E-læring i Afrika

Av | 14/09/2016

Vi trenger ikke e-læring, Afrika trenger e-læring! utbrøt plutselig Dr. Rose Chalo Nabirye fra Uganda.

Uttalelsen kom under en 3 dagers workshop i Dar Es Salaam, Tanzania der Kirsti Skovdahl fra HSN Campus Drammen, Karol Svanøe fra Campus Vestfold, Anette Staaland og undertegnede fra Campus Porsgrunn deltok med kollegaer fra Muhimbili University i Tanzania, Makerere University i Uganda (ansett som et av de beste universitet i Afrika) og University of Malawi. Foranledningen var at vi tidligere i år fikk prosjektetableringsstøtte fra SIU (Senter for internasjonalisering av Utdanning) til å skrive en NORPART-søknad (Norsk partnerskapsprogram for globalt akademisk samarbeid). NORPART er et program som tidligere i år lyste ut 90 millioner til 5-årige prosjekter der målet er å styrke kvaliteten i høyere utdanning i Norge og utvalgte utviklingsland gjennom utdanningssamarbeid og gjensidig studentmobilitet.

workshop

Så jeg befinner meg altså på et konferansehotell i Dar Es Salaam da Dr.Rose sin uttalelse rykker meg utav tankene på mitt kommende fremlegg om muligheter og barrierer for e-læring i vår kommende søknad. Etter halvannet år som prosjektdeltaker i e@USN kan jeg litt om e-læring og hvordan pedagogisk anvendelse av digitale verktøy kan føre til økt læring hos studenter i høyere utdanning. Det er på bakgrunn av denne kompetansen at jeg er i Tanzania. Min første reise i den «globale digitale tjeneste». Før jeg dro visste jeg lite om den digitale tilstanden for høyere utdanning i Afrika. Dermed brukte jeg timevis på å få en oversikt som skulle vise seg å være vanskelig om ikke umulig. Vi snakker tross alt om et kontinent bestående av 54 stater med enorme variasjoner innen styresett, kultur, økonomi, helse, utdanning, infrastruktur etc etc. Heldigvis finnes det ulike nettsteder som University World News og ikke minst eLearning Africa som gir deg perspektiver på IKT, utdanning og utvikling i Afrika. Og hva jeg liker aller best, deres årlige rapporter om Afrikas digitale tilstand.

Dr.Rose mente altså at Afrika TRENGER e-læring. Og det kan vi finne støtte for i eLearning Africa 2015 rapporten. Her er et lite utdrag av hva redaktøren skriver innledningsvis:

kartEducation is the key to Africa’s future and, if it is to do what is expected of it, technology has to be at the heart of it….
More attention also needs to be given to the forgotten child of African education – the higher education sector…
It is time to put eLearning at the forefront of the radical change Africa needs.

Headlights fra rapporten viser til de fantastiske muligheter som e-læring kan gi i et kontinent som lider under «hjerneflukt», enorm fattigdom og der kun få % av befolkning har tilgang eller mulighet til å ta høyere utdanning. Men like sentralt i rapporten er de store utfordringer og barrierer som utdanningsinstitusjonene står ovenfor for å kunne ta i bruk e-læring.

Utfordringer ved e-læring
Så hva er de største utfordringer man kan støte på ved anvendelse av e-læring i vårt NORPART- prosjekt sammen med Uganda, Tanzania og Malawi?

  1. Internettilgang – ifølge International Telecommunication Union er det kun 16% av befolkningen i Afrikanske land sør for Sahara som har daglig nettilgang, og kun 7% har tilgang til dette i sine private hjem.
  2. Foreløpig er det mange universiteter sør for Sahara som henger etter i infrastrukturen av IKT. Nettilgangen er vanligvis begrenset, og når man har tilgang kan hastigheten være så lav at det blir vanskelig å se videoer online.
  3. Ofte er det mangel på datautstyr og programvare, energiforsyning er upålitelig, informasjonen er dårlig sikret, og teknisk brukerstøtte er ofte fraværende.

Lav netthastighet og utfordringer det kan medføre fikk jeg selv erfare da jeg var i Tanzania. Under mitt opphold skulle jeg gjennomføre et e-læringskurs i dykking der mye av undervisningsmaterialet var videoer. Grunnet lav netthastighet fikk jeg bare tidvis åpnet og sett disse. Heldigvis var det transcript på dem slik at jeg kunne tilegne meg læringsstoffet uten å ha fått sett videoen. Om læringsutbyttet mitt dermed ble begrenset vet jeg ikke. Det viktigste var at jeg besto kurset og kunne ta mitt dykkersertifikat 1 uke senere.

Dette er en liten men interessante erfaring, som jeg dessverre ikke tror er unik og som kan sette begrensninger for det potensiale e-læring med asynkrone online-videoer kan ha i afrikanske land. Flere hevder f.eks at MOOC`s har et enormt potensiale i Afrika fordi det kan øke tilgangen til høyere utdanning til en redusert kostnad. Mange universiteter i Afrika som det åpne universitet i Nigeria, Tanzania, Zambia og Zimbabwe praktiserer en eller annen form for online distance learning, men bare noen veldig få tilbyr rene MOOC`er. Mye av årsakene til dette er utfordringer som mangel på IKT- infrastruktur, nettilgang etc som beskrevet ovenfor (http://www.universityworldnews.com/article.php?story=20160630195218201).

Fordeler med e-læring
En fordel er altså at det kan gi gratis og/eller redusert skolepenger og dermed økt tilgang til høyere utdanning slik som MOOC`er kan tilby. Antall studenter i høyere utdanning i Tanzania er 8,2%, Uganda 5% og Malawi 2% (2012). Andre kjente fordeler er økt tilgang til utdanningsmateriell av høy kvalitet. Det gir læringsmuligheter gjennom simulering, multi-media presentasjoner sammen med verktøy gir mulighet for kommunikasjon og samarbeid på tvers av land og institusjoner. Og fleksibilitet som gjør at man kan kombinere utdanning med arbeid. Dette er særlig aktuelt i en afrikansk kontekst.

På tross av alle disse fordelene, er det altså en pedagogisk utfordring å finne løsninger som gjør e-læring praktisk mulig grunnet utfordringer med f.eks nettilgang og IKT-utstyr. E-læring trenger ikke å være synkron med live forelesninger eller samme tidsinteraksjon mellom studenter og fagpersonell. Asynkron e-læring kan være like effektivt, eller fungere enda bedre enn de mer teknologisk krevende synkrone undervisningsmetodene. Og der man velger å bruke video som læringsmateriell bør disse ha et transcript.

Mobiltelefon
En annen og svært interessant teknisk løsning kan være anvendelse av mobiltelefoner. I Afrika ser man nå en «mobiltelefonbooming». Så mye som en billion mobilforbindelser, og over 155 millioner smarttelefon forsendelser i 2015 gjør Afrika til det nest største markedet for salg av mobiltelefoner etter Kina. Dette skaper mange og nye muligheter for undervisningsmetoder, læringsaktiviteter og kunnskapsdeling som bør utnyttes.

NORPART-family
noen-av-deltakerne-pa-workshopen
Det finnes altså klare fordeler og mulige løsninger for anvendelse av e-læring i vårt samarbeidsprosjekt. Veien og tiden vil vise om vi får innvilget vår søknad slik at vi kan starte utdanningssamarbeid og studentmobilitet i vår nye «NORPART-family» som mine afrikanske kollegaer så herlig utrykker det.

Internasjonale samarbeidsprosjekter som vår NORPART-søknad er viktig fordi det gir en betydelig synergieffekt for utvikling av studieprogram når man deler kunnskap. Å arbeide sammen i internasjonale prosjekter fremmer også toleranse mellom mennesker fra ulike kulturer med forskjellige verdisett. Videre gir det nye og bærekraftige læringsmuligheter både for studenter og fagansatte. Anvendelse av kvalitetssikrings-system og struktur for utarbeidelse av kurs og studieprogram, gjør det mulig å bygge opp felles studietilbud med flere universitet i samarbeid som likeverdige partnere.

 

 

 

 

2 tanker om “E-læring i Afrika

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *