Author Archives: Bjarne Nærum

About Bjarne Nærum

Rådgiver e-læring ved USN eDU (enhet for Digitalisering og Utdanningskvalitet, tidligere TLC)

Teknologi og nye undervisningspraksiser

Uniped 2/2018Artikkelen «Teknologi og nye undervisningspraksiser. Videofortellinger som redskap for pedagogisk refleksjon» står på trykk i siste nummer av tidsskriftet Uniped (2/2018).

Denne er en av flere frukter av et tidligere samarbeidsprosjekt mellom USN (først Høgskolen i Telemark), Universitetet i Agder og Handelshøyskolen BI. Prosjektet het Nye læringsformer – kompetansebygging i praksis. Utdanningsledelse og læring i en digital tid, og ble støttet av Norgesuniversitetet (se mer om slike prosjekter her på bloggen).

Artikkelen er skrevet av deltakere i dette samarbeidsprosjektet, fra både USN, UiA og BI (se mer under).

Sammendrag:

Ved universiteter og høgskoler tar ledelsen og støtte- og utviklingsmiljøer ulike grep for å motivere fagansatte til å utforske digitale teknologiers pedagogiske potensialer. De ønsker også å utvikle mer aktive og fleksible undervisningspraksiser enn de som tradisjonelt har preget sektoren.

I denne studien har vi undersøkt bruk av videofortellinger som redskap for å fremme fagansattes refleksjon over egen utdanningspraksis. Observasjon av diskusjoner mellom 13 undervisere fra ulike studieprogram og fag, er analysert i artikkelen. Diskusjonene som er studiens analyseobjekt, foregikk på et kurs i UH-pedagogikk (vår 2016). Før kurset så informantene to videofortellinger om omvendt undervisning.

Studien viser at videofortellingene og spørsmålene som er knyttet til, fungerer som redskap for refleksjon i tverrfaglige kontekster. Selv om akademiske og fagspesifikke tradisjoner i en del tilfeller hemmer refleksjon over ny praksis, bidrar et tverrfaglig miljø til å fremme refleksjon.

Forfattere:

Artikkelen er skrevet av USN’s Toril Aagaard (førsteamanuensis, faglig koordinator for UH-ped) og Hjørdis Hjukse (seksjonsleder for USN eDU), i tillegg til June Breivik, Inger C. Erikson, Anne B. Swanberg og Anna Therese Steen-Utheim (alle fra BI),  samt Oddgeir Tveiten (UiA).

Alle forfatterne unntatt June Breivik kan sees på bildet under. Her er prosjektgruppa bak samarbeidsprosjektet samla:

Prosjektgruppa NUV-prosjekt

Prosjektgruppa: Oddgeir Tvedten, UiA, Svend Andreas Horgen, USN og HiST, Anna Steen-Utheim, BI, Anne Swanberg, BI, Inger Carin Erikson, BI, Hjørdis Hjukse, USN og Torill Aagard, USN. Vidar Mortensen, UiA og June Breivik, BI har også deltatt, men er ikke på bildet.

Se også:

 

TLC er blitt USN eDU

Det nye navnet «eDU» står for Enhet for Digitalisering og Utdanningskvalitet og er en seksjon i Avdeling for utdanning og studiekvalitet. Det som tidligere het «TLC» (Teaching and Learning Center) var et foreløpig navn på utviklingsenheten fra fusjonens oppstart. Nå er navnet USN eDU.

Hjørdis Hjukse

Hjørdis Hjukse, leder for eDU

– Det tok litt tid før vi kom fram til navnet. Men når USN eDU kom opp som forslag, ble det raskt enstemmig vedtatt, forteller seksjonssjef Hjørdis Hjukse.

– USN eDU synliggjør tilhørigheten til Universitetet i Sørøst-Norge, og kortformen eDU gir assosiasjoner til educare, educere på latin og education på engelsk. Liten ‘e’ i navnet indikerer at vi jobber med digital teknologi på linje med e’en i epost og elæring. Den har dessuten vært med oss i prosjekter som USN eDU springer ut fra, e@HiT og e@USN, fortsetter hun.

Med på laget har Hjukse medarbeidere med kompetanse innen pedagogikk, didaktikk, medieproduksjon og teknologi. Målet for enheten er å stimulere til god utdanningskvalitet ved universitetet.

– Mange har allerede hatt kontakt med oss i forbindelse med kurs, opplæring og veiledning. Blant annet under innføringen av Canvas, ny læringsplattform ved USN fra sist høst. Bare i forbindelse med Canvas har vi holdt langt over hundre kurs og workshops for ansatte, lokalt på alle studiesteder. Dette fortsetter vi med nå som forberedelse til høstsemesteret. I tillegg har vi det siste året holdt mer enn tretti webinarer, der nærmere tre hundre ansatte har deltatt på minst ett webinar. Noen kolleger har faktisk deltatt på opptil 14 webinarer, forteller Hjukse.

eDU har også fått ansvar for å drifte det nye studiet i Universitets- og høgskolepedagogikk. Det genererer nært samarbeid med fakultetene generelt, og institutt for pedagogikk spesielt.  

Neste studieår vil til sammen 120 ansatte fra alle fakultetene ta emnet «Undervisning, læring og vurdering i høyere utdanning» eller «Utdanning i en digital tid».

– Vi gleder oss til å utvide nettverket med fagmiljøene gjennom undervisning, veiledning og faglige diskusjoner der. De ulike møteplassene med fagansatte er svært viktige for USN eDU. Det er der vi får innsikt i hva som opptar de som har hovedansvaret for å lede studentenes læring. Denne kunnskapen må legges til grunn når vi vurderer hvordan vi best kan bidra til å styrke utdanningskvaliteten ved USN, sier Hjukse. 

eDU jobber nå med å utvikle egne, nye nettsider med relevant fagstoff om undervisning i høyere utdanning og inspirasjon til hvordan ta i bruk digitale verktøy i arbeidet med undervisning, læring og vurdering.

Illustrasjon over kjerneaktivitetene til eDu.

Illustrasjonen oppsummerer kjerneaktivitetene for eDU

USN eDU:

  • eDU = Enhet for Digitalisering og Utdanningskvalitet (Unit for Digitalisation and Education) og ligger under Avdeling for utdanning og studiekvalitet.
  • eDU har medarbeidere plassert i Drammen, Vestfold, Porsgrunn, Bø og på Notodden.
  • eDU er en utviklingsenhet som, i samarbeid med fakultetene, skal fremme læring og undervisning på campus og i teknologirike omgivelser.
  • eDU arbeider med endring av utdanningspraksiser som er tilpasset kunnskaps- og nettverkssamfunnet.
  • eDU kombinerer kompetanse innen pedagogikk, didaktikk, fagkunnskap og teknologi.
  • eDU bistår i design av læringsomgivelser og læringsforløp

Les mer om USN eDU her på bloggen og her på min.usn (intranett, krever pålogging).

(Denne artikkelen ble først publisert på intranettet min.usn)

USN – Norges nyeste universitet

HSN USN

Den 4. mai 2018 ble det vedtatt av kongen i statsråd at Universitetet i Sørøst-Norge er Norges tiende universitet. Som også er landets fjerde største.

Da Høgskolen i Sørøst-Norge ble etablert 1.1.2016, som resultat av fusjon av Høgskolen i Telemark (HiT) og Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV), var det en klar ambisjon om å utvikle den nye høgskolen til et universitet. Profilen skulle være: Et arbeidslivsrettet, regionalt forankret og internasjonalt konkurransedyktig universitet. Nå er denne universitetsambisjonen nådd.

Dermed er også noe informasjon på denne bloggen blitt oppdatert. HSN er blitt USN osv.
Men i tidligere innlegg på bloggen vil man naturlig nok fortsatt lese om HSN og høgskolen…

En ting til. Vi som står bak denne bloggen er nemlig også blitt «fornyet» samtidig:

Tidligere TLC er nå blitt USN eDU – Enhet for Digitalisering og Utdanningskvalitet

Fortsettelsen blir spennende. USN eDU kommer snart med helt nye nettsider, og blir også synligere på sosiale medier. Men denne bloggen vil leve videre.

USN’s nye DigTekLab: «Framtidens klasserom»

Headder til digtekbloggUSN’s nyeste tilskudd i lærerutdanningen heter DigTekLab. Den skal gi studenter, elever og lærere mulighet til å heve sin digitale kompetanse, og være en åpen arena for utforskning, læring og skapning. Dette er et framtidens klasserom, sier Elin Bøen, leder for det nye læringsrommet på campus Notodden.

DigTekLab 1DigTekLab (se egen blogg) inneholder blant annet:
  • Roboter
  • VR (virtual reality)
  • AR-sandbox
  • Makerkrok
  • Musikk og lyd
  • Koding og programmering
  • Greenscreen og animasjon

– For oss er det likevel viktig å få frem at det er utvikling av læringsprosesser og læringsmetoder som er viktigst. Dette er et rom for en framtid vi ikke vet hvordan ser ut, men som vi vet i økende grad vil handle om samhandling mellom lærere og elever. I DigTekLab skal derfor elever få muligheten til å utforske og produsere, fremfor å bare være konsumenter av informasjon. Dette gir oss muligheten til å tenke helt annerledes om læring, sier Bøen.

Hun forteller at DigTekLab ikke er ferdig utviklet, og at den aldri kommer til å bli det.

– Hos oss står delingskultur og samarbeid sterkt, og vi har tro på at vi sammen kan komme enda lenger. Vi lærer av og med hverandre hver dag. Her er vi også veldig glade i feil – fordi det lærer vi så mye av! Inspirasjonen får vi først og fremst fra samarbeid og utforskning med barn og unge, studenter og lærerutdannere.

DigTekLab 2

To andre viktige inspirasjonskilder er:

  • Future Classroom Lab – European Schoolnet som er et nettverk av ulike «rom» som er inspirert av tankegang fra det opprinnelige rommet i Brussel. Sonetenkning står sentralt hvor ulike soner gir rom for prosessarbeid med ulik tilnærming.
  • Makerspace er en bevegelse knyttet til det å lage noe – det å kunne gå inn med ideer, nysgjerrighet og skapertrang. Kombinere tradisjonelle materialer med teknologi.

Mer om DigTekLab på Notodden:

Norgesuniversitetet støtter nye USN-prosjekter

nuv_logo_bokmal_pngNorgesuniversitetet fikk inn i alt 63 søknader om støtte til prosjekter i fleksibel høyere utdanning. Av disse er nå 22 innvilget støtte. De fleste ved NTNU og UiO, men 2 av de 22 er nye prosjekter ved USN (tidligere HSN).

Disse føyer seg dermed inn i en lang rekke med prosjekter i vår institusjon med støtte fra Norgesuniversitetet. De to nye prosjektene er:

  • Formativ vurdering av ER-diagrammer med LearnER
  • Optiker på et brett

Les hele nyhetssaken fra Norgesuniversitetet.

Se også tidligere sak på bloggen vår: Søke midler til prosjekter eller annet i 2018?

 

Søke midler til prosjekter eller annet i 2018?

blink

Foto: Flickr (trykk på bildet)

Gode prosjektideer og andre ønsker kan realiseres ved å søke «eksterne midler», men hvor og når kan man søke på slike?

Fleksibel utdanning Norge (FuN, hvor HSN er medlem), hjelper oss med å holde oversikt over ulike midler som utdanningsinstitusjoner kan søke på. Det gjelder både norskenordiske og europeiske midler.

Klikk på lenkene over for oversikt.

OBS: Mange av de store prosjektprogrammene har søknadsfrist i februar, noen allerede 1.2.2018. Da gjelder det kanskje å handle raskt. Merk spesielt Erasmus+ og Nordplus.

Når det gjelder prosjektmidler fra Norgesuniversitetet ventes en ny utlysning i vår, med søknadsfrist utpå høsten 2018. Bruk litt tid framover på å la deg inspirere av andre prosjekter som har fått midler? Det gjelder også en rekke prosjekter ved HSN. Ta en titt i Norgesuniversitetets prosjektarkiv.

Kontakt: Søke midler til et prosjekt med e-læring, eventuelt internasjonalt? Kontakt gjerne Rita Li.

Undervisning – et ansvar for supermenn og superkvinner?

Bilde fra nasjonal konferanse for digitalisering i høyere utdanning i Bergen

Gjestebloggere Toril Aagaard (HSN), Marte Nubdal (NTNU) og Tord Tjeldnes (UiA) deltok på konferansen «Digitalisering i høyere utdanning» i Bergen. (Foto)

Vi var nylig på konferansen Digitalisering i høyere utdanning med sektorens ledere som primær målgruppe. En av diskusjonene handlet om hvordan universiteter og høgskoler kan få undervisere flest – ikke bare ildsjelene – til å ta i bruk digitale verktøy?

Et svar krever innsikt i hva en undervisers jobb innebærer og kjennetegnes av. Ved vårt bord begynte vi å liste opp hva en lærer i sektoren forventes å kunne:

  • Utvikle og formulere studie- og emneplaner med tydelig sammenheng mellom relevante læringsutbyttebeskrivelser, arbeidsmåter og vurderingspraksiser
  • Planlegge et undervisningsforløp med tydelig sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, arbeidsmåter og vurderingspraksiser som i praksis stimulerer til at studentene – en heterogen gruppe med ulike læringsforutsetninger – blir godt forberedt for yrket de skal ut i
  • Formidle et faginnhold på en engasjerende og forståelig måte
  • Veilede studenter, lytte og forstå hva de kan og hvilken støtte de trenger for å utvikle seg videre
  • Ha innsikt i hva utdanningskvalitet kan være, kunne vurdere hvordan utdanningskvalitet kommer til uttrykk og utvikle kvalitet
  • Forebygge frafall
  • Generere ideer om hvordan utdanningen kan utvikles, realisere ideene og evaluere om nye undervisningsmåter fremmer kvalitet
  • Utforske hvilke potensialer digitale verktøy kan ha i pedagogisk arbeid
  • Bruke digitale verktøy i undervisnings-, lærings- og vurderingspraksiser
  • Diverse administrativt ansvar – som å ordne overnatting til eksterne sensorer :)
  • ….

I tillegg skal de forske og publisere. Gjennomgangen resulterte i at IT-direktøren fra UiA utbrøt «Ja, men da må jo lærerne være supermenn og superkvinner!».

supermanSå kjære ledere: Arbeidet med utdanningskvalitet generelt og digitalisering spesielt kan sikres ved å ansette supermenn eller superkvinner. Alternativt kan vi minne hverandre på at utdanning er en så kompleks oppgave at den best løses ved å koble hoder og hender.

Basert på omfattende studier av organisasjonsutvikling understreker Hargreaves og Fullan (2012) at utdanningsinstitusjoner som satser på å bygge opp individuelle talenter får (og de skriver det faktisk sånn) en «djevelsk jobb» med å produsere sosial kapital. For det finnes ingen mekanismer eller motiv for å samle alle talentene. Men høy sosial kapital (definert som «the collaborative power of the group») gir økt individuell kapital. Individer får selvtillit og lærer av gode interaksjoner og relasjoner med andre. Noen fakulteter og institutter etablerer team som sammen har ansvar for undervisningsrelaterte oppgaver, men mange lærere opplever å stå alene.

Så hvordan kan universiteter og høgskoler få undervisere flest – ikke bare ildsjelene – til å ta i bruk digitale verktøy? Nasjonale portaler med inspirerende videosnutter er ikke nok. Et viktig leder-grep må være å etablere strukturer og bygge en utdanningskultur der lærere samarbeider om å utforske hvordan digitalisering kan brukes for å fremme utdanningskvalitet.

Hilsen Toril Aagaard (HSN), Marte Nubdal (NTNU) og Tord Tjeldnes (UiA)

Referanse: Hargreaves, A. and M. Fullan (2012). Professional capital: transforming teaching in every school. London, Routledge.

Ressurser for pedagogisk digitalisering – samlet

bilde legoVi kommer alle over gode ressurser som flere i UH-sektoren kan ha nytte av. Norgesuniversitetet har nå samlet mange slike i en egen oversikt. Andre oppfordres også til å bidra med flere ressurser, som i en nasjonal dugnad for felles inspirasjon og utvikling.

Oversikten inneholder Norgesuniversitetets egne ressurser, som DelRett og Digital tilstand, ressurser fra UH-institusjoner og relevante MOOC-er etc. I tillegg finner du en liste over relevante politiske dokumenter, og en oversikt over mange støtteenheter hos institusjonene i sektoren.

Her finner du ressurssiden

– Flere miljøer har kontaktet oss og ønsket en nasjonal oversikt så man kan la seg inspirere av hverandre. I tillegg har flere av prosjektene vi har finansiert nettopp lagd ulike ressursbanker som bør synliggjøres og benyttes av flere, sier seniorrådgiver Emil Trygve Hasle ved Norgesuniversitetet, som har hatt hovedansvaret for å utarbeide oversikten.

Har du tips til en ressurs som bør være med i oversikten? Bare legg inn tipset i kommentarfeltet på ressurssiden.

20 mill. til LUDO og digital kompetanse hos lærere

En lærerstudent i praksis på skole.

En lærerstudent i praksis på skole.

Som et ledd i arbeidet med å styrke lærernes digitale kompetanse har regjeringen bevilget nærmere 90 millioner kroner til prosjekter i lærerutdanningene for grunnskolen.

USN-prosjektet LUDO (Læring og undervisning i digitale omgivelser) har nå fått 20 millioner av midlene. Høgskolens nye satsing vil bl.a. skje i samarbeid med kommunene Drammen, Larvik, Notodden og Porsgrunn.

Av 11 søknader er 5 prosjekter innvilget støtte til digitalisering av grunnskolelærer-utdanningene. Norgesuniversitetet har administrert utlysningen for KD, og vært ansvarlig for å behandle søknadene.

– Det er viktig at lærerne som utdanner neste generasjon får enda bedre digital kompetanse. Derfor er det helt vesentlig for oss at lærerutdanningene og videreutdanningene for lærere integrerer slik kompetanse i alle fag. Jeg har store forventninger til disse prosjektene, sier kunnskapsminister Henrik Asheim i en pressemelding fra KD.

Har markert seg nasjonalt

– Med prosjektet «Læring og undervisning i digitale omgivelser» (LUDO) løfter USN lærerutdanningen inn i det 21. århundre og kobler digitalisering til utdanningskvalitet. LUDO blir et brohode inn til en lærerutdanning som vi enda ikke kjenner, sier Arild Hovland, dekan ved Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap (HIU).

Ifølge Hovland får lærerutdanningen ved USN disse prosjektmidlene fordi den har markert seg nasjonalt innenfor dette feltet.

– Vi har over år utviklet en svært solid kompetanse på feltet som ble forsterket gjennom fusjonen. Jeg er opptatt av at den nye femårige lærerutdanningen vår skal være veldig ambisiøs og offensiv, og at vi samarbeider tettere enn noen gang med regionen vi utdanner lærere til. Vi vil at lærerstudentene våre har kompetanse til å håndtere sitt samfunnsmandat, og dette prosjektet blir viktig for å oppnå det, sier Hovland videre, i en nyhetssak fra USN.

Profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK)

Hovland sier det å kunne bruke spesifikk digital teknologi er verdifullt og relevant, men understreker at profesjonsfaglig digital kompetanse krever mye mer.

I 2017 startet 319 studenter på USNs nye femårige grunnskolelærerutdanning. Der er allerede PfDK tatt inn i program- og emneplanene. Det er også inkludert som ett av flere temaer studenter skal jobbe med regelmessig og på tvers av fag. Dette prosjektet vil sette et ytterligere trykk på arbeidet.

– Med tildelingen følger et stort ansvar. Prosjektet må få ringvirkninger for lærerutdanningsmiljøet nasjonalt og internasjonalt. Derfor involverer vi nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere i utviklingsarbeidet, og velger å egenfinansiere forskning om PfDK i prosjektperioden.

– Vi er svært glade for at Kunnskapsdepartementet og Norgesuniversitetet investerer 20 millioner for at lærerutdannere ved USN (faglærere fra campus og praksislærere fra skolene) sammen med lærerstudentene både skal utforske hva PfDK er, og selv utvikle det, sier Arild Hovland.

Alle som underviser og veileder USNs lærerstudenter skal selv få PfDK. Det er et viktig mål med prosjektet. Derfor utvikles også et eget kompetanseløft for lærerutdannerne ved USN.

Fakta om prosjektet:

  • Prosjektet heter LUDO: «Læring og Undervisning i Digitale Omgivelser».
  • Navnet LUDO (fra latin «jeg spiller/leker») er valgt fordi arbeidet krever utforskning, kreativitet, innovasjon, samarbeid og mot til å stille spørsmål ved, og overskride, utdanningstradisjoner.
  • De neste tre år skal faglærere, praksislærere og lærerstudenter gjøre nettopp dette – sammen.
  • Lærerutdanningsmiljøet har, i samarbeid med praksisfeltet og USN eDU, svært gode forutsetninger for å nå prosjektets mål.
  • Over mange år har lærerutdanningsmiljøet utviklet erfarings- og forskningsbasert kunnskap om hva profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK) kan være.
  • PfDK handler om å lede læringsprosesser i en digital tid, initiere og samarbeide om endrings- og utviklingsarbeid i skolen og forholde seg til etiske utfordringer relatert til digitalisering av skole og samfunn.
  • USN fikk tidligere i år prosjektmidler til å fremme elevers og læreres digitale kompetanse. Med LUDO får USN også ansvar for å fremme lærerutdanneres og lærerstudenter profesjonsfaglige digitale kompetanse.

Kontaktpersoner USN:

Se også:

Digital dynamisk læringssti for aktiv læring

bilde gangen i en barnevernsak

Emneansvarlig Siv Merethe Kapstad (t.v.) og prosjektleder Inger Therese Øvrum har fått gode tilbakemeldinger på de digitale læringsformene i HSN-prosjektet «Gangen i en barnevernsak».

En digital dynamisk læringssti har gitt større fleksibilitet i barnevernspedagogutdanningen ved Høgskolen i Sørøst-Norge, skriver Norgesuniversitetet i en omtale av et spennende prosjekt som nå pågår ved HSN. “Gangen i en barnevernsak – en digital dynamisk læringssti” er blant de siste prosjektene i en rekke av HSN-prosjekter som har fått midler fra Norgesuniversitetet.

Her er Norgesuniversitetets omtale av prosjektet, etter intervju med de to ildsjelene som står bak:

– Ved barnevernspedagogutdanningen utdanner vi profesjonsutøvere som skal ut i et ganske tøft felt. De skal kunne foreta vurderinger og fatte beslutninger som kan få store konsekvenser for enkeltpersoners liv. Som utdanningsinstitusjon er det vår oppgave å sørge for at de er godt drillet i basisferdigheter, og at de er kvalifisert til den jobben som venter, sier prosjektleder for det Norgesuniversitet-støttede prosjektet “Gangen i en barnevernsak – en digital dynamisk læringssti”, Inger Therese Øvrum.

Allerede våren 2015 planla og gjennomførte de et pilotprosjekt i et av emnene i barnevernspedagogutdanningen på det som den gang var Høgskolen i Telemark. Visuelle digitale virkemidler ble tatt i bruk for å skape sammenheng mellom fagområder i og på tvers av emnene.

– I tillegg prøvde vi ut omvendt undervisning. Studentinvolvering, kunnskapsanvendelse og faglig skjønn var sentrale stikkord i arbeidet, forteller Øvrum.

Tilbakemeldingene fra studentene var gode. Dermed valgte de å gå i gang med et hovedprosjekt, og søkte Norgesuniversitetet om støtte.

Variasjon gir bedre læringsutbytte

I prosjektet har de vært opptatt av å gi studentene mer lærerstøtte til anvendelse av kunnskap og til skjønnsutøvelse. Derfor har de lagd en helhetlig modell som viser gangen i en barnevernssak. E-forelesninger, selvstudieoppgaver og en kunnskapsbank er knyttet til. Studentene bruker de digitale løsningene utenfor campus, og så settes det av tid til plenumsdiskusjoner, gruppearbeid og veiledning på campus.

– Studentene er veldig positive til de digitale læringsformene. Ved å veksle mellom digitale løsninger og tradisjonelle forelesninger, gir vi muligheter for ulike studenter. Dermed økes også fleksibiliteten, sier emneansvarlig ved barnevernspedagogutdanningen, Siv Merethe Kapstad.

Særlig e-forelesningene som de kan gå frem og tilbake i, faller i smak hos studentene. Tilbakemeldingene på de aktive læringsformene er litt mer varierte. Både Øvrum og Kapstad sier at tilbakemeldingene har gitt dem verdifull kunnskap om denne måten å jobbe på.

– Digitalisering i seg selv er ikke noe poeng. Læringsutbytte må stå i sentrum. Ved å sørge for variasjon i undervisningen sikrer vi et bedre tilbud for flere studenter. I prosjektet er vi også opptatt av å frigjøre tid for faglærere til å støtte studentene i deres anvendelse av fagstoffet, sier de.

Fruktbart samarbeid med arbeidslivet

Prosjektet samarbeider med barneverntjenesten i Skien kommune. Barneverntjenesten bidrar inn i undervisningen, og er behjelpelig med å gjøre de fiktive casebeskrivelsene så virkelighetsnære som mulig.

– Samarbeidet med kommunen fungerer veldig godt. For oss er det gull verdt å ha god dialog med praksisfeltet, sier Siv Merethe Kapstad.

Både hun og prosjektleder Øvrum er tydelig på at det har vært spennende å utforske nye læringsformer i undervisningen.

– Det er krevende å jobbe med nye løsninger, og det blir mye prøving og feiling. Men det gir også noen store fordeler. Derfor kommer vi til å jobbe videre med å digitalisere deler av utdanningen, avslutter de.

Mer: