Author Archives: Peer Andersen

God nettforelesning? Noen personlige erfaringer

Jeg jobber som matematikklærer på lærerutdanningen ved HiT. De siste årene har flere og flere av våre utdanninger blitt nettbaserte, noe som innebærer at nesten all min undervisning nå foregår på nettet. Dette er spennende, interessant og krevende.

Gjesteblogger Peer Andersen har  nettundervisning  i matematikk (mer om Peer under)

Gjesteblogger Peer Andersen har nettundervisning i matematikk (mer om Peer under).

Et nettbasert kurs i matematikk består av ukentlige nettforelesninger, ukentlig veiledning og samlinger noen ganger i året. Studentene får også videoer med gjennomgang av mange av temaene. I tillegg får studentene også noen oppgaver til innlevering i løpet av året.  Alt dette er viktig for å lage et helhetlig, godt nettbasert kurs. I et tidligere blogginnlegg har jeg skrevet om hvordan jeg bruker video i mye av arbeidet med nettundervisningen.

I dette innlegget skal jeg se nærmere på hvordan jeg legger opp arbeidet med en nettforelesning. Rammevilkårene for en nettforelesning i matematikk er at vi har 25-50 studenter på nett avhengig av hvilket kurs det er. I noen kurs har vi også noen få studenter som sitter og følger undervisningen i klasserommet på Notodden, såkalt hybridundervisning. Vi bruker verktøyet OmniJoin til å gjennomføre selve nettforelesningene, og øktene varer fra kl. 09 til 13. Studentene er vanligvis inne uten lyd og bilde, men de kan kommunisere med oss i et chat-vindu.

Det er vanskelig å få et bilde av en nettforelesning uten å ha sett hvordan den gjennomføres. La oss derfor starte med å se på et opptak av en nettbasert forelesning. Selv sitter jeg her i klasserommet (se bilde over) eller på kontoret – eller muligens hjemme på kjøkkenet (se bilde nederst)? For ikke å plage deg med et 4 timers opptak har jeg satt sammen en tenkt nettforelesning på ca. 10 minutter, der jeg prøver å formidle hvordan en forelesningsøkt på nettet foregår.

Før du leser videre: Ta en titt på filmen Nettforelesing i matematikk

PowerPoint er et populært verktøy å bruke i undervisningen. Jeg bruker det imidlertid forholdsvis lite fordi jeg synes det er vanskelig å få studentene med i tankegangen. Jeg synes PowerPoint fungerer greit så lenge det er ting som bare skal presenteres, og som ikke krever noe dypere refleksjon. Når jeg skal forklare ting i matematikk er det lettere å formidle budskapet når jeg kan skrive for hånd. Studentene blir også mer deltakende i prosessen synes jeg. For å kunne håndskrive i en nettforelesning bruker jeg et digitalt tegnebrett. Det finnes mange forskjellige typer på markedet. Det jeg bruker er et fra Acecad.

Digitalt tegnebrett fra Acecad.

Digitalt tegnebrett fra Acecad.

Den store fordelen med dette brettet i forhold til mange andre digitale brett er at jeg kan skrive på papir med noe som minner om en vanlig kulepenn. Jeg kan dermed skrive på brettet i helt naturlig tempo. Det fungerer bra sammen med Omnijoin og gjør det mulig å håndskrive underveis i forelesningen.

Etter innledningen der jeg brukte PowerPoint til å forteller om vinkelsummen i en trekant og i en firkant meldte behovet seg for å skrive for hånd. Det er mange programmer som kan brukes til å håndskrive i. I denne forelesningen valgte jeg å bruke Notebook (program for interaktiv tavle, følger med SmartBoard). Notebook kan installeres på en hvilken som helst maskin, og gir oss muligheter til å utnytte potensialet som ligger i programmet i nettundervisningen. Ofte er det også ønskelig å trekke inn også andre verktøy i forelesningen. Vi så at jeg fant formelen for vinkelsummen i en n-kant i den sekvensen der jeg skrev for hånd. Etterpå tok jeg frem Excel og la inn formelen i programmet. På den måten fikk jeg en tabell over vinkelsummen til ulike mangekanter. De aller fleste programmer lar seg dele i Omnijoin. Å kunne bruke ulike programmer er med å skape variasjon i forelesningen.

Det faglige målet med forelesningen var å se på det vi kaller tesselering. Etter å ha snakket litt om vinkelsummen i ulike figurer innledningsvis gikk jeg over til å snakke om tesselering. Etter en rask innledning om hva tesselering er for noe, viste jeg studentene en praktisk øvelse med tesselering. Til det brukte jeg et dokumentkamera og filmet brikkene mine med det. Det er mye som kan gjøres digitalt og interaktivt, men ofte kan det være formålstjenlig å vise fysiske eksempler på ting. Dette er et eksempel på at en faktisk kan trekke inn praktiske aktiviteter i nettundervisningen uten altfor store problemer. Vi så også at enhver firkant faktisk tesselerer. Så neste gang dere skal ha fliser på badet så tenk på at flisene ikke nødvendigvis trenger å være rektangulære.

Hadde det vært kult med et flisemønster som dette på badet?

Det siste jeg gjorde i forelesningen var å bruke Notebook i diskusjonen der jeg så på om en trekant tesselerer. Her utnyttet jeg mulighetene som ligger i Notebook ved at jeg klonet en figur og deretter roterte den. Dette er ting som er lett å gjøre i Notebook, og gir oss muligheter til å illustrere ting som ellers vil være vanskelig å få til. Til slutt så dere at «Lille Ole» spurte om en åttekant tesselerer. For å besvare Lille Oles spørsmål klonet jeg åttekanten og satte kopiene sammen til et mønster. Dermed fikk Lille Ole svar på spørsmålet sitt. Uten bruk av Notebook ville det vært betydelig mer krevende å få vist disse tingene, spesielt når en skal svare på spørsmål på sparket. Spørsmålet fra Lille Ole er et typisk spørsmål som kan komme i forelesningen. Vanligvis pleier studentene å være ganske aktive med å stille spørsmål og komme med kommentarer.

I forbindelse med at vi så på om en firkant tesselerer eller ikke, fikk studentene beskjed om tenke 2-3 minutter på problemstillingen. Hvorfor gjorde jeg egentlig det? Den viktigste grunnen var at jeg, som vi sier på fotballspråket, ønsket å dra ned tempoet. Jeg ville ganske enkelt gi både studentene og meg selv en liten pustepause. For studentene handler det om å kunne hente seg inn om de er litt på etterskudd. For min egen del så får jeg summet meg litt i hodet, samtidig som jeg får sett gjennom chatten og om det er noen spørsmål jeg har oversett og som bør besvares. Slike småpauser gir også studentene mulighet til å komme med innspill om de f.eks. ønsker flere eksempler, om jeg går for fort frem etc.

Det viser seg også at å kjøre 4 timer sammenhengende matematikkforelesning er ganske utmattende både for studenter og lærere. Det tror jeg for øvrig også gjelder for andre fag. Tidligere hendte det at jeg kjørte slike maratonforelesninger, men det har jeg forlengst sluttet med. Jeg legger alltid inn tid til oppgavearbeid i løpet av økten. Da har jeg lagt oppgavene i Fronter på forhånd og så får studentene beskjed om å bruke f.eks. 30 minutter på å jobbe med disse slik som jeg viser helt til slutt i filmen. Studentene får på den måten prøvd seg litt på fagstoffet samtidig som økten ikke blir så monoton som den ville blitt om læreren står og prater hele tiden. I løpet av en fire times økt legger jeg gjerne inn i to slike oppgaveøkter.

Hvordan kan det digitale klasserommet se ut? Her har Peer rigget seg til hjemme på kjøkkenet...

Hvordan kan det digitale klasserommet se ut? Her har Peer rigget seg til hjemme på kjøkkenet… Legg bl.a merke til tegnebrett og dokumentkamera (nevnt over).

Nettforelesninger er som nevnt innledningsvis både spennende og krevende. Med dagens teknologi er det mange muligheter til å lage gode nettforelesninger, men skal en få det til må en beherske både de tekniske verktøyene og ikke minst hvordan en kan utnytte disse på en pedagogisk god måte.

-
Skrevet av Peer Andersen, førstelektor i matematikk ved Institutt for lærerutdanningsfag, HiT

Flipped Classroom i nettstudier –  eksempel fra matematikk i lærerutdanningen

Jeg underviser i matematikk på lærerutdanningen på Notodden. De siste årene har mer og mer av utdanningen blitt nettbasert og nå har jeg praktisk talt all min undervisning på nettutdanningen. Matematikkundervisningen foregår i hovedsak over et webkonferanseverktøy, både med mange studenter i fellesforelesninger og som veiledning i mindre grupper. Dette er spennende og krevende.

Det er spennende fordi det er et nytt felt med gode muligheter for å utvikle og være med å påvirke hvordan undervisningen skal foregå. I forelesninger hvor det er mange studenter online samtidig, er det krevende fordi en ikke kan ha bildekontakt med alle studentene slik man kan i mindre grupper.

Her har Peer Andersen  synkron nettundervisning (i sanntid) via OmniJoin.

Her har Peer Andersen synkron nettundervisning (i sanntid) via OmniJoin.

Det er altså gode muligheter for å være med å utvikle undervisningsmetodene på den nettbaserte utdanningen. Jeg har begynt å teste ut bruk av undervisningsvideo i disse klassene, i tillegg til den synkrone undervisningen.

Det startet for et par år siden da vi laget noen filmer fra temaer vi visste var vanskelige. Den gang  filmet vi med videokamera i et klasserom der vi stod og skrev på tavlen (se eksempel). Disse videoene ble godt mottatt av studentene. Utfordringen med å filme i et klasserom er at det er tidkrevende og at en gjerne må ha teknisk bistand for å få det til. Vi prøvde også å lage noen filmer der vi brukte dokumentkamera til å filme. Utfordringene her var litt tilsvarende. Det var tidkrevende og jeg syntes heller ikke resultatet var bra nok i forhold til tidsbruken. Videoene vi laget den gangen var som nevnt populære og det gav inspirasjon til å jobbe videre med dette.

Etter hvert ble jeg klar over at en kunne bruke skjermopptak til å lage videoer. Vi har brukt Screencast-O-Matic som er et enkelt program å bruke. En fordel med skjermopptak er at det tar mye mindre tid enn å filme i klasserom. Det gjør at vi kunne lage langt flere videoer enn tidligere. I matematikken er det ofte behov for å kunne skrive for hånd, noe som også gjelder når en skal lage videoer. Vi bruker et digitalt skrivebrett til å skrive for hånd når vi gjør skjermopptak, og det fungerer bra. Noen ganger er det også aktuelt å benytte andre programmer, som Excel eller GeoGebra, for å illustrere ting som disse programmene er velegnet til. Her er et eksempel der jeg bruker både et Word-dokument, håndskrift og GeoGebra i samme video.

Jeg laget i fjor ganske mange videoer til ulike kurs. Dette er videoer med gjennomgang av fagstoff og videoer der jeg løser oppgaver. Våren 2014 bestemte jeg meg for å lage en komplett videoserie til et av emnene, og på den måten skaffe meg litt erfaring med hvordan Flipped Classroom kan fungere i en nettklasse (se tidligere blogginnlegg om Flipped Classroom).

Klassen som ble valgt ut var 2. klasse på grunnskolelærerutdanningen 1-7 trinn. Temaet som ble valgt ut var funksjonslære. Dette er et tema som studentene ofte opplever som vanskelig og tungt å komme gjennom. Temaet strekker seg over tre uker. Til dette temaet laget jeg 10 videoer med gjennomgang av fagstoffet. Disse videoene var fra 12-30 minutter lange (se videoene her).

Disse videoene ble lagt ut en ukes tid før undervisningen startet. Selve undervisningen ble gjennomført som nettundervisning på webkonferanse-verktøyet OmniJoin med en 4 timers økt ukentlig. I tillegg var det også satt av 2 timer i uken til veiledning. Jeg presiserte overfor studentene at det var en forutsetning at videoene var sett før selve undervisningen, slik at undervisningen kunne bygge videre på og utdype det som var tatt opp i videoene.

For å få tilbakemelding på hva de syntes var vanskelig og hva som burde prioriteres å jobbe med i selve nettforelesningen, laget jeg et forum på Fronter der de kunne komme med tilbakemeldinger og forslag. Forumet ble ikke så mye brukt, men det var noen studenter som la igjen kommentarer hver uke, og dette var meget nyttige innspill for meg om hva som burde utdypes i selve forelesningen.

I tillegg til selve undervisningsvideoene laget jeg en del oppgaver tilpasset til det som var gjennomgått i videoene. Til mange av disse oppgavene laget jeg også egne videoløsninger. I oppgavearket laget jeg en henvisning til videoene for oppgavene det var videoløsning til. Både oppgavene og videoløsningene viste seg å være meget nyttige tilleggsressurser til videoene med fagstoff og til nettforelesningene. Her er eksempel på en videoløsning av oppgave.

Peer Andersen  i arbeid med videoproduksjon

Peer Andersen i arbeid med videoproduksjon

Når jeg var ferdig med undervisningen i temaet laget jeg en liten spørreundersøkelse der jeg prøvde å kartlegge hvordan studentene opplevde videoene, og også hvordan de fungerte i forhold til selve nettforelesningene. Om lag 1/3 av studentene svarte på skjemaet og dette ga meg verdifulle tilbakemeldinger på hvordan de opplevde videoene.

Tilbakemeldingene er gjennomgående meget positive. Studentene trekker frem at det er verdifullt å kunne se på videoene i ro og fred før selve forelesningene. Videoene gir dem en helt annen mulighet til å forberede seg og sette seg inn i fagstoffet enn det de ellers har hatt. Det trekkes også frem at selve nettforelesningene gir et mye større læringsutbytte enn det som de har hatt på andre emner uten videoer i forkant.

Jeg har også spurt studentene om hvordan de opplevde videoene med oppgaveløsninger. Tilbakemeldingene på det er utelukkende positive. Som lærer har jeg en helt annen mulighet til å kunne forklare oppgavene med bruk av video enn det jeg klarer om jeg skal skrive løsningen i Word.

Det virker også som at studentene blir mer motiverte til å jobbe med faget når de får videoer i forkant.

Mine subjektive erfaringer fra denne testen med å flippe funksjonslæren er at studentene var bedre forberedt når temaet ble gjennomgått i forhold til tidligere år. Spørsmålene fra studentene var mer gjennomtenkte og mange av spørsmålene kom fra detaljer i videoene, noe som viser at de har jobbet med disse. Det virker også som det er har vært lite frustrasjon rundt dette temaet i år, noe som er litt uvanlig.

Jeg håper og tror at videoene også vil ha en nytteverdi når studentene skal repetere til eksamen og jobbe med gamle eksamensoppgaver. Tiden vil vise om de benytter videoene til dette formålet siden det i skrivende stund ennå er en stund til eksamen.

Nå er det vel tvilsomt om mine videoer kan konkurrere med TV-programmer som f. eks Senkveld og Champions League. Men statistikken på Fronter viser at studentene faktisk ser på videoene. Jeg la ut en video en lørdagskveld. Da kom det mail noen timer senere fra en av studentene som lurte på noe som var gjennomgått i videoen. Med andre ord, vedkommende hadde faktisk prioritert funksjonslære med Peer fremfor alt det andre som går på TV en lørdagskveld.