med Etherpad, Google Docs eller Padlet. Dette prøvde undertegnede ut i vårt første kurs, om samskriving, og det fungerte fint.

Når økten skal avsluttes er det bare å takke for nå og eventuelt minne om at ressurser og evalueringsskjema sendes ut i etterkant. Husk å stanse eventuelle opptak som pågår.

 

3: Etterarbeid

Etter at lynkursdagen var over gjenstår en del etterarbeid. Vi har notert oss følgende liste over ting som typisk må gjøres:

  • Takk kursholderne for innsatsen og be om å få tilsendt presentasjonene og ev. andre ressurser (aktuelle lenker etc.).
  • Distribuer dette til kursdeltakerne.
  • Send ut evalueringsskjema til deltakerne. Det er lurt å ha lagd dette i forkant slik at evalueringsskjemaet kan sendes ut ganske rett etterpå, for å få ferskest mulig resultater. Vår erfaring er at det er lurt å sende et og samme skjema til alle deltakerne.
  • Resultatene fra tilbakemeldingene må behandles, og formidles til aktuelle foredragsholdere. Det er viktig å ta lærdom og forbedre seg til neste gang, både for organisatorer og kursholdere.
  • Eventuelle opptak av kursøktene må etterbehandles, avhengig av bruk.

Når du skal sende oppfølging til deltakerne er det nødvendig å vite hvem som faktisk var med. Det er ikke gitt at de som meldte seg på, faktisk møtte opp, og det kan også være andre som ikke var påmeldt, som møtte opp. Du bør derfor ha notert deg underveis hvem som var deltakere. Vi har et triks til de som bruker Lync, nemlig å se i loggen i ettertid og la Outlook gjøre jobben! Dette er vist i figuren nedenfor. Du må følge stegene 1-5, men det går veldig raskt i praksis og gjør det enkelt å følge opp deltakerne i ettertid.

Figur 8: I Outlook loggføres alle møter i Lync med chat og fullstendig deltakerliste.

Figur 8: I Outlook loggføres alle møter i Lync med chat og fullstendig deltakerliste. Klikk for større versjon.

I Lync klikker alle seg inn i et møterom fra en lenke som er lagt ut på web, sendt via e-post eller liknende. Merk at deltakere som ev. valgte å delta via en nettleser-plugin, og ikke via Lync-klienten, gjenkjennes kanskje ikke av Lync/Outlook. Disse skriver typisk bare et nick-name før de kommer inn i rommet. Et eksempel på dette fra lynkurset om digital eksamen, er en deltaker som heter «marit» med små bokstaver. Hvem det er vet vi ikke, men ved å følge steg 1-5 som vist over, lages det en e-post til «marit@hit.no». Denne er det ingen som har, og dermed får ikke deltakeren «marit» oppfølgings-eposten. Det kan derimot være at en deltaker som het «Marit-et-eller-annet» var påmeldt, så en bør med andre ord kryssjekke med påmeldingslisten om en skal gjøre det helt riktig. En erfaren foredragsholder vil kunne oppdage dette underveis og be «marit» om å si hvem hun er.

 

4: Oppsummering

Det har vært givende og veldig lærerikt å arrangere denne andre lynkursdagen i regi av e@HiT-prosjektet. Vi var i tvil om det var lurt å satse på både OmniJoin og Lync, men det viste seg at også Lync fungerte utmerket. Undertegnede anbefaler flere å vurdere Lync til bruk  i kurs, veiledning og undervisning. Mange av tipsene gitt i dette blogginnlegget gjelder for undervisningsøkter, selv om noe blir ‘overkill’ om en bare skal arrangere en enkelt undervisningsøkt og ikke en hel (lyn)kursdag.

Vi håper uansett at dette var nyttig erfaringsdeling. Alle innspill mottas med takk i kommentarfeltet nedenfor :-)

Neste lynkursdag ved HiT er planlagt torsdag 5. november 2015.

Skrevet av Svend Andreas Horgen og Bjarne Nærum (e@HiT)

Raske skjermopptak med Screencast-O-Matic

Har du noen gang hatt behov for å lage små videosnutter av noe som skjer på skjermen din? Dette er en veldig nyttig teknikk å beherske. Med programmet Screencast-O-Matic (som Høgskolen i Telemark har lisens på) er det lett å gjøre opptak av skjermen og dermed produsere videoer som kan brukes både faglig og pedagogisk.

Oppsett av skjermopptak med Screencast-O-Matic

Oppsett av skjermopptak med Screencast-O-Matic

Her er noen eksempler på hva du kan gjøre med Screencast-O-Matic:

  • Ta opptak av skjermen mens du klikker deg gjennom en powerpoint og snakker samtidig. Slik kan du lage videobasert lærestoff basert på eksisterende powerpoint-presentasjoner som du har brukt på forelesninger.
  • Ta opptak av skjermen mens du demonstrerer hvordan et program fungerer. Slik kan du unngå vanlige spørsmål og sikre at studentene unngår tekniske problemer og får fokus på det faglige.
  • Gi tilbakemelding på et innlevert studentarbeid. Det er bare å åpne besvarelsen, gjøre opptak av skjermen og kommentere muntlig (og peke med mus e.l.) mens du blar deg gjennom besvarelsen. Mange opplever dette som mye mer effektivt enn å gi en skriftlig tilbakemelding.

Screencast-O-Matic kan brukes til alt dette, og mer til. Det er relativt lav terskel for å lære seg Screencast-O-Matic, men det er også mange avanserte muligheter.

Har du lyst til å lære hvordan du bruker Screencast-O-Matic i praksis? e@HiT-prosjektet arrangerer praktiske hands-on-kurs på følgende datoer:

  • Porsgrunn: 4.mai kl  12.30- 15.00. (Rom A195)
  • Notodden: 5. mai kl 12.30-15.00. (Rom L314)
  • Bø: 7.mai kl  12.30-15.00. (Rom 2-128)

Les kursbeskrivelsen og husk å melde deg på før 1. mai. Kursholdere er Peer Andersen og Svend Andreas Horgen.

Peer Andersen ved EFL på Notodden har lagd flere ulike eksempler på videoer som du kan lage med Screencast-O-Matic.

– Eksempel 1: En introduksjonsvideo hvor faglærer snakker til studentene: https://radix.hit.no/kurs-skjermopptak/introfilm-til-kurset-om-skjermopptak (1 minutt lang)
– Eksempel 2: Opptak av Powerpoint-presentasjon hvor faglærer viser ansikt og snakker: https://radix.hit.no/kurs-skjermopptak/eksempelvideo-1-1 (1 minutt lang)
– Eksempel 3: En kombinasjon av Powerpoint, skrivebrett og GeoGebra, noe som passer i for eksempel realfag: https://radix.hit.no/kurs-skjermopptak/eksempelvideo-1 (2 minutter lang)

Vi tar til slutt med et eksempel på (interaktiv) video som har innebygd quiz-spørsmål hvor seeren må svare riktig for å gå videre i filmen. Merk at dette ikke kan lages i Screencast-O-Matic (videoen er laget i Camtasia):
http://www.screencast.com/t/Pnu9OrTQXr (ca 2 minutter lang).

Du kan også lese om Screencast-O-Matic i HiT-wikien.

Tips for å lage en god MOOC

MOOC-utvikling er høyaktuelt, også ved Høgskolen i Telemark. MOOC står for Massive Open Online Course og handler i korte trekk om at en gjør utdanningstilbud tilgjengelig for hvem som helst, i stor skala.

high quality iconDet å lage en MOOC er mer krevende enn å lage tradisjonelle kursopplegg. Jeg har skrevet en del her og der om hvordan lage en god MOOC. I stedet for å gjenta det her, lenker jeg heller til noen andre steder jeg har formidlet erfaringer om MOOC-utvikling, med en kort forklaring.

Du har kanskje erfaringer med MOOC-utvikling du også? Del gjerne ved å legge igjen en kommentar! Føl også fri til å spørre om du lurer på noe (enten i kommentarfeltet eller ved å kontakte noen av oss i e@HiT-prosjektet).

TBL – se hvor aktive de blir

Mange studenter synes at tradisjonelle forelesninger er lite motiverende, og kan kanskje bli litt «søvnige». Men se på disse blikkene, se hvordan disse studentene følger med:

Det er ikke rart, fordi her har professoren trigget både nysgjerrighet, motivasjon og engasjement. De er aktive, de lærer veldig mye og de synes dette er gøy.

TBL står for team based learning (teambasert læring) og er et spennende konsept som kan brukes i forelesninger og annen undervisning for å engasjere, motivere og aktivisere studentene. Du bør se hele filmen (på 6 minutter) nedenfor, og du kan lese mer om opplegget på bloggen til det medisinske fakultet ved NTNU.

Teambasert læring – Det medisinske fakultet – NTNU from NTNUs Multimediesenter on Vimeo.

I e@HiT-prosjektet jobber vi blant annet for å bruke digitale verktøy i undervisning og læring, både på campus og på nett. En observasjon er at dette ikke er veldig avansert bruk av IKT, men det gjør etter min mening ikke noe. Pedagogikk er (mye) viktigere enn teknologi. Jeg ser dessuten for meg mange digitale læringsaktiviteter som kan følge i kjølvannet av en slik undervisningsøkt for å forsterke læringen og spirene som ble sådd i timen.

Hva synes du? Er dette noe du kunne brukt i din undervisning? Eller har du kanskje erfaring med TBL fra egen undervisning? Hvilke digitale læringsaktiviteter kunne en eventuelt kjørt i forkant og etterkant for å underbygge TBL?

Personlig læringsnettverk – del 3

Her er del 3 i en serie på tre om personlig læringsnettverk (PLN). Vi skal nå se på hvordan PLN kan brukes i undervisning. Videoen nedenfor er ca 11 minutter lang og går gjennom konkrete erfaringer og noen muligheter for en PLN-basert tilnærming til undervisning.

Dersom du gikk glipp av de forrige blogginnleggene, så kan du se del 1 her og del 2 her.

Har du innspill på noen av spørsmålene nedenfor? Bruk gjerne kommentarfeltet:

  • Hvor viktig vil relasjoner med utenomverdenen i en undervisningssituasjon (kunne) være?
  • Hva skal til for å lykkes med en PLN-basert eller PLE-basert tilnærming til undervisning for dine studenter?
  • Hva må du som lærer endre på hvis du ønsker å ta i bruk PLN/PLE?
  • Er det mulig å bruke PLN/PLE som deler av undervisningen, eller må alt gammelt kastes på havet?
  • Hva gjør det med læringen når studentene blir aktive både som innholdsprodusenter og i nettverksbygging?
  • Hva synes du om listen med de syv punktene med «krav til studentene» (10 minutter uti film nr 3)

Personlig læringsnettverk – del 2

Her er video nr 2 i en serie på tre om personlig læringsnettverk (PLN). Vi skal nå se på verktøy for å bygge og bruke et PLN. Videoen nedenfor er ca 15 minutter lang, men veldig konkret og matnyttig.

Dersom du gikk glipp av del 1, så kan du se del 1 her.

Jeg har noen spørsmål til deg som du kanskje har innspill på (bruk kommentarfeltet):

  • Hvilken verktøy-kompetanse kreves av oss som underviser i høgere utdanning, hvis vi ønsker å ta i bruk IKT i læringen?
  • Er det noen potensiell problematikk knyttet til bruk av skybaserte verktøy og tjenester? (sikkerhet, personvern, kontroll, overvåking, konkurser etc).
  • På hvilken måte åpner verktøyene for utvikling av et personlig læringsnettverk?
  • Hvilken kompetanse fremmes når studentene tar i bruk Web 2.0-baserte verktøy?
  • Hvilke utfordringer og muligheter innebærer det at et PLN/PLE består av personlige verktøy som kan variere for hver enkelt?

Del 3 handler om det kanskje viktigste i e@HiT-sammenheng: Bruk av PLN i undervisningssammenheng. Det får du om noen dager, så følg med for fortsettelsen.

Personlig læringsnettverk – del 1

Jeg har laget tre videoer om et tema jeg brenner for: Bruk av Web 2.0-verktøy og sosiale medier til personlig læring. I denne første videoen kan du se hva et personlig læringsnettverk (PLN) er. Livslang læring handler om å bygge nettverk, ta vare på de ressursene du kommer over og kunne bruke det i din uformelle læring. Videoen nedenfor er litt over 3 minutter lang.

Her er noen spørsmål som er interessante å stille seg, og har du tanker om det så legg gjerne igjen en kommentar:

  • Er det relevant å prøve å integrere livslang læring som del av studiene?
  • Hvor relevante er Web 2.0-verktøy for dagens studenter? Hvorfor?
  • Hva er forskjellen på en læringsplattform og et personlig læringsmiljø? Må en velge det ene eller det andre?

Del 2 handler om verktøy for å bygge et personlig læringsnettverk, og kommer om noen dager, så følg med for fortsettelsen.