De blogger fra konferansen: Toril Aagaard (USN), Marte Nubdal (NTNU) og Tord Tjeldnes (UiA)
Vi var nylig på konferansen Digitalisering i høyere utdanning med sektorens ledere som primær målgruppe. En av diskusjonene handlet om hvordan universiteter og høgskoler kan få undervisere flest – ikke bare ildsjelene – til å ta i bruk digitale verktøy?
Et svar krever innsikt i hva en undervisers jobb innebærer og kjennetegnes av. Ved vårt bord begynte vi å liste opp hva en lærer i sektoren forventes å kunne:
- Utvikle og formulere studie- og emneplaner med tydelig sammenheng mellom relevante læringsutbyttebeskrivelser, arbeidsmåter og vurderingspraksiser
- Planlegge et undervisningsforløp med tydelig sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, arbeidsmåter og vurderingspraksiser som i praksis stimulerer til at studentene – en heterogen gruppe med ulike læringsforutsetninger – blir godt forberedt for yrket de skal ut i
- Formidle et faginnhold på en engasjerende og forståelig måte
- Veilede studenter, lytte og forstå hva de kan og hvilken støtte de trenger for å utvikle seg videre
- Ha innsikt i hva utdanningskvalitet kan være, kunne vurdere hvordan utdanningskvalitet kommer til uttrykk og utvikle kvalitet
- Forebygge frafall
- Generere ideer om hvordan utdanningen kan utvikles, realisere ideene og evaluere om nye undervisningsmåter fremmer kvalitet
- Utforske hvilke potensialer digitale verktøy kan ha i pedagogisk arbeid
- Bruke digitale verktøy i undervisnings-, lærings- og vurderingspraksiser
- Diverse administrativt ansvar – som å ordne overnatting til eksterne sensorer 🙂
- ….
I tillegg skal de forske og publisere. Gjennomgangen resulterte i at IT-direktøren fra UiA utbrøt «Ja, men da må jo lærerne være supermenn og superkvinner!».
Så kjære ledere: Arbeidet med utdanningskvalitet generelt og digitalisering spesielt kan sikres ved å ansette supermenn eller superkvinner. Alternativt kan vi minne hverandre på at utdanning er en så kompleks oppgave at den best løses ved å koble hoder og hender.
Basert på omfattende studier av organisasjonsutvikling understreker Hargreaves og Fullan (2012) at utdanningsinstitusjoner som satser på å bygge opp individuelle talenter får (og de skriver det faktisk sånn) en «djevelsk jobb» med å produsere sosial kapital. For det finnes ingen mekanismer eller motiv for å samle alle talentene. Men høy sosial kapital (definert som «the collaborative power of the group») gir økt individuell kapital. Individer får selvtillit og lærer av gode interaksjoner og relasjoner med andre. Noen fakulteter og institutter etablerer team som sammen har ansvar for undervisningsrelaterte oppgaver, men mange lærere opplever å stå alene.
Så hvordan kan universiteter og høgskoler få undervisere flest – ikke bare ildsjelene – til å ta i bruk digitale verktøy? Nasjonale portaler med inspirerende videosnutter er ikke nok. Et viktig leder-grep må være å etablere strukturer og bygge en utdanningskultur der lærere samarbeider om å utforske hvordan digitalisering kan brukes for å fremme utdanningskvalitet.
Hilsen Toril Aagaard (HSN), Marte Nubdal (NTNU) og Tord Tjeldnes (UiA)Referanse: Hargreaves, A. and M. Fullan (2012). Professional capital: transforming teaching in every school. London, Routledge.
- Toril Aagaard er førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk, HSN, Marte Nubdal er i adm. ved Fakultet for samfunns- og utd.vitenskap, NTNU, og Tord Tjeldnes er IT-direktør ved UiA
- Se program og opptak fra konferansen Digitalisering i høyere utdanning i Bergen
- Se tidligere innlegg her: Fra digitale ildsjeler til institusjonens ansvar
- Se også: Digitalisering for utdanningskvalitet er et lederansvar (Norgesuniversitetet)