Rikets digitale tilstand i høyere utdanning

Av | 09/07/2015

Digital tilstand 2014 er Norgesuniversitetets tredje undersøkelse (2008, 2011, 2014) som beskriver status i norsk UH-sektor når det gjelder bruk og tilrettelegging for bruk av digitale verktøy i undervisning og læringssammenheng. 400 institutt i UH sektoren sa ja til å være med i undersøkelsen, 235 ledere, 1072 fagansatte, og 3454 studenter svarte.

Digital tilstand 2014

Nylig ble Digital tilstand lansert i elektronisk versjon. Papirversjonen av boka kommer i august.

Bruken av digitale læringsformer varierer sterkt mellom norske universiteter og høgskoler. Campusbaserte undervisningsopplegg med høy bruk av plenumsforelesninger og tradisjonelle eksamensformer dominerer fortsatt.

– Dette er tredje gang siden 2008 at vi gjennomfører undersøkelsen Digital tilstand. Selv om vi ser en viss utvikling, er det liten tvil om at digitaliseringen av høyere utdanning tar lengre tid enn forventet, sier direktør Eva Gjerdrum fra Norgesuniversitetet.

Ulik læring for studentene 

Selv om et økt antall utdanningsinstitusjoner har satt pedagogisk bruk av teknologi på agendaen i strategier og handlingsplaner, er aktiviteten fortsatt i praksis styrt av enkeltpersoner og ildsjeler. Teknologibruken er i liten grad forankret i fagplaner, emnebeskrivelser og arbeidskrav, og fremstår derfor som tilfeldig.

– I ytterste konsekvens får studentene ulik erfaring med fagrelevante arbeidsformer, og dermed ulike forutsetninger for å lykkes i arbeidslivet, mener Torgeir Lebesbye fra Norsk studentorganisasjon (NSO), som er oppnevnt som NSOs representant i Norgesuniversitetets styre.

Lebesbye etterlyser tiltak på ledelsesnivå.

– Skal vi komme videre må de fagansatte i mindre grad kunne velge bort digitale verktøy i egen undervisning, sier han.

Utdanningsledelse på alle nivå

Både de fagansatte og lederne gir uttrykk for at høyere utdanning har et ansvar for å ta i bruk teknologi i undervisningen. Overordnet fremstår bruken likevel som noe ukoordinert

– Ledelsen må kjenne sin besøkelsestid, og skape arenaer hvor medarbeidere, både faglige og teknisk/administrative, diskuterer undervisning og utvikler læringsmetoder sammen. På slike arenaer utvikler medarbeiderne sin digitale kompetanse i omgivelser som vil oppleves som formålstjenlige. Å lage et helhetlig opplegg i studieprogrammet er et felles ansvar for flere fagmiljø, og ikke hver enkelt faglærers private anliggende, sier prorektor ved NTNU, Berit Kjeldstad.

Hun mener utdanningsledelse og ikke minst mangelen på sådan i stor grad påvirker praksis.

– Dersom høyere utdanning skal kunne utnytte digitale verktøy på en slik måte at potensialet for å fremme læring og kvalitet styrkes, må ildsjelene avlastes og innsatsen i større grad systematiseres ved lærestedene. En systematisk innsats inkluderer mekanismer for å belønne utdanning av fremragende kvalitet.

Behovet for utdanningsledelse og utdanningsledelsens betydning for kvalitet i digitale læringsformer står sentralt i siste utgave av Digital tilstand.

– Vi peker på behovet for utdanningsledelse på alle nivå i kvalitetskjeden, fra det ansvaret nasjonale myndigheter har for å stake ut veien, til ledere på alle nivå ved institusjonene, forklarer Eva Gjerdrum.

Den kunnskapen Norgesuniversitetet utvikler blant annet gjennom Digital tilstand er ment å danne et viktig grunnlag for arbeidet med å stimulere lærestedene til å utforske og utvikle innovativ utdanning og praksis gjennom digitalisering, også i samarbeid med aktører i arbeidslivet.

Noen funn fra undersøkelsen: 

  • Ni av ti fagansatte gjennomgår fortsatt nytt pensum i plenum på campus, og bare fire av ti mener bruk av digitale verktøy i undervisningen bidrar til økt læring for studentene.
  • Hver tredje student ser ut til å foretrekke andre typer undervisningstilbud enn campusutdanninger. Vi tolker dette som at en av tre ønsker eller etterspør en mulighet til å kunne tilpasse mer individuelt hvordan utdanningen skal gjennomføres.
  • Hver femte student har deltatt på et nettbasert kurs/studietilbud. De fleste ved eget lærested.
  • Kun 28 % av studentene mener læreren gir tilstrekkelig opplæring i digitale verktøy som er i bruk i undervisningen.
  • Et flertall (79 %) av lederne mener at de fagansatte selv må bestemme om det er relevant å bruke digitale verktøy i sine fag.
Innlegget over er basert på Norgesuniversitets  presentasjon.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *