Fremtidens e-læring – i et LMS-perspektiv

Et anskaffelsesprosjekt for læringsplattformer (LMS), i regi av UNINETT på vegne av hele UH-sektoren, har nylig konkludert med tre LMS-er. Av de tre «vinnerne» er Canvas fra leverandøren Instructure utpekt som foretrukket LMS for sektoren. HSN har valgt Canvas som erstatter for Fronter fra høsten 2017 (les mer).

I arbeidet med anskaffelsesprosjektet har vi fått høre hvordan trendene er innenfor LMS-feltet, og vi har fått se hvordan LMS-leverandørene selv ser på fremtiden. Endel av det som blir presentert er til dels oppsiktsvekkende sett i forhold til hvordan LMS blir brukt i sektoren i dag.

Vi ser at LMS-ene hittil i hovedsak er blitt brukt til administrasjon av læring. Nytt er at LMS-ene i større grad vil tilrettelegge for og være selve læringsarenaen. De går inn og tar rollen som klasserom og også rollen som formidler av kunnskap[1].

Vi skal her se på noen av de mange nye elementene i LMS-ene som bygger opp under denne utviklingen. Det er naturlig, i den situasjonen vi nå er i, å se på om Canvas støtter funksjonaliteten som omtales.

Vi starter i det tekniske og ser at trenden er å bruke LTI[2] funksjonalitet i LMS-ene. «Learning Tools Interoperability» er en standardløsning for å bygge tredjepartsverktøy inn i læreverktøy som for eksempel LMS.

La oss si at en produsent utarbeider et verktøy som produserer og administrerer kunnskapstester i et design som appellerer til brukere på en annerledes og bedre måte enn det som allerede er på markedet. Eller at noen lager en nettbasert opplæringsmodul for anatomilære for helsesektoren. Eller at det blir utviklet en tjeneste som kalkulerer statistikk bredere, lettere og mer intuitivt enn SPSS.

Før ville disse produktene være spredt utover mange nettjenester, men med LTI-støtte kan de integreres inn i LMS-et på en enkel måte. Leverandørene av LMS utvikler en bank av tredjepartstjenester der de enkelte emnene kan hente verktøy etter behov inn i emnets undervisning i LMS-et. Dette er allerede tilstede i mange LMS i dag. Canvas er blant dem som har stort fokus på LTI-funksjonalitet og bygger LMS-et rundt de muligheter dette gir.

Videre bygger flere LMS-er nå opp store bibliotek for læringsressurser som de tilbyr i sine løsninger. For eksempel kan en lærer ved en utdanningsinstitusjon ta deler av sin egen undervisning og legge materialet i et bibliotek, slik at det kan gjenbrukes av andre internt – eller eksternt, hvis man ønsker det.

Det fins nettjenester som tilbyr mengder av ferdig produsert materiale i stadig ekspanderende databanker som ulike LMS-leverandører har kjøpt seg tilgang til, og de tilbyr dermed ferdige bibliotek med læremateriale i tillegg til hva den enkelte institusjonen produserer selv. Noe av materialet er laget av tjenesteleverandørene selv, og annet er produsert og delt fra mange ledende universiteter over hele verden. Kvaliteten på materialet skal være høyt.

Innholdet i biblioteket skal fungere som en verktøykasse, og man kan hente ressurser derfra inn i emnets undervisning i LMS-et. Canvas tilbyr en slik funksjon for læringsressurser som er delt av de over 2000 institusjonene som bruker Canvas i dag. I tillegg kan man legge til ekstra biblioteker via LTI.

Nå har vi sett på to av de mange funksjoner som kan levere tjenester inn mot det enkelte emne. Hvordan er da oppsettet i emnene tenkt i fremtiden?

Felles for LMS-ene som vi har sett på markedet i dag er at de ønsker å være sentrale i formidlingen av læring til studenten. LMS-et skal inneholde «alt» av fagstoff og all studentaktivitet, og det betyr i praksis at et emne kan bygges opp faglig inne i LMS-et.

Lærer produserer en undervisningsmodul inne i LMS-ets emneområde bestående av rammene rundt undervisningsmodulen (tid, fra/til krav), oversikt over hva som kreves av studenten i undervisningsmodulen (mål), selve undervisningsmaterialet (og da gjerne med en digital metode for innlæring av lærestoffet enten i selve LMS-et eller gjennom tjenester fra en tredjepartsleverandør) og til slutt en vurdering av læringen som har skjedd hos den enkelte student. Lærer får hjelp av LMS-et i vurderingen med egne verktøy som automatiserer eller forenkler vurderingsprosessen, og gjerne en statistikk/analyse over hver enkelt students måloppnåelse og det store bildet av klassen som gruppe.

Man tenker seg altså at et emne består av en samling av slike undervisningsmoduler med tydelig vurdering etter hvert tema hele veien, som i digitalisert form åpner for automatiserte prosesser. Canvas har funksjonalitet som støtter denne tenkningen.

LMS-leverandørene begynner også å bygge inn det som kalles for «Gamification»-funksjonalitet[3]. Det vil si at at man kan gi incentiver til studentene ved å legge inn faktorer fra spillverdenen i undervisningen. Et eksempel som er brukt er å «låse opp» nytt undervisningsmateriale eller annet tilleggsmateriell som belønning, når man har «bestått» vurderingen av en undervisningsmodul. Likeledes kan man, etter amerikansk metode, legge til «credits» på ekstraarbeid som igjen kan veksles inn i en tilgang eller fortjeneste i noen LMS. Canvas tilbyr også denne funksjonaliteten.

Flere leverandører har sett på fremtiden til LMS-ene som deler av et elektronisk organisert livsløp, der LMS-et er en naturlig del av samfunnsstrukturen. De ser for seg LMS-et som en port ut mot næringslivet og har tanker om hvordan dette kan bistå på veien ut mot arbeid i etterkant av en utdanning.

Andre ser for seg at studieprogrammer tildels forsvinner til fordel for et LMS som lager en læringssti av emner frem mot et yrkesmål studenten definerer selv.

Den digitale utviklingen skyter fart for læringsinstitusjonene. Leverandørene av LMS gir tydelige signaler om hvilken retning de ønsker dette skal ta, og retningen har ikke oppstått i et vakuum. Denne har kommet etter innspill fra brukere globalt. LMS-leverandørene opererer ikke lengre i små nasjonale målestokker, men tenker internasjonalt når de produserer sine LMS-er. Det betyr at vi får teknologiske løsninger som skal følge en internasjonal standard heller enn de særnorske.

Forelesning har vært den mest brukte undervisningsformen helt siden antikken.
Den digitale revolusjonen gjør at læringsarenaene er i endring. Metodikken for læring er i endring. Og undervisningen er i endring. Ny teknologi i LMS-ene svarer på kravene fra brukerne og legger til rette for endringer. Spørsmålet er ikke lengre om det kommer endringer, men om vi er villige til å endre oss.

På høy tid med endring, tenker noen. Hva tenker du?

PS: Denne teksten er en bloggtekst ment for diskusjon og refleksjon, og ikke en oppskrift for hvordan Canvas vil bli brukt ved HSN.


Kristian Joakim Ludvigsen (ved TLC) er prosjektleder for LMS og innføringen av Canvas ved HSN. 

Referanser:

[1]: er.educause.edu/articles/2015/6/whats-next-for-the-lms
[2]: www.imsglobal.org/activity/learning-tools-interoperability
[3]: wikipedia.org/wiki/Spillifisering

Se også:

En tanke om “Fremtidens e-læring – i et LMS-perspektiv

  1. Svend Andreas Horgen

    Dette var veldig interesssant å lese. Gode refleksjoner om både LMS-ets rolle innen høgere utdanning og potensialet som ligger i LMS-et Canvas. Det er liten tvil om at Canvas byr på nye muligheter for undervisning og læring. Ditt blogginnlegg bidrar til å sette dette inn i en større sammenheng og ved å lese fikk jeg flere nye idéer til hvordan en lærer kan implementere kreative og spenstige undervisningsopplegg i Canvas. Vi går en spennende tid i møte.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *