Author Archives: Svend Andreas Horgen

Videotipsserie del 1: Lag video med mobilen

Mobilen du har i lomma er et kraftig redskap. Visste du at du kan lage videofilmer veldig raskt og enkelt med mobilen som kan motivere, aktivisere og skape læring hos studentene?

Jeg starter nå opp en tipsserie på bloggen om videoproduksjon. Dette er første innlegg, og jeg begynner med det enkleste: Bruk mobilen til å lage video.

Mobilen brukt til å ta opp en videosnutt. Her forklares virkemåten til en jetmotor.

Mobilen brukt til å ta opp en videosnutt. Her forklares virkemåten til en jetmotor.

Om du har Android-telefon, iPhone, Windows-telefon eller noe annet er det stor sjanse for at mobilen har et godt kamera som kan ta opp video. I tillegg kan de fleste mobiler laste opp videosnutter på YouTube med noen få klikk. I tiden fremover blir det mulig for ansatte ved HiT å laste opp videoer på den nye medietjeneren Radix, og spre filmene i Fronter på en enkel måte. Dermed er terskelen for å lage og ta i bruk video minimal rent teknisk sett.

Utfordringen er derimot pedagogisk bruk. Hvordan lage gode videosnutter som holder høy nok kvalitet til å gi utbytte? Går det an å motivere studenter til å lære mer om et tema på egenhånd ved hjelp av en 30 sekunders lang filmsnutt? Kan du bruke video som virkemiddel for å øke engasjementet i dine forelesninger? Kan video brukes som tillegg, eller kanskje erstatning til øvrig lærestoff? Kan video inngå i øvingsopplegg og flervalgstester?

Mange erfaringer

Det fins mange erfaringer om god pedagogisk bruk av video. Prosjektet Læring rett i lomma ledet av Universitetet i Oslo, utviklet en podcasthåndbok og arrangerte en konferanse for noen år tilbake om video.  I et senere videoprosjekt kalt «Snarfilm» ledet av Høgskolen i Sør-Trøndelag, var fokuset enda mer på korte videosnutter som støtter opp under læring. Prosjektet utviklet nettstedet snarfilm.no som har mange konkrete eksempler på hvordan video kan brukes i undervisning, og også tips til hvordan en lærer raskt og effektivt kan lage såkalte «snarfilmer». Alex Strømme ved NTNU har lansert begrepet «videovitaminer» hvor han bruker korte videosnutter for å motivere studentene i forkant av forelesninger, ved å stille dem spørsmål og utfordre dem til å løse konkrete oppgaver. De har også publisert en artikkel om dette, se Rismark et al (2007). Også ved HiT er det stadig flere som tar i bruk video. Rita Li på sykepleierutdanningen har skrevet et blogginnlegg om hvordan hun realiserer omvendt undervisning (flipped classroom) ved hjelp av videoer hun selv lager. Kjersti Røsvik på Institutt for helsefag har brukt video til å lære studenter opp i bruk av wiki. Det er også flere eksempler på lærere som gir studentene tilbakemeldinger via video i stedet for skriftlige tilbakemeldinger.

Mobilen er alltid med

Tilbake til mobilen: Hva er det som gjør denne dingsen så kraftig? Den er mobil, og den er med deg overalt. Den passer inn i hånden din, og det betyr at alt du kan peke på med en finger, kan du også filme med mobilen. Denne enkle erkjennelsen er faktisk nøkkelen til suksess. Tenk deg følgende: Du ønsker å forklare studenter hvordan de skal stikke inn en nål i en pasient, eller hvordan en ventil er bygget opp. Du kan da ta fram mobilen og filme en liten snutt på noen sekunder som viser dette, mens du snakker til. Eller du kan la filmen være uten lyd og så lage en passende øvingsoppgave eller læringsaktivitet hvor de bruker videosnutten som input for å selv jobbe mer med problematikken. Treffer du fagfeller i industrien eller er på bedriftsbesøk, så ta fram kameraet og ta noen små filmopptak som du senere kan benytte deg av i din undervisning. Neste gang du åpner motoren på bilen, … Mulighetene er uendelige om du bare ser dem. Hvorfor er dette lurt? Mange studenter i dag sliter med referanse og kontekst. De leser teori og hører konsepter presentert på forelesning, men mangler erfaring og praktiske, konkrete eksempler til å få den dype forståelsen.

Eksempel 1: Motivasjonsvideo

En motivasjonsvideo har til hensikt å motivere studenten i forkant av en læringsøkt. Jeg underviser i programmeringsfag, og prøver i denne videoen å fortelle hva studenten bør fokusere på denne gangen og hvorfor temaet er relevant:

Videoen ovenfor er 2 minutter lang, og det tok ca 10 minutter å lage den. Den er filmet helt uten hjelp fra andre, med en iPhone satt på et Gorilla Pod-stativ (koster 200 kroner). Alternativt kan en prøve å holde telefonen selv på en armlengdes avstand, eller få en kollega til å holde mobilen for seg. Om en klarer å snakke riktig og plassere seg godt i bildet, er det mulig å lage filmen på første forsøk, altså på 2 minutter. Det er derimot ofte nødvendig å ta noen prøveopptak før en gjør det endelige opptaket. Et godt tips er å ta en pause på noen sekunder hvis du sier noe galt, og så fortsette å snakke. Klipp deretter bort det som ble feil i ettertid i et videoredigeringsprogram. Dette er mye raskere enn å starte på nytt hvis (hver gang) noe blir feil. Det å snakke «perfekt» i 2 minutter er nemlig vrient, men om du ikke bryr deg om at du sier «eh» eller må si et ord eller to om igjen, så vil produksjonstiden gå kraftig ned. Studentene bryr seg ikke om slikt. De er interessert i innholdet, og ingen kan si at læringsutbyttet går ned fordi læreren sa «eh» et par ganger for mye.

Når videoen er ferdig innspilt, kan den deles. Send for eksempel til YouTube direkte med delingsfunksjonaliteten til kameraet/mobiltelefonen, eller kanskje bedre: bruk Radix (høgskolens medietjener). I videoen jeg lagde har jeg lagt på en tittel de første sekundene og i tillegg er det lagt til et sluttbilde de siste sekundene. Dette ble gjort med redigeringsprogrammet iMovie for iPhone, og tar bare noen få minutter å få til om en vet hvordan det gjøres, men det er strengt tatt ikke nødvendig. Merk at videoen vil ha omtrent samme verdi om en utelater denne form for tilleggsredigering.

Hvorfor lager jeg slike motivasjonsvideoer? Det gir meg mye som lærer. De er lette å lage og bidrar til å å motivere studentene i forkant. Jeg har spurt dem, og de liker videoene og vil ha flere. Som faglærer signaliserer jeg veldig tydelig at faglig forberedelse er viktig før læringsøkten tar til, og jeg tror effekten blir bedre med en video enn om jeg skriver det med tekst. For å skape variasjon kan miljøet flimen tas opp i varieres fra gang til gang, og det er nettopp derfor jeg i videoen over har valgt å stå ute og hutre å fryse. Bare for å skape litt variasjon og få studentene til å trekke litt på smilebåndet. En kan kanskje også filme små eksempler på ting en skal lære om – det handler om å konkretisere og tilby noen knagger å henge teorien på. 

Eksempel 2: Videointervju

Her er et eksempel på en video jeg filmet for et par år tilbake. Jeg underviser studenter i faget Sosiale medier, og de lærer om «måling og analyse». Teorien er grei, en må måle aktivitet i sosiale medier for å kunne si noe om hvilke tiltak som fungerer, men likevel er det nokså tørt og lite håndfast stoff. På et seminar traff jeg Irene Siljan Vestby i Telemarkreiser. De er gode på bruk av sosiale medier, så jeg spurte henne om de måler sin aktivitet. Joda, det gjorde de. «Vent litt», sa jeg, «er det ok om jeg filmer det du sier de neste to minuttene?». Resultatet ble slik:

Poenget er å motivere studentene gjennom å vise at det de lærer om, faktisk er relevant for næringslivet. Å høre en fra næringslivet si det, gir større troverdighet. Det kan også frigjøre læreren for tid, som ellers kanskje må drive mye research for å finne ut hvordan ting gjøres i dag og sammenfatte det på egenhånd.
Det tok 10 minutter å lage videoen, inklusive planlegging med intervjuobjektet, gjøre opptak, og laste opp på YouTube. Tanken var at det Irene kunne fortelle muntlig der og da, var godt nok. Hun oppfattet det hele som et spørsmål og en samtale som tilfeldigvis ble fanget opp på kamera. Dette er en viktig faktor for å få ned produksjonstiden. Det er lov å snuble litt når en snakker til et kamera, på lik linje med at en kan snuble litt når en snakker muntlig med et menneske. Kanskje vil nettopp det gjøre filmen enda mer menneskelig og troverdig. Det er derimot lurt å forberede intervjuobjektet på de spørsmål som stilles, for eksempel gi dem litt tid til å tenke ut svar.

En variant av et slikt spontant videointervju hvor du møter en ressursperson fysisk, er å invitere ressurspersonen til et nettbasert videointervju. Ring opp vedkommende via Skype, Google Hangout eller hva du vil, og ta opp skjermen mens dere snakker. Det har jeg også prøvd en rekke ganger, men da brukes ikke mobilen så det får vi ta i et annet blogginnlegg.

Eksempel 3: oppgave på 19 sekunder

Den kanskje korteste videoen jeg har laget, er 19 sekunder men jeg mener selv den er ganske god. Videoen viser to klokkeslett og ber studenten om å programmere et lite program som beregner tiden mellom de to klokkeslettene (det er IT-studenter som er målgruppen her). Videoen er lastet opp på YouTube og deretter inkludert inn i et forumetinnlegg i faget.

Det som er viktig her er å fokusere på målet for videoen. Hensikten min som lærer er å få studentene til å poste ulike forslag til løsning i forumet, og lære av hverandre. Spørsmålet kunne også vært gitt i form av en tekst-oppgave, men når det gis som video blir det trolig mer morsomt/motivernede å gjøre oppgaven, og det skaper variasjon sammenliknet med øvrige oppgaver. Dette er også en oppgave som blir vanskelig å misforstå når den visualiseres slik. Alle skjønner hva de skal gjøre.

Videoen er 19 sekunder lang, og kunne i teorien vært laget på 19 sekunder. Rent teknisk brukte jeg noen få minutter. Den er tatt opp med iPhone i et kontorlokale (på Klosterøya) ved å ta bilder med mobilkameraet på ulikt tidspunkt på dagen (se filmen så skjønner du hvorfor). Bildene ble deretter satt sammen med videoredigeringsprogrammet iMovie for iPhone for å få til en såkalt «Ken Burns-effekt» (som er at bildene glir over skjermen). Dette er jo heller ikke strengt tatt nødvendig, men bidrar til å skape litt bevegelse i stillbildene. Også stemme var lagt på i ettertid i iMovie, og det tok i sum ca 5 minutter. Slik ser vi altså at bare to vanlige bilder kan danne grunnlag for å lage en video, uten krav om å gjøre noe videoopptak.

Oppsummering og oppfordring

Utfordringen er at du må ha en idé om hva du skal filme, og et mål med filmen som knyttes opp mot studentenes læring. Undertegnedes erfaring er at jo mer du lager, jo flere idéer får du til nye ting å lage. Kast deg uti det og prøv. Noe blir bra, noe blir dårlig, men nettopp gjennom det dårlige blir du stadig bedre. Det er lurt å tenke kort og konsist og generelt, da øker muligheten for å bruke videoen i flere situasjoner. Samtidig er det viktig om en lager slike videooppgaver at oppgaven ikke kan misforstås. Merk at video kan utfylles med tekst (slik jeg har fylt på med tekst rundt video-vinduene i dette blogginnlegget for å forklare bakgrunnen nærmere). Dette er også en viktig anerkjennelse som kan bidra til å få ned lengden i videoklippene. Ikke informer om alt i selve videoen, men cut-the crap og hold deg til essensen. Da blir filmen kort og det øker sannsynligheten for at folk ser den. Utdypende forklaring kan du legge på som tekst der videoen inkluderes/brukes. Jeg sier dette en gang til fordi det er så viktig, men samtidig vanskelig å gjøre: Cut the crap. Stick to the case.

Har du erfaringer med å lage video med mobilen som du bruker i undervisningen din? Var dette noe du kunne tenke deg å prøve ut selv? Legg gjerne igjen en kommentar og del dine erfaringer, refleksjoner, still spørsmål og liknende. Har du lyst til å lære mer om hvordan du kan gjøre videoproduksjon i praksis? Vi i e@HiT-prosjektet kjører kurs om video senere i vår. Merk at dette er første innlegg i en tipsserie om video, det kommer flere. Har du konkrete ting du vil høre om, så legg igjen en kommentar.

Kilder: 

Rismark, M., Sølvberg, A.M., Strømme, A. & Hokstad, L.M. (2007). Using mobile phones to prepare for university lectures: students experiences. The Turkish Online Journal of Educational Technology, ISSN: 1303-6521, vol 6, issue 4, art. 9

Skap mer levende forelesninger med Kahoot

Student-respons-systemet Kahoot er utrolig spennende for forelesere som vil sprite opp forelesningene litt. Det er gratis og enkelt å ta i bruk. Kahoot er utviklet ved NTNU i Trondheim og har blitt internasjonalt anerkjent på kort tid. Professoren som står bak vant Årets teknologibragd.

kahoot

Kahoot handler om å skape læring ved å stille spørsmål, og fange opp svarene på mentometer-knappvis.

Kahoot er en digital versjon av mentometerknappene fra underholdningsprogrammer på TV inn i forelesningssaler og klasserom. Mange synes Kahoot er genialt i undervisningssammenheng, men før vi reflekterer om hvorfor tar vi en kort forklaring til hvordan Kahoot fungerer:

  1. Du som lærer må ha forberedt en quiz eller en undersøkelse i forkant. Det er raskt å lage konto på https://getkahoot.com/ og det tar noen bare noen minutter å lage en «Kahoot», også første gang du prøver. Systemet er brukervennlig.
  2. I klasserommet viser du Kahoot-websiden på storskjerm.
  3. Studentene åpner Kahoot-nettsiden https://kahoot.it/ med enten mobilen, nettbrettet eller datamaskinen sin.
  4. På storskjermen står det en kode som studentene må skrive inn, og dermed kommer de inn på riktig quiz/undersøkelse.
  5. Når alle har skrevet koden, kan du som lærer klikke på «Start now» og da starter det hele. Første spørsmål vises, og studentene må velge et svaralternativ (på sin mobil/nettbrett/PC). Når alle har svart (eller når tiden går ut) vises en oppsummering av hvor mange som svarte hva.
  6. Slik gjentas det for hvert spørsmål. Du som lærer avgjør når neste spørsmål skal vises.

Hvorfor er Kahoot så genialt?

Her er noen Kahoot-undersøkelser som er forberedt i forkant.

Her er noen Kahoot-undersøkelser som er forberedt i forkant. Læreren klikker Play på en av dem for å sette i gang.

Det er isolert sett ingenting i veien med en tradisjonell forelesning. Foreleseren har som regel god kunnskap om temaet, og har ofte en god presentasjon som har faglig mye interessant innhold. For de som følger med. Problemet med forelesningsformen er at mange studenter ikke følger med. Mange føler forelesningen som en passiv formidlingsøkt, og sliter med å bli motivert til å reflektere og prosessere det som gjennomgås aktivt. Dermed reduseres læringseffekten. Unntak fins selvsagt – sprudlende forelesere, faglig veldig interessante temaer, supermotiverte studenter, … Men jevnt over vil mange synes at 2 x 45 minutter med Powerpoint er vel langtekkelig.

Din Kahoot-sesjon får en unik pinkode som deltakerne må taste inn for å bli med. Til nå har en deltaker (studsvend) logget inn. Når alle er inne, klikkes Start now.

Din Kahoot-sesjon får en unik pinkode som deltakerne må taste inn for å bli med. Til nå har tre deltakere (Lise, Petter og studsvend) logget inn. Når læreren ser at alle er inne er det bare å sette i gang med Start now.

En vits kan løse opp stemningen, og skape faglig interesse noen minutter. Men det vi egentlig trenger å gjøre, er å hjelpe studentene til å finne fram sin egen, indre motivasjon. Vi må stimulere deres nysgjerrighet, og hjelpe dem til å få knagger å feste stoffet som gjennomgås på.

En student går til http://kahoot.it via enten mobil, nettbrett eller datamaskin. Det eneste som trengs er pinkoden.

En student går til http://kahoot.it via enten mobil, nettbrett eller datamaskin. Det eneste som trengs av «innlogging» er pinkoden, og den står på storskjermen (lærers maskin).

En god foreleser stiller spørsmål underveis og utfordrer studentene til å reflektere, tenke, kverne, skrive, drøfte med sidemannen og liknende. Kahoot er et verktøy som læreren kan bruke på flere måter. Her er noen argumenter, potensielle effekter og idéer til hva Kahoot kan brukes til:

  • En Kahoot-quiz eller undersøkelse fungerer som et morsomt/friskt innslag, og gir om ikke annet en liten mental pause i forelesningen.
  • Gjennom spørsmål må studentene ta stilling til noe faglig, for eksempel en påstand eller et spørsmål med en fasit.
  • Det er motiverende å se hva andre har svart opp mot sitt eget svar. Etter å ha svart, blir en automatisk nysgjerrig mens en venter på oppsummeringen. Nysgjerrighet pirrer læring, og her har læreren en gylden mulighet til å bruke denne nysgjerrighetsstemningen…
  • … Når resultatene for et spørsmål vises, kan læreren ta utgangspunkt i svarene og for eksempel utdype det resultatet viser, stille flere spørsmål muntlig, forklare trenden eller diskutere med studentene hvorfor de har svart slik de har gjort.
  • Læreren kan også utfordre studentene til å ta slike diskusjoner i små eller større grupper. Dermed fungerer spørsmålet bare som en katalysator til det som er mye viktigere, nemlig refleksjon og diskusjon.
  • Eller kanskje det passer bedre med en individuell skriftlig refleksjon der alle får noen minutter til å oppsummere det de nettopp har sett av resultat opp mot det som foreleseren har gjennomgått det siste kvarteret.
Førstes spørsmål. Merk at det er tidsbegrensning på dette spørsmålet. Klokka til venstre tikker nedover (17 sekunder igjen). Det er også mulig å sprite opp Kahoot ved å legge inn passende bilder, som for eksempel "julegaven" i midten.

Førstes spørsmål. Merk at det er tidsbegrensning på dette spørsmålet. Klokka til venstre tikker nedover (17 sekunder igjen). Det er også mulig å sprite opp Kahoot ved å legge inn passende bilder, som for eksempel «julegaven» i midten.

Fantasien setter grenser, men det er liten tvil om at Kahoot som verktøy kan bidra til å pirre nygsjerrigheten til studentene. Still et spørsmål, oppsummer svarene og la resultatene være utgangspunkt for videre læringsaktiviteter der og da. Du trenger egentlig ikke Kahoot for å lykkes med dette, men verktøy som Kahoot gjør slike læringsaktiviteter mer morsomme for både lærer og studenter, og i tillegg (noe en ikke skal undervurdere) så fungerer Kahoot som en strukturert måte å sikre at slike mikro-læringsaktiviteter kan gjennomføre raskt og effektivt.

Når tiden er ute, vises svarene. Læreren har nå mange potensielle pedagogiske mikro-læringsaktiviteter basert på svarene.

Når tiden er ute, vises svarene. Læreren har nå mange potensielle pedagogiske mikro-læringsaktiviteter basert på svarene.

Det jeg liker med Kahoot, er at teknologien er enkel, det ser flott ut og har en morsom side, og i tillegg er dette en type verktøy som så åpenbart legger opp til pedagogisk bruk. Jeg har brukt Kahoot flere ganger i det siste. Det fungerer også utmerket i foredrag (på konferanser/seminarer). Som med alle andre verktøy kan det derimot fort bli ensformig og kjedelig om bruken overdrives. Det er derfor en kunst å bruke Kahoot på riktig sted og til riktig tid.

Kahoot tas opp selvsagt opp i kurset vi holder om «Hvordan skape god læring i forelesninger«.

Har du erfaring med Kahoot eller andre student-respons-systemer? Ser du noen fordeler og potensielle gevinsger som jeg ikke har listet opp?

Inspirasjonsforedrag om Web 2.0

e@HiT ble nylig invitert til Fakultet for helse- og sosialfag (HS) i to omganger for å fortelle om prosjektet og holde inspirasjonsforedrag om nye muligheter for bruk av IKT i undervisning:

  • Fredag 20.september, Institutt for Helsefag
  • Tirsdag 6.november, Institutt for Sosialfag

Det var ca 20 deltakere hver gang. Prosjektleder Hjørdis Hjukse introduserte prosjektet, og ga en oversikt over hvordan vi kan tenke overordnet om IKT i undervisning, og hvilke muligheter som fins.

Jeg (Svend Andreas Horgen) holdt en presentasjon på ca 30 minutter om nye muligheter for bruk av Web 2.0 i undervisning. Skybasert læring gir helt nye muligheter for samarbeid, og en kan som lærer legge opp til mange interessante læringsaktiviteter. I tillegg – og et viktig poeng – stadig flere studenter bruker Web 2.0-verktøy på eget initiativ, både fordi det gjør det mulig å samarbeide på en effektiv måte, men også fordi det er inspirerende og lærerikt.

Her er presentasjonen jeg holdt for Sosialfag (95 % lik presentasjonen jeg holdt for Helsefag):

Vil du bli inspirert? Hva vil du høre om?