Skap mer levende forelesninger med Kahoot

Student-respons-systemet Kahoot er utrolig spennende for forelesere som vil sprite opp forelesningene litt. Det er gratis og enkelt å ta i bruk. Kahoot er utviklet ved NTNU i Trondheim og har blitt internasjonalt anerkjent på kort tid. Professoren som står bak vant Årets teknologibragd.

kahoot

Kahoot handler om å skape læring ved å stille spørsmål, og fange opp svarene på mentometer-knappvis.

Kahoot er en digital versjon av mentometerknappene fra underholdningsprogrammer på TV inn i forelesningssaler og klasserom. Mange synes Kahoot er genialt i undervisningssammenheng, men før vi reflekterer om hvorfor tar vi en kort forklaring til hvordan Kahoot fungerer:

  1. Du som lærer må ha forberedt en quiz eller en undersøkelse i forkant. Det er raskt å lage konto på https://getkahoot.com/ og det tar noen bare noen minutter å lage en «Kahoot», også første gang du prøver. Systemet er brukervennlig.
  2. I klasserommet viser du Kahoot-websiden på storskjerm.
  3. Studentene åpner Kahoot-nettsiden https://kahoot.it/ med enten mobilen, nettbrettet eller datamaskinen sin.
  4. På storskjermen står det en kode som studentene må skrive inn, og dermed kommer de inn på riktig quiz/undersøkelse.
  5. Når alle har skrevet koden, kan du som lærer klikke på «Start now» og da starter det hele. Første spørsmål vises, og studentene må velge et svaralternativ (på sin mobil/nettbrett/PC). Når alle har svart (eller når tiden går ut) vises en oppsummering av hvor mange som svarte hva.
  6. Slik gjentas det for hvert spørsmål. Du som lærer avgjør når neste spørsmål skal vises.

Hvorfor er Kahoot så genialt?

Her er noen Kahoot-undersøkelser som er forberedt i forkant.

Her er noen Kahoot-undersøkelser som er forberedt i forkant. Læreren klikker Play på en av dem for å sette i gang.

Det er isolert sett ingenting i veien med en tradisjonell forelesning. Foreleseren har som regel god kunnskap om temaet, og har ofte en god presentasjon som har faglig mye interessant innhold. For de som følger med. Problemet med forelesningsformen er at mange studenter ikke følger med. Mange føler forelesningen som en passiv formidlingsøkt, og sliter med å bli motivert til å reflektere og prosessere det som gjennomgås aktivt. Dermed reduseres læringseffekten. Unntak fins selvsagt – sprudlende forelesere, faglig veldig interessante temaer, supermotiverte studenter, … Men jevnt over vil mange synes at 2 x 45 minutter med Powerpoint er vel langtekkelig.

Din Kahoot-sesjon får en unik pinkode som deltakerne må taste inn for å bli med. Til nå har en deltaker (studsvend) logget inn. Når alle er inne, klikkes Start now.

Din Kahoot-sesjon får en unik pinkode som deltakerne må taste inn for å bli med. Til nå har tre deltakere (Lise, Petter og studsvend) logget inn. Når læreren ser at alle er inne er det bare å sette i gang med Start now.

En vits kan løse opp stemningen, og skape faglig interesse noen minutter. Men det vi egentlig trenger å gjøre, er å hjelpe studentene til å finne fram sin egen, indre motivasjon. Vi må stimulere deres nysgjerrighet, og hjelpe dem til å få knagger å feste stoffet som gjennomgås på.

En student går til http://kahoot.it via enten mobil, nettbrett eller datamaskin. Det eneste som trengs er pinkoden.

En student går til http://kahoot.it via enten mobil, nettbrett eller datamaskin. Det eneste som trengs av «innlogging» er pinkoden, og den står på storskjermen (lærers maskin).

En god foreleser stiller spørsmål underveis og utfordrer studentene til å reflektere, tenke, kverne, skrive, drøfte med sidemannen og liknende. Kahoot er et verktøy som læreren kan bruke på flere måter. Her er noen argumenter, potensielle effekter og idéer til hva Kahoot kan brukes til:

  • En Kahoot-quiz eller undersøkelse fungerer som et morsomt/friskt innslag, og gir om ikke annet en liten mental pause i forelesningen.
  • Gjennom spørsmål må studentene ta stilling til noe faglig, for eksempel en påstand eller et spørsmål med en fasit.
  • Det er motiverende å se hva andre har svart opp mot sitt eget svar. Etter å ha svart, blir en automatisk nysgjerrig mens en venter på oppsummeringen. Nysgjerrighet pirrer læring, og her har læreren en gylden mulighet til å bruke denne nysgjerrighetsstemningen…
  • … Når resultatene for et spørsmål vises, kan læreren ta utgangspunkt i svarene og for eksempel utdype det resultatet viser, stille flere spørsmål muntlig, forklare trenden eller diskutere med studentene hvorfor de har svart slik de har gjort.
  • Læreren kan også utfordre studentene til å ta slike diskusjoner i små eller større grupper. Dermed fungerer spørsmålet bare som en katalysator til det som er mye viktigere, nemlig refleksjon og diskusjon.
  • Eller kanskje det passer bedre med en individuell skriftlig refleksjon der alle får noen minutter til å oppsummere det de nettopp har sett av resultat opp mot det som foreleseren har gjennomgått det siste kvarteret.
Førstes spørsmål. Merk at det er tidsbegrensning på dette spørsmålet. Klokka til venstre tikker nedover (17 sekunder igjen). Det er også mulig å sprite opp Kahoot ved å legge inn passende bilder, som for eksempel "julegaven" i midten.

Førstes spørsmål. Merk at det er tidsbegrensning på dette spørsmålet. Klokka til venstre tikker nedover (17 sekunder igjen). Det er også mulig å sprite opp Kahoot ved å legge inn passende bilder, som for eksempel «julegaven» i midten.

Fantasien setter grenser, men det er liten tvil om at Kahoot som verktøy kan bidra til å pirre nygsjerrigheten til studentene. Still et spørsmål, oppsummer svarene og la resultatene være utgangspunkt for videre læringsaktiviteter der og da. Du trenger egentlig ikke Kahoot for å lykkes med dette, men verktøy som Kahoot gjør slike læringsaktiviteter mer morsomme for både lærer og studenter, og i tillegg (noe en ikke skal undervurdere) så fungerer Kahoot som en strukturert måte å sikre at slike mikro-læringsaktiviteter kan gjennomføre raskt og effektivt.

Når tiden er ute, vises svarene. Læreren har nå mange potensielle pedagogiske mikro-læringsaktiviteter basert på svarene.

Når tiden er ute, vises svarene. Læreren har nå mange potensielle pedagogiske mikro-læringsaktiviteter basert på svarene.

Det jeg liker med Kahoot, er at teknologien er enkel, det ser flott ut og har en morsom side, og i tillegg er dette en type verktøy som så åpenbart legger opp til pedagogisk bruk. Jeg har brukt Kahoot flere ganger i det siste. Det fungerer også utmerket i foredrag (på konferanser/seminarer). Som med alle andre verktøy kan det derimot fort bli ensformig og kjedelig om bruken overdrives. Det er derfor en kunst å bruke Kahoot på riktig sted og til riktig tid.

Kahoot tas opp selvsagt opp i kurset vi holder om «Hvordan skape god læring i forelesninger«.

Har du erfaring med Kahoot eller andre student-respons-systemer? Ser du noen fordeler og potensielle gevinsger som jeg ikke har listet opp?

En tanke om “Skap mer levende forelesninger med Kahoot

  1. Solvor

    Kan dette brukes direkte i Nefsis, eller må jeg be alle studentene logge seg inn på en ny side?

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *