Studielivskvalitet: Kvalitet sett fra studentenes side

Kvalitet er et begrep vi stadig vender tilbake til i høyere utdanning. I praksis blir kvalitet merkelig nok ofte knyttet til det vi kan telle og måle og krysse av for i et skjema. Det heter seg ofte at det blir bedre kvalitet når antallet øker, når vi for eksempel skriver flere artikler og uteksaminerer flere studenter, så fort som mulig. Økt gjennomstrømming kaller vi det. Det heter seg samtidig at det blir bedre kvalitet når antallet minker, for eksempel når vi får færre utdanningsinstitusjoner. Og så blir det visst bedre kvalitet når de blir større. For størrelse er det samme som robusthet, og robust er visstnok et tegn på god kvalitet.

Hilde Larsen Damsgaard er dosent og nyansatt i USN eDU. Nylig merittert underviser ved USN.

I dette landskapet taper kvalitet forstått som et kvalitativt fenomen terreng. Sagt på en annen måte: Når kvalitet gjennomgående ikles kvantitetens språkdrakt, står vi i fare for å miste av syne kvalitative dimensjoner som opplevelse, det vi verdsetter, det som betyr noe for oss. I et slikt landskap er det ikke så mye plass til studentene og deres stemmer, erfaringer og innenfrablikk.

Riktignok spør vi med jevnlig mellomrom hva studentene mener om dette og hint. De evaluerer stadig, og de svarer hvert år på en undersøkelse som viser hvordan de ser på høyere utdanning. Men heller ikke da er det studentene som setter dagsordenen. Studentene svarer på det de blir spurt om. Og det er selvfølgelig bra fordi det gir oss viktig kunnskap om sentrale områder i høyere utdanning. Men fortsatt får vi ikke innblikk i hva som er viktig for studentene selv, hva de verdsetter, hva de trenger og hva som betyr noe for deres læring og studieliv. Slik de selv erfarer det, og slik de selv ordsetter det ut fra sitt eget ståsted. Og da får vi heller ikke tak i deres opplevelse av kvalitet.

For å kunne bevege oss i takt med studentene og etablere forpliktende og flerstemte læringsfellesskap trenger vi derfor å nyansere kvalitetsforståelsen og vise interesse for hvordan høyere utdanning ser ut «innenfra», hvordan den «virker» på de som studerer.

«Kvalitet og læring i høyere utdanning» – en kvalitativ studie

I studien Kvalitet og læring i høyere utdanning er det nettopp dette som er i fokus.  Studentene på et masterstudium skrev en gang i måneden en tekst om hvordan det er å være student, og hva som fremmer eller hemmer læringen deres. Studien pågikk fra 2011 til utgangen av 2017. Til sammen skrev studentene 1040 tekster med rike beskrivelser der studentene deler tanker, refleksjoner, opplevelser og erfaringer. De skriver om det jeg har kalt studielivskvalitet. Begrepet gjenspeiler studentenes erfaring med og opplevelse av kvalitet i utdanningen.

Hildes nyeste bok (last ned gratis).

En av studentene skriver gjennom to år stadig om «nissen» som følger med henne på lasset og forteller at hun ikke er god nok og ikke kommer til å klare seg gjennom studiet. Hun beskriver de faglige fellesskapene og læringsprosesser med tett oppfølging som en hjelp til å kaste nissen på dør. På slutten av studiet skriver hun i en av tekstene sine at det beste av alt med studiet er at «nissen sover nå.» En annen student bruker metaforen «lysbryteren» når hun beskriver den betydningen det har for henne at hun møter et studium preget av struktur og tydelighet. Når noen har «slått på lyset» gjennom tydelige planer og klare forventninger, trenger ikke hun å bruke masse tid på å finne ut hva som forventes. Hun kan isteden konsentrere seg om å studere. En tredje student skriver om kampen mot eksamensangsten og gleden over å seire over den. Da eksamen var over, og tårevåt pensumlitteratur var samlet sammen, foreslo sønnen at de burde feire. Så da gjorde de det, med lys på middagsbordet og fellessang av «ja, vi elsker».

Noen erfarer for første gang at læring er en dialog. Andre erfarer et det er mulig å overvinne redselen for å legge frem fagstoff for andre, og at det åpner nye dører i livet utenom studiene.

Studentene setter ord på hva ved studiet som er krevende og hva som hjelper dem fremover. De beskriver hva som bidrar til at de opplever små og store seire, og hva som får dem til å strekke seg og tråkke over stadig nye terskler. Når de har lyst til å gi opp, forteller de om hva som skjer med dem når noen ikke slipper tak i dem, men blir værende i læringsprosessen sammen med dem også når det butter imot. Og sånn gir de oss et innblikk i hva som skal til for å skape gjensidig forpliktende læringsfellesskap preget av læring og dialog om læring.

Fem dimensjoner: SMART

Studielivskvalitetsbegrepet er delt opp i fem dimensjoner ut fra hva studentene legger mest vekt på. Disse dimensjonene er forkortet til akronymet SMART. Studentene er opptatt av betydningen av  struktur. Kort sagt bidrar en ytre struktur til at det er lettere å strukturere egen studiehverdag. Noen verdsetter struktur og forutsigbarhet samt klare forventinger fordi de trenger det, andre fordi de er nokså strukturerte selv og derfor setter pris på et studium preget av god struktur. Studentene trekker frem hvor viktig det er for dem å oppleve mestring. De ønsker utfordringer velkommen, men de må ikke være så store at de ikke kan håndtere dem. I denne sammenheng er det mange som legger vekt på betydningen av å ha støttende stillas i læringsprosessen. Det gjør det lettere å strekke seg, men  ikke forstrekke seg. Aktivitet i form av læringsprosesser som er preget av dialog og prosessorientert arbeid med mye utveksling, trening og tilbakemelding, er viktig for mange. Det samme gjelder relasjoner mellom studenter og lærere og studenter i mellom. Disse relasjonene skapes i stor grad gjennom samarbeid om faglig arbeid. Et slikt samarbeid gir også en opplevelse av å bli sett og tatt alvorlig. At studiet påvirker studentene som mennesker er også et viktig kvalitetstrekk. Beskrivelsen av transformasjon, som kan forstås som en faglig og menneskelig endring og utvikling, preger mange av studenttekstene.  Studentene mener at studiet bidrar til at de tar av seg det flere kaller sine fordomsfulle briller, de forstår mer og noe annet, og de forholder seg til verden rundt seg på en annen måte fordi de får ny kunnskap og innsikt. Dermed kan man si at studielivskvaliteten også påvirker livet utenom studiene.  

Jeg tror det er smart å slippe studentene til i diskusjonen av kvalitet. Jeg tror det er smart å nyansere kvalitetsbegrepet og insistere på at kvalitet også er et kvalitativt fenomen. Dessuten vet jeg at det er smart for meg som lærer å lære av studentene og bevege meg i takt med dem for å bidra til å skape studieliv preget av god kvalitet. Og sist, men ikke minst: Når mye av undervisningen også fremover trolig skal gjennomføres digitalt, er det både nødvendig og smart å samhandle med studentene sånn at deres erfaringer og opplevelser inngår som et grunnlag for å utvikle kvalitativt gode læringsomgivelser.

Del 2: SMART i digitale omgivelser (følg med!)

Mitt neste innlegg vil handle om SMART i en digital studiehverdag. Hvordan kan vi legge til rette for god studielivskvalitet i digitale læringsomgivelser, slik de har vært denne våren og også vil bli for mange til høsten?

Se også

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *